Hågen, Linda og Lilja markerte 1. mai: – Vi måtte sette ut noen ekstra bord

Hågen Røkke sitter i styret for LO i Selbu og Tydal, og er en av dem som står bak årets markering av 1. mai, den internasjonale demonstrasjonsdagen for arbeiderbevegelsen. Han er fornøyd med oppmøtet.

– Det er overraskende bra oppmøte i dag, sier han mens applausen går etter en melodi fremført av Tradmunnspill Selbu.

– Vi pleier jo å ha arrangementet ute på bankplassen, og der er det jo mange folk som kommer innom sånn uansett, men at det er så mange som har tatt turen hit ble vi faktisk litt overrasket over. Vi måtte sette ut noen ekstra bord og sånn, forteller han. 

Røkke forteller at det har stått både trivielle ting som servering av pølse og kake denne dagen, men at undertonen er seriøs på en sånn dag.

– 1. mai er veldig viktig for arbeiderbevegelsen. Det er en dag vi må markere, sier Røkke. 

– Verden har blitt mer utrygg

Dagens første taler var Håkon Einarsve. Han er representant for Trondheim Arbeiderparti, og i sin tale satte han fokus på blant annet at mennesker er like mye verdt, og fellesskapets roller. Han omtalte også den alvorlige verdenssituasjonen, med krig som raser og menneskerettigheter under press. 

– Vi i arbeiderbevegelsen er sosialdemokrater. Det betyr at vi bygger vår tro på at alle mennesker har den samme grunnleggende verdiene. Uansett hudfarge, hvor rik du er, og uavhengig om du vokser opp i Selbu, Tydal, Gaza eller Kyiv, har du den samme verdien som mennesker, sa Einarsve. 

– Men disse verdiene er i dag under angrep og et enormt press. I USA har de nå valgt en fascistisk, antidemokratisk president. Rundt oss i Europa ser du at ytre høyre gjør brakvalg over hele kontinentet. Verden har blitt mer utrygg, konstaterte han.

– Hvor er de?

Leder for Tydal og Selbu bonde- og småbrukarlag, Jo Vegard Hilmo, sto også på dagens talerliste. Han var en av talerne i 2024 også. Hilmo benyttet naturligvis anledningen til å tale bøndenes sak, og knyttet bønder og arbeidere sammen i sin tale. Her er et utdrag:

«1. mai for meg er en kampdag. Forholdet mellom bonde og arbeider er sammensatt, og har endret seg opp gjennom historien. Flere sentrale personer har vært med og knyttet disse to gruppene sammen. Den første jeg vil nevne er Hans Nielsen Hauge. Han ledet det som er omtalt som Norges første folkebevegelse og blir omtalt både som sosialist og feminist før disse begrepene var kjent i Norge. Han samla både bønder, arbeidere og andre mot presteskapet og kirka i en bevegelse som forandra norsk samfunnsliv. Prester skulle ikke lenger få eneretten til å forkynne.

Den andre kommer over hundre år senere. Johan Nygaardsvold kjenner vi godt. Men i denne sammenhengen er det særlig hans innsats for det såkalte kriseforliket mellom AP og Bondepartiet i 1935 jeg vil trekke fram. Forliket var i hovedsak en erkjenning av at en sterk statlig styring av både nærings- og landbrukspolitikken var nødvendig for å skape vekst og framtidstou i hele landet. Dette resulterte i økt sysselsetting og økte overføringer til landbruket. Den tredje er Berge Furre. Han var sentral i danningen av SF, forløperen til SV og sto trygt plassert i en sosialistisk tradisjon. Likevel er det som landbrukspolitiker han vil bli stående sterkest. Han er hovedarkitekten bak opptrappingsvedtaket i 1975, etter at bønder, først på Hitra, seinere andre steder aksjonerte. Med opptrappingsvedtaket fikk en vedtatt at bonden skulle likestilles økonomisk med industriarbeideren.

Uten å bli altfor nostalgisk må det være lov å spørre hvorfor vi ikke ser slike visjonære samfunnsbyggere blant dagens politikere. De som evner å se de lange linjene og gjennom nøyaktig og målbevisst politisk arbeid faktisk skaper forandring. Forandring til det bedre vel å merke. Hvor er de? Kanskje finnes de der ute, men slipper ikke inn i maktens korridorer. Lundteigen er kanskje en slik en, men han er jo for lengst umyndiggjort av sitt eget parti. Har vi endt opp med et system der de som vil noko annet enten blir satt på gangen eller sendt på dør? Er det den såkalte karrierepolitikeren som vinn fram? Han eller hun som former seg etter omgivelsene og sier det som partiledelsen og embetsverket vil høre.»

Lite tog i Selbu og Tydal – men verdig markering

Selv om demonstrasjonstogene er korte i Selbu og Tydal, og kanskje i Norge generelt med tanke på hvor godt vi faktisk har det her, så ble det en verdig markering av 1. mai. Omtrent 50 personer hadde funnet veien til gamle Innbygda skole, dit arrangementet hadde blitt flyttet grunnet værvarselet. Geir Nordvik, Håkon Motrøen Øhlén og Tradmunnspill Selbu sto for underholdningen, og det ble servert pølse, saft, kaffe og kake til alle fremmøtte.