Har ikke fått møtt mamma på 8 måneder!

Svensk-selbyggen Per Johnny Norlén er en habil felespiller. Han spiller i Selbu Felebyggerlag og har vært med i Arnsteins siden 1983. Grunnet koronakrisen har han ikke fått besøkt mora si i Jämtland på over 8 måneder!

– Mamma har hatt slag og mistet språket. Siste gang jeg traff henne var rett før jul, sier Per Johnny Norlén, som siden 2016 har hatt bosted Selbustrand. Planen var å ta en tur til Sverige til påske.

– Ja, vi pleier å besøke mor i alle fall til jul, påske og sommer, også litt innimellom. Men slik ble det ikke i år. Jeg tar ikke sjansen med smitte eller å bli satt i karantene. Jeg hadde håpet at det skulle åpne den 15. august.

Fra vennskapskommunen

Per Johnny Norlén er født og oppvokst i Oviken, stedet midt mellom by, fjell og sjø, som ligger i Berg kommune i Jämtland. I vennskapskommunen til Selbu vokste han opp på gård sammen med tre brødre, mor og far. Per Johnny er den eneste av brødrene som har flyttet fra Sverige. Den eldste av de yngre brødrene tok over gården og bor bare 500 meter fra mora.

– Vi kaller mamma for Mor Berith når hun ikke hører oss. Hun har alltid vært et arbeidsjern, helt til hun fikk slag for 18 år siden. Da mistet hun taleevnen, men hun er like klar i toppen og følger med på alt. Hun sitter nå i rullestol, sier Norlén.

Mor Berith passer på

Fra Selbu tar det bare tre timer å kjøre til Oviken. Her har han i dag ei hytte ikke langt fra barndomshjemmet. Det samme har brødrene som har flyttet fra hjemplassen. Alle har fått fradelt eiendom fra gården.

– Her møtes vi hyppig. Vi pleier alle å sitte rundt bålet som vi fyrer opp på hyttetunet, og vi henter mamma så hun er med oss på dagtid. Selv om hun nå har nådd en alder på 88 år, skal alt likevel være som før. Hun serverer sju slag kaker hver gang vi kommer, og så sitter hun og passer på at alle tar av alle sju sortene, forteller Norlén.

Telefonsamtaler uten språk

Slik situasjonen er i dag, kan det bli lenge til han får besøkt Mor Berith og brødrene hjemme i Sverige.

– Hvordan føles det å ikke få møte mora di?

– Det er veldig rart. Vi prøver å snakke på telefon, men hun har jo ikke ord. Men hun bruker lyder som oi, oi, oi og toneleiet for å uttrykke seg. Skype har hun ikke noe forhold til, kun telefon med nummerskive. Mor Berith har hjemmesykepleie fire ganger om dagen, og de sier at hun er ved godt mot og har godt humør, forteller han.

Bröderna Norlén med Farsan

Gjennom hele livet har Per Johnny holdt på med musikk. Av fire brødre er tre musikere. Fjerde bror er mer interessert i fotball.

– På 70-tallet hadde vi familieorkester. Vi kalte oss Bröderna Norlén med Farsan. Jeg var vel med fra 72-79. Når en av oss sluttet fordi vi flyttet så kom det alltid inn en annen. Til slutt var det bare farsan og tre «ukjente» som spilte i bandet, som fortsatt gikk under det samme navnet, forteller Per Johnny med et lurt smil om munnen.

Faren døde ganske tidlig, og da var det slutt på gårdsdriften. Norlén forteller at mora prøvde seg en stund, men måtte avvikle etter 2-3 år, for hun kjørte hverken traktor eller bil.

Fast medlem av Arnsteins

En plass på Musikkonservatoriet i Trondheim er det som gjorde trønder av Norlén.

– Da var jeg i voksen alder. I militæret ble jeg utsatt for en ulykke med en panservogn og fingeren ble klemt flat som en pannekake. Først etter fire år kom følelsen tilbake i fingeren, og det var da jeg startet på konservatoriet med fele som hovedinstrument, sier han.

