-Fra jålekokk til måltidskokk

I regi av Statsforvalteren og Selbu og Tydal kommuner var det onsdag kveld inspirasjonskveld med lokale matopplevelser. Innlederne klarte å få med seg forsamlingen på nye måter å tenke på.

Måltidskokk Inge Johnsen, Tove Iren Gløtheim Ryttervold fra Kalsa Gård og Gunn Bratberg fra Matnavet Mære hadde interessante betraktninger om lokal matproduksjon og ikke minst opplevelser kombinert med mat.

Skape identitet

Inge Johnsen er godt kjent fra Lian restaurant, som han eide i perioden 2005 – 2022. I fjor solgte han restauranten og startet selskapet Måltidskultur, som driver med formidling, veiledning, produkt- og konseptutvikling til offentlige og private kunder.

-Jeg hadde min læretid på Royal Garden og arbeidet sammen med mange utenlandske kokker. Da gikk det mye på fransk, spansk og italiensk mat. Så gikk jeg i konditorlære på ærverdige Erichsens konditori. Der var det Østerrike og Sachertorte som var det store. Jeg kjente ikke identiteten i det jeg gjorde, og var på vei mot kokkekonkurranser og slikt. Da bestemte jeg meg for å gå fra jålekokk til måltidskokk. Jeg ville skape identitet og rendyrke særegenhet og historie, sa Johnsen.

-Den fineste veien til Røros og Sverige

Johnsen hadde mye fint å si om Neadalføret.

-Veien gjennom Selbu og Tydal er et av de fineste stedene du kan kjøre i hele Trøndelag. Det er den fineste veien til Røros og Sverige, så jeg kjører ofte denne veien når jeg skal til Røros, sa Johnsen, som oppfordret lokal reiselivs- og matnæring til å utnytte mulighetene til gode matopplevelser.

Han refererte til flere events han har vært med på og sa at det er de spesielle opplevelsene som får folk til å huske.

-Og så må vi folkeliggjøre oss og gjøre oss ekte og normal, sa Inge Johnsen.

Har satt Aursunden på kartet

Tove Iren Gløtheim Ryttervold er kjent for sine bakverk fra Kalsa Gårdsbakeri, eller Kalsa Gård som det nå heter. Ved Aursunden, mellom Brekken og Glåmos, ligger gården der blant annet den kjente Inger-lemsa blir bakt.

-Jeg ville gjøre mors lemseoppskrift til et gårdsmatprodukt, men hun mente ikke den var bra nok til å få folk til å kjøpe den, sa Gløtheim Ryttervold.

Nå er det et sterkt merkenavn i norsk lokalmat. Hun fortalte historien bak bedriften og hvordan hun gikk frem for å få sommerfjøset godkjent for matproduksjon, en prosess som skulle ta en kort stund, men som varte i tre år før Mattilsynet godkjente lokalene.

Hun fortalte hele historien til gården på Brynhildsvollen, noe hun overlot til sitt alter ego, Brynhild. Det gjorde hun slik hun gjør det når hun får besøk av grupper på gården.

Matnavet og Smak63

Gunn Bratberg fra Matnavet på Mære, som er en del av Mære landbruksskole, fortalte om kursvirksomheten som drives der.

-Det begynte med et Interregprosjekt mellom kompetansemiljøer på lokalmat og mathandverk i Trøndelag og Jämtlanf og Härjedalen. Senere har Matnavet Mære kommet opp, ett av fem regionale kompetansenettverk for lokalmat i landet, fortalte Bratberg.

Hun fortalte også om Smak63.no, som er et digitalt verktøy for utvikling av måltidsopplevelser med smak av den 63. breddegrad.

Lokalmat fra Neadalføret

I samarbeid med vertskapet, Vertshuset Caroline i Flora, hadde Inge Johnsen komponert en småplukk-tallerken der de aller fleste ingrediensene kom fra Selbu og Tydal. Det ble også servert kaffe, lemse og barkekjeks. Til slutt fikk de frammøtte en gruppeoppgave, der de på ti minutter skulle foreslå en måltidsopplevelse med essensen av Neadalføret. Flere lokalmatprodusenter uttalte at møtet virkelig ga dem inspirasjon i det videre arbeidet.