«Fire ungdommer involvert, tre er hardt skadd. Kjør til stedet.»

Tirsdag kveld inviterte Selbu kommune til et – bokstavelig talt – livsviktig folkemøte. Temaet var høyaktuelt, og budskapet fra politiet, helse, Statens vegvesen og Trygg Trafikk var krystallklart: Ta ansvar før blålysene må slås på.

Trafikksikkerhet skapes ikke på rådhuset

At Selbu kommune i 2024 ble kåret til en trafikksikker kommune, er en milepæl å være stolt av. Men som ordfører Lars Sletne (Ap) presiserte i sin innledning, er ikke trafikksikkerhet noe som skapes på rådhuset. 

– Trafikksikkerhet er et resultat av bevissthet, gode holdninger og et fellesskap som tar ansvar. Som kommune har vi ansvar for å legge til rette for gode løsninger, trygge skoleveier, god belysning, tydelig skilting og samarbeid med skole, lag og foreninger, sa Sletne, og fortsatte: 

– Men vi kommer ikke i mål uten dere som sitter her nå.

Ordføreren påpekte at ulykker sjelden skyldes dårlig vær eller elendige veier. De skyldes ofte menneskelige vurderinger. Fart, rus, uoppmerksomhet og mobilbruk.

– Trafikksikkerheten skapes ikke på rådhuset. Den skapes i hverdagen, i bilene, på syklene, og ikke minst rundt middagsbordet når vi snakker med ungene våre om hvordan vi oppfører oss i trafikken, understreket ordføreren.

Det fryktede blåteppet

Paramedisiner Ivar Halseth fra ambulansetjenesten ved St. Olavs hospital tok forsamlingen med inn i skadestedets brutale realitet. Han sparte ikke på kruttet da han forklarte hva som møter helsepersonell etter alvorlige trafikkulykker. 

Han viste bilder fra skadesteder, og snakket om inntrykkene et kamera aldri kan fange – luktene og lydene fra mennesker i dyp nød.

Men aller sterkest inntrykk gjorde kanskje beskrivelsen av når håpet er ute. På et av bildene vistes et blått teppe som lå over en forulykket person i en bil. 

– For å være helt ærlig, syns jeg det er ordentlig tragisk. Samtidig en viss form for lettelse. I slike tilfeller vet jeg at jeg ikke får reversert skadene. Det er gjort uopprettelig skader som ikke er forenelige med liv, fortalte Halseth åpenhjertig.

Han tok også turen innom biologiens verden; frontallappen til ungdommer er ikke ferdig utviklet. De mangler rett og slett den fulle evnen til å gjøre rasjonelle konsekvensanalyser når adrenalinet pumper. Når dette kombineres med en elsparkesykkel han nylig møtte i Trondheim – som kunne gå i 85 km/t – eller ATV-er dimensjonert for langt lavere hastigheter, er det fort en oppskrift på katastrofe.

– Men uansett hva årsaken til ulykken er; ring nødnummeret, var Halseths tydelig formaning. 

Trimming og triksing med fartssperrer

Roar Susegg i Statens vegvesen tok for seg den tekniske problematikken ved at ungdom trimmer kjøretøyene sine, og hvor lett de slipper unna med det hvis foreldrene lukker øynene. Vegvesenet kunne fortelle om et eksplosivt marked for ulovlige modifikasjoner på ATV-er, UTV-er og el-sparkesykler.

Ungdommene er også kreative. De bruker apper for å skjule trimming når de blir stoppet i kontroll, de installerer skjulte brytere, og napper ut hastighetsgivere.

Vegvesenet hadde noen klare oppfordringer til foreldre:

• Sjekk utstyret: Går elsparkesykkelen fortere enn 20 km/t hvis du løfter hjulet og gir gass? Finner du deler, f. eks. ledninger, som ikke hører hjemme på kjøretøyet?

• Ta kontroll på høyhastighetsnøkkelen: Noen ATV-er leveres med en nøkkel som opphever fartssperren. Hvis ungdommen har denne på nøkkelknippet sitt, har du som forelder tatt et livsfarlig valg.

• Kjøp en tøff hjelm som ungdommen faktisk vil bruke. – I den store sammenhengen er det en billig forsikring, sa Susegg. 

Politiet: – Vi vil slippe å banke på døra deres

Representantene fra Utrykningspolitiet (UP) uttrykte takknemlighet for det gode oppmøtet i Tælet denne kvelden. 

