Gjør endringer i kommunal tjeneste: – Nødvendig å starte her

Endringen ble foreslått av administrasjonen i fjor høst og ble med tverrpolitisk enighet vedtatt i det siste kommunestyremøte før jul.

– Praktisk bistand er en viktig tjeneