Har åpnet dørene på Brekka igjen:
– Folk er så glade for å komme hit

På Brekka i Tydal er sommeren i gang. Tunet er fylt med dyr, hjemmebakst og aktivitet, og ildsjelene bak drifta håper på godt besøk gjennom sesongen.

For mange barnefamilier har Brekka blitt et fast sommerinnslag. Her kan barna møte dyr på nært hold, ri, leke og utforske tunet, mens de voksne kan slå seg ned med kaffe og noe attåt.

Bak tilbudet står Lars og Ingunn Græsli, som i mange år har brukt sommeren på å holde liv i bygdetunet.

– Det beste er å treffe så mye fine folk. Det er så mange trivelige folk. De er positive, og de er glade for å komme hit. Det gir så mye, sier Ingunn.

Hun legger ikke skjul på at drifta krever mye arbeid. Likevel er det nettopp responsen fra de besøkende som gjør at de fortsetter.

– Det er jo det som driver oss, kan du si. Vi har sagt at vi tar ett år av gangen, men så ser vi hvor glade folk er når vi åpner. Da tenker vi at vi ikke kan slutte, sier hun.

Brekka har lange tradisjoner som besøkssted. Ifølge Lars og Ingunn har de holdt på med drifta i 20 år.

Hjemmelagde kanelsnurrer er populært

I løpet av en vanlig sommer går det også med store mengder hjemmebakst. Ingunn forteller at hun gjerne baker fire–fem brett med kanelboller om dagen.

– I fjor solgte vi rundt 1300 boller, sier hun.

Noen kommer også innom bare for å kjøpe med seg bakst, forteller Ingunn.

En viktig del av drifta er ungdommene som hjelper til gjennom sommeren. Barnebarna har vært mye brukt opp gjennom årene, men etter hvert har flere fått andre ting å gjøre.

– Vi har brukt veldig mye barnebarn, men vi har nesten brukt dem opp, sier Lars og ler.

Et av barnebarna som kjenner Brekka godt, er Julie Halseth. Hun har jobbet der siden hun var rundt tolv år gammel, og anslår at hun har hatt sju–åtte somre på bygdetunet.

– Jeg synes det er en veldig behagelig jobb. Nå kan jeg alt inn og ut, og vet hva som skal gjøres. Det er veldig trivelig, både med dyr og folk, sier Julie.

Til høsten skal hun etter planen flytte til Bø i Telemark for å studere. Dermed kan dette bli den siste sommeren hennes som fast sommervikar på Brekka, selv om familien håper hun finner veien tilbake.

For Lars og Ingunn handler Brekka om mer enn å holde åpent noen sommeruker. Det er blitt en livsstil. De sørger for dyr, tilrettelegging, praktisk arbeid og alt som må være på plass for at tunet skal fungere.

Samtidig erkjenner de at det hadde vært godt å få flere med på laget.

– Vi kunne gjerne bidratt med dyr, tilrettelegging og alt rundt, hvis noen andre kunne vært med og drevet det fysisk om sommeren, sier Lars.

Foreløpig er det likevel Lars, Ingunn, Julie og sommervikarene som tar imot gjestene på Brekka.

Og håpet for sommeren er enkelt:

– Vi håper det kommer mye folk. Det er så trivelig når tunet fylles med besøkende, sier Ingunn.