– Tusen hjertelig takk for at dere møtte opp her. Det forteller meg at dette er en bygd som bryr seg om ungene sine. 

De understreket at politiets tilstedeværelse i Selbu ikke handler om å straffe flest mulig, men om å forebygge ulykker.

– Når politiet er i Selbu, er det noen som får et stikk i hjertet av å se oss. Men vær klar over at vi ikke er her fordi vi ønsker å ta ungdommene, sa distriktsleder Anders Sjøtrø. 

Han løftet frem en tung ulykkesstatistikk, som blant annet viser at menn utgjør 75 prosent av de drepte i trafikken. Sjåfører under 18 år utgjør kun 0,3 prosent av trafikantene, men er massivt overrepresentert i alvorlige ulykker.

– Et veldig godt trafikksikkerhetstiltak er faktisk å la damer kjøre, sa assisterende distriktsleder Svein Erik Gjølmesli, før Sjøtrø var kjapp i replikken:

– Eller kjør som en dame, sa han til latter fra salen. 

Mindre oppmerksomme

Nord universitet har nylig forsket på unge sjåførers øyebevegelser og atferd i trafikken. Konklusjonen er at ungdommene ofte har enorm tro på egne tekniske ferdigheter – de kan kjøre på bakhjulet og drifte – men de mangler blikket for risiko. De fikserer blikket på feil sted, tar ikke ut marginer, og mangler erfaringen til å forutse hva andre trafikanter vil gjøre.

Det kan få konsekvenser. 

– Det verste vi gjør i politiet, det vi husker resten av livet, er å levere dødsbudskap. Vi vil ikke hjem til dere med en slik beskjed, sa Gjølmesli. 

Han snakket også litt om holdningene rundt politiets tilstedeværelse i Selbu. Gjølmesli påpekte at han har sett en positiv endring de siste årene. 

– Tidligere var det veldig vanlig at det ble meldt på Facebook når politiet var på vei til Selbu. Jeg mener å ha observert en holdningsendring i det siste. Etter hvert begynte folk å ta til motmæle ved å påpeke at det er problematisk å varsle rusføreren om at det er kontroll. Debatten som har vært, var helt nødvendig, mener Gjølmesli. 

Høye bøter og gjeld

For de som tror at konsekvensene av ulovlig kjøring begrenser seg til en liten korreks og et klapp på skuldra, hadde politiadvokat Anne Haave (for øvrig selbygg) en brutal realitetsorientering.

Konsekvenser ved å kjøre en trimmet ATV eller UTV: 

Ved første gangs overtredelse:

• Anmeldelse for overtredelse av vegtrafikkloven § 23, som krever at fører plikter å sørge for at kjøretøyet er i forsvarlig forskriftsmessig stand.

• Hvis kjøretøyet kan demonteres på stedet tas det beslag i "speed hiller" etc. slik at en kan kjøre videre i lovlig stand.

• Hvis kjøretøyet ikke kan demonteres skal det avskiltes, gis bruksforbud og mangellapp til biltilsynet.

Ved andre gangs overtredelse:

• Samme som ved første gangs overtredelse, samt beslag av førerkort og tap av førerretten i minst 3 måneder.

Konsekvenser ved å kjøre en trimmet eller for stor elsparkesykkel: 

• Det skal kun være en person per elsparkesykkel. Ved to eller flere på en elsparkesykkel ilegges det gebyr på 3.000,- kroner.

• Det er krav om forsikring på elsparkesykkel. Manglende forsikring kan medføre regress fra Trafikkforsikringsforeningen ved forårsakelse av alvorlige ulykker.

Reaksjoner ved ulovlig bruk:

• Anmeldelse for overtredelse av vegtrafikkloven § 23, som krever at fører plikter å sørge for at kjøretøyet er i forsvarlig forskriftsmessig stand.

• Bot
   – Promille mellom 0,21 og 2,00 medfører forelegg på bot på mellom 5.150,- og 25.000,- kroner.

  – Høyere hastighet enn 20 km/t medfører forelegg på bot på 6.000,- for personer over 18 år, og 3.000,- kroner for personer under 18 år.

• Inndragning av elsparkesykkelen

  – Elsparkesykkelen anses å ha vært brukt ved en straffbar handling, og kan følgelig inndras.

  – Inndragning kan også foretas overfor ungdommer under 15 år.

Målet er null

Det var representanten fra Trygg Trafikk, Arild Bakken, som fikk sette det endelige punktumet for møtet. Han spilte av en video som formidlet et sterkt budskap. 

