Et praktverk om håndverkstradisjoner – også fra Neadalen

Når samleren og historikeren Jon Suul nå presenterer sitt praktverk med tittelen «Handverk i det Nordenfjeldske», er det et resultat av 36 års systematisk samlerarbeid. I alt vil verket inneholde 14 omfangsrike bind der han tar for seg håndverkstradisjonene fra Midt-Norge og nordover til Finnmark.

Med det har det nordenfjeldske Norge fått en unik dokumentasjon av hvordan disse tradisjonene har utviklet seg gjennom tidene, men også en like unik beskrivelse av den påvirkning som de ulike delene av landet har hatt på disse tradisjonene, ikke minst der ferdselsårene har gått på tvers av bygder, landsdeler og landegrenser.

14 bind

Det skal altså komme hele 14 bind i løpet av få år. Boka om Namdalen er allerede kommet ut, og i disse dager er også bindet som tar for seg håndverkstradisjonene i Stjørdalen og Neadalen utkommet. Med tusenvis av bilder av tusenvis av gjenstander, og med fortellinger om håndverkerne som skapte dem, om teknikkene, og om hvilke håndverksspesialiteter som fantes i de ulike bygdesamfunnene, tegner Suul et levende bilde både av tingene, av dem som skapte dem, og av samfunnet og tiden da tingene ble skapt.

Den første boka om Namdalen omhandler hele 18 kommuner, mens boka om Stjørdalen og Neadalen kun tar for seg fire kommuner. Og ikke minst er beskrivelsene og bildene fra vårt eget nærområde i Selbu og Tydal uhyre interessante for alle som måtte ha interesse for våre egne bygders historie.

Tulipanskurd fra Selbu, åkle fra Tydal

-I alle kommuner finner vi store skatter som forteller oss samfunnets og menneskenes historie gjennom de tingene de har omgitt seg med. At mye her i bygda er knyttet til kvernfjellhistorien, er opplagt, men slett ikke bare gjennom håndverk der en bearbeidet stein til kvernsteiner. Noe av det mest karakteristiske for Selbu er den enorme mengden med ulike esker, korger, daller og lauper, der de aller fleste har tulipanskurd. Alt dette satt kvernsteinskarene i lange kvelder i kvernfjellstuene og skapte kunsthåndverk av høy kvalitet. Her fantes blant annet «smelleskje», med navn etter smellen som kom når den smalt i lås. Det var hatteesker og tørkleesker, beningskorger, men også høvrer og bogtre til hesten, grøtambere og kråskap. Og tulipanskurden går igjen på det aller meste herifra, forteller Suul.

Også en rekke arbeider fra Tydal er viet plass i boka, ikke minst Beret Hilmos Hilmo-åklær som var viden kjent. Her finner vi også skap og kister fra Tydal, og bred omtale av malerarbeidene i Tydal kirke.

Tørrmurere fra Selbu

Han kan også fortelle at det etter hvert som kvernfjelldrifta var på hell, ble det en hel del selbygger som livnærte seg som omreisende tørrmurere. De tok på seg bygningsoppgaver mange ulike steder i landet fra Trøndelag og nordover. Blant annet var det selbygger som bygde kirke i Harstad, og da de var ferdig med jobben, gikk de hele turen tilbake til heimbygda. De skulle ikke bruke opp det de hadde tjent som reisepenger. På Vega står fortsatt et stort fjøs som var bygd av en selbygg som het Kyllo. Han ble gift med ei dame fra Vega som han brakte med seg tilbake til Selbu.

Dette med tørrmuring var en spesialitet her i Selbu, og denne geskjeften var levende fra første halvdel av 1800-tallet til et godt stykke inn på 1900-tallet. Jon Suul forteller også at dette med selbyggene som dyktige tørrmurere var betydelig mer kjent utenfor bygda enn blant selbygger flest.

Viktig både lokalt og nasjonalt

Jon Suuls bok om håndverkstradisjoner er et uhyre viktig og interessant verk, ikke minst det nylig utkomne bindet som omfatter Stjørdal, Meråker, Selbu og Tydal. At hele verket, som altså er et resultat av 36 års arbeid, er viktig, også i et nasjonalt perspektiv, hersker det ingen tvil om.