Etter endt studium begynte han som lærer på musikkskolen i Malvik, deretter musikklærer i flere nærliggende kommuner i tillegg.

– Og så var jeg med i Arnsteins. Jeg kom inn i bandet som femtemann i 1983, og det ble mye turnering. Egentlig ga vi oss i 2000 men vi holder da fortsatt litt på, forteller Norlén.

I Arnsteins spilte han fele, perkusjon, bass, vokal og arrangerte musikkstykker.

Verdensutstilling og Karibia

Arnsteins etablerte seg raskt som et av landets mest populære dansebandorkester, og de turnerte land og strand i Norge. Så la de utlandet for sine føtter. De spilte blant annet på Verdensutstillingen i Vancouver i 1986 og de spilte på den norske paviljongen på Epcot-senteret i Disneyworld i Florida.

– Vi var også det første norske gammeldansorkesteret som spilte på cruise i Karibia. Vi spilte også på øyene der cruiseskipet la til kais, og på St. Thomas spilte vi med et lokalt orkester. Vi hadde alltid med oss norske dansere i bunad. Det var varmt! Bunadene tørka aldri på denne turen. Det var 40 grader i skyggen, humrer musikeren.

– Men så har jeg også veldig gode minner fra Årsøya og gammeldansfestivalen, det er det også viktig at du skriver, legger han til.

Hobbymusiker med hjemmekontor

Per Johnny flyttet til Selbu med samboer Gunn Kari fra Vingelen i 2013. Først bodde de i Innbygda, og i 2016 flyttet de til Selbustrand der de bor i dag.

– Det ble Selbu da beliggenheten er omtrent like langt i kjøretid fra våre hjemplasser og det er et musikkmiljø i Selbu, med mange gamle kjente, forteller Per Johnny, som har tre barn og ett barnebarn. I tillegg er han bonusbestefar til fem.

Det er lenge siden han sluttet å være musiker på heltid.

– Jeg fant fort ut at det var for slitsomt. Som musikklærer jobbet jeg 29 timer i uka på 7 skoler fordelt på 2 kommuner. Alt var på kveldstid. Omtrent hver eneste helg gikk også med til konserter og turné. Det gikk utover familielivet, og jeg så at jeg måtte få meg en jobb på dagtid. Da begynte jeg som agentur for Søve, der jeg jobber med kontrakter og montering av lekeapparat og parkutstyr, forteller han.

Og i Søve er han fortsatt. Det blir en del reisevirksomhet gjennom jobben, men vanligvis er han på hjemmekontoret på Selbustrand. Mye av fritiden brukes på musikk, for fela kan han ikke legge fra seg.

– Jeg tror jeg trives best som hobbymusiker enn som profesjonell. Da slipper jeg presset med å skulle yte hele tiden, sier musikeren som også beskriver seg selv som amatøren i familien. Det er de to andre brødrene Norlén som er de profesjonelle musikerne.

Comeback og spilleoppdrag

I dag spiller Norlén jevnlig med Selbu Felebyggerlag. Han tar på seg oppdrag, og for bare noen uker siden spilte felebyggerlaget på boklanseringen av den nye strikkeboka til Anne Bårdsgård.

Han røper at han også fortsatt er med i Arnsteins, selv om bandet egentlig ble oppløst for 20 år siden. I sommer skulle bandet gjenoppstå på Dansefestivalen i Sel etter mange ønsker fra publikum, men festivalen ble avlyst slik som mange andre.

– Men vi spiller da fortsatt. Jeg ble invitert av Arnstein til å spille på et dobbelt gullbryllup og 70-årsfeiring i Mogrenda på Selbustrand. Neste planlagte oppdrag er Trollspill over nyttår, og så håper vi at det blir festival i Sel til neste sommer, avslutter Norlén.