Glimt fra naturen – Gullstjerne

Gullstjerne er en liten lilje som vokser i lauvskog og på kulturmark. Her i landet er den vanligst i deler av Trøndelag og Østlandet, men finnes spredt opp til Troms.

Gullstjerne er kravstor, og må ha næringsrik jord med meitemark i for å trives. Denne jordtypen finnes blant annet i edellauvskog. Blomstene på bildet er fotografert i almeskogen i Rauberga naturreservat i Selbu.

Her i landet finnes det i underkant av tjue viltvoksende liljer. Noen har hvite blomster, slik som liljekonvall og maiblom. Maiblom er for mange bedre kjent som bittekonvall. To av de viltvoksende liljene hos oss har gule blomster, det er gullstjerne og rome.

Gullstjerne har et knep for å få spredt frøene sine. Frøene har en fettholdig utvekst, et oljelegeme. Når maurene kommer fram etter vinteren, er de på leting etter mat. De vil gjerne ha oljelegemet, og bærer like godt med seg hele frøet. Gullstjerne kan også spre seg ved å danne sideløker.

Liljer med løk har antagelig utviklet seg på tørre sletter med store årstidsvariasjoner. I lange tørkeperioder kunne løkplantene greie seg. Plantene samlet næring i løken, og når det ble tørke, lå løkene i jorda til forholdene ble bedre. Små blomsterplanter kunne ikke klare seg der store planter, busker og trær skygget over dem. Løkplanter hadde et fortrinn, med opplagsnæring i løken kunne de starte spiringen straks regnet kom. Slik kunne de starte først, og blomstre før graset rakk å bli langt, og før lauvet var helt utvokst på busker og trær.

Gullstjerne er svært liten.  Den klarer seg på samme måte som sine slektninger ved å være tidlig ute med å spire og å blomstre. Når bladene i lauvskogen er kommet ut, har gullstjernene allerede blomstret.

Liljer er til alle tider blitt beundret og omtalt.  Et sitat om liljer er spesielt godt kjent, det omtaler kong Salomo, som levde nesten tusen år før vår tidsregning: «Se liljene på marken ….  selv ikke Salomo i sin prakt var kledd som en av dem.»