Helse- og omsorgsplan 2020-2028 vedtatt med begeistring

Konkret, lettfattelig og et eksempel til etterfølgelse for alt planarbeid i kommunen. Dette var noen av lovordene som falt da et enstemmig kommunestyre i Selbu vedtok ny Helse -og omsorgsplan sist mandag.

Ikke minst er ordfører Ole Morten Balstad imponert over det store og viktige arbeidet som er nedlagt i planen.

-Selbu har fått en helse- og omsorgsplan som er eksepsjonelt god både på innhold og utforming og som vil bli en mal for fremtidig planarbeid i kommunen. Som arbeidsverktøy og styringsdokument for de som arbeider i sektoren er den oversiktlig og enkel å forstå. Samtidig er det mye i denne planen som folk flest kan ha nytte og interesse av. Vi har nok av eksempler på at store og omfattende planer bare blir liggende og støve ned i ei skuffe. Den nye Helse -og omsorgsplanen for Selbu vil definitivt ikke komme til å gjøre det, sier Balstad i en kommentar til Selbyggen.

Lengre tid enn forutsatt  

Sektorleder Ragnhild Wesche Kvål setter stor pris på den politiske oppslutningen om planen.

-Det er politikerne som gir oss styringssignalene og fatter vedtakene.  At de ser nytte- og bruksverdien er i siste instans avgjørende for at målene i planen skal kunne oppfylles og slik komme Selbus befolkning til gode. Vi ønsker å levere tjenester av god kvalitet til våre innbyggere, og det krever at vi er i stadig læring og utvikling, sier Wesche Kvål som forteller at planarbeidet har strukket seg over nesten tre år.

-På grunn av flere sammenfallende prosjekt som bygging av nytt sykehjem og SIO-prosjektet har planarbeidet tatt lengre tid enn forutsett. Dette i seg selv har gitt merarbeid. Selv om funn fra det store utredningsarbeidet som ble gjort i PLO-prosjektet i 2015 i det store og hele fortsatt er gyldige, har det vært nødvendig å oppdatere data. Nye stortingsmeldinger og nasjonale planer har også kommet til i løpet av prosessen, og forskning, utvikling og innovasjon gir ny kunnskap og nye metoder. Helse- og omsorgstjenestene i Selbu må tilpasse seg dette og være oppdaterte, sier Wesche Kvål.  

Hovedmål  

Planens første del presenterer og analyser utfordringsbildet innenfor helse- og omsorgsfeltet med hensyn til blant annet demografi, folkehelse, kvalitet, effektivitet, økonomi og oppgaveforskyvning. Slik det ordrett er uttrykt i planen er hovedmålet at «helse- og omsorgstjenesten skal bidra til helsefremming og sykdomsforebygging hos befolkningen i Selbu kommune. Innbyggerne skal ved hjelp av egne ressurser og nødvendig bistand oppleve livskvalitet, mestring og egenverd i møtet med sykdom og funksjonsnedsettelse».

-Innovasjon og utvikling er viktige tema i planen, og for å møte framtidas utfordringer er det nødvendig med større fokus på forebyggende og helsefremmende arbeid, sier Wesche Kvål.

Bratt eldrekurve

En klar trend i hele Norge er at det jevnt over fødes færre barn og at det blir flere eldre. Dette gjelder i høy grad også Selbu, opplyser sektorsjefen.

-Befolkningsprognosen som vi fikk i fjor er allerede utdatert, og den nye analysen vi mottok i år viser at det de neste tiårene blir enda flere eldre i Selbu enn tidligere antatt. Ifølge Statistisk Sentralbyrå vil antall eldre over 80 år øke fra 275 i 2020 til nesten 500 i 2040. Når vi samtidig vet at andelen med demens og annen sykdom øker kraftig i tråd med økende alder, er det klart at helse- og omsorgstjenesten generelt står overfor store utfordringer. Det vi må håpe på er at forebyggende arbeid, ny vitenskap og teknologi gir oss større muligheter til å takle utfordringene. Med det nye sykehjemmet og det nye Nestatunet, og all den nye teknologien vi kommer til å ta i bruk der, skal vi bygningsmessig være godt rustet, sier Wesche Kvål.

Navneendring

Med den nye planen endrer sektor Helse og Sosial navn til sektor Helse og Omsorg. Dette først og fremst fordi sosiale tjenester innenfor NAV -området i dag er delegert til NAV Værnesregionen og ikke lenger under sektoren og organisatorisk under sektorsjefen, opplyser Wesche Kvaal.

-NAV er i flere sammenhenger en viktig samarbeidspartner for oss. Men uavhengig av fremtidig organisering på dette feltet, vil omsorgstjenestene utgjøre en større del av arbeidet i sektoren, og det er derfor naturlig at omsorgsbegrepet inngår i sektorens betegnelse. Helsebegrepet er mer positivt ladet og mer knyttet til livskvalitet og mestring enn omsorgsbegrepet tradisjonelt har vært. På den måten blir det å beholde «helse» i navnet viktig for at sektorens navn skal gjenspeile målsettingen gitt i Helse- og omsorgsplanen 2020 -2028, sier Wesche Kvaal som også mener det er riktig at planen har en gyldighet på minst åtte år.

-Med bakgrunn i utviklingshastigheten var det litt vanskelig å fastsette tidsperspektivet på planen. Men med tanke på ressursbruken som et slikt arbeid krever, og at sektoren i likhet med resten av kommunen har lite ressurser å avse til planarbeid, mener jeg dette var en rett vurdering, avslutter sektorsjef for nå Helse- og Omsorg, Ragnhild Wesche Kvål.