I videoen blir en kvinne fortalt at det årlig dør over hundre mennesker i trafikken i Norge, og intervjueren spør henne om hva hun mener er et akseptabelt tall som vi kan leve med. Kvinnen tenker seg om og svarer «30».

Kort tid etter kommer 30 personer gående inn i gymsalen hvor de står. Kvinnen blir tydelig rørt og begynner å gråte når hun innser at de 30 personene er familie, venner og bekjente. Intervjueren spør henne deretter på nytt: "Hvilket tall mener du vi kan leve med nå?", hvorpå hun umiddelbart svarer «null».

Videoen er et virkemiddel for å fremme nullvisjonen – målet om at ingen skal bli drept eller hardt skadd i trafikken, med det viktige hovedbudskapet om at alle liv som går tapt er noen som er elsket og som vil bli dypt savnet.

Se klippet her: 

Gruppeoppgaver på klasserommet

Etter møteslutt var det et eget opplegg på klasserommene for 9. trinn. Politiet hadde  forberedt noen spørsmål i forkant, som elevene skulle drøfte seg imellom. Spørsmålene handlet blant annet om ansvar, risiko og atferd i trafikk. 

– Viktig påminnelse

Samtidig som elevene gjennomførte dette gruppearbeidet, tok Selbyggen en prat med noen foreldre. 

– Jeg tenker at det er et kjempeviktig tema, og at det er bra at så mange møtte opp. Vi har alle et ansvar, sier Tina Mjåland Mathisen. 

Lise Aunehaugen er enig. 

– Dette var lærerikt og en viktig påminnelse om det ansvaret vi har for ungene våre som snart skal ut og kjøre. Det er vi som er rollemodeller for ungene, sier Aunehaugen. 

Odd Inge Lundemo mener det er gjennom holdningsskapende arbeid at forebygginga skjer. 

– Det har jo eksplodert med kjøretøy de siste årene, både med UTV-er og ATV-er, sier Lundemo. 

Morten Mosleth følger opp: 

– Vi får ikke til å følge med på alt ungene gjør, men vi kan komme med formaninger om hvordan ting skal være. Vi kan også gjøre egne undersøkelser, blant annet ved å gå over kjøretøyene. Ungdommene vet jo hva de skal gjøre for å få kjøretøyene til å gå fortere, og det kommer stadig noe nytt. 

Mjåland Mathisen sier det er viktig som foreldre og medtrafikanter å tørre å si ifra. 

– Vi vet jo gjerne hvem som kjører ulovlig. Da må vi tørre å være den voksne som ringer hjem til vedkommendes foreldre. 

Foreldrene Selbyggen snakker med har ungdommer som er i gang med øvelseskjøring, og som om kort tid kan bli sjåfører. I denne forbindelse kommer vi inn på et tema både politiet og Trygg Trafikk var inne på. 

– Der er oppsiktsvekkende at det er så mange unge under 18 som er involvert i ulykker. Vi vet jo også at de fleste er gutter, sier Lundemo. 

Ofte kan det være et resultat av gruppepress, mener de. 

– Hvis de blir mange som driver med dette, er det verre å stå imot, sier Mosleth før Mjåland Mathisen følger opp: 

– Det er kanskje et mer effektivt virkemiddel at jentene sier at de ikke synes det er kult med ulovlig kjøring, enn at mor og far sier det. 

Overrasket over straffenivå

På vei ut av Tælet møter vi Aslak Nissestad Unsgård og Odin Furan. De har begge planer om å ta traktorlappen, for å kunne kjøre ATV og traktor. 

– Hva synes dere om dette trafikkmøtet? 

– Det var lærerikt, sier Furan. 

– Var det noe som overrasket dere? 

– At det er enklere å få straff enn jeg trodde. Og at straffen er større, sier Unsgård. 

– Tror dere dette møtet kan føre til noe positivt? 

– Det var mange foreldre som var her, som sikkert kommer til å snakke med ungdommene sine om dette temaet. Så ja, det tror jeg, sier Furan.  

Selbu var pilot-kommune

Møtet i Tælet kultursal var en pilot, og senere i vår skal et tilsvarende møte gjennomføres i Steinkjer.

Men for familiene i Selbu starter den viktigste jobben nå: I garasjen når ATV-en skal sjekkes, i entreen før el-sparkesykkelen tas ut, og rundt middagsbordet når grenser skal settes. Er vi klare når ungdommen får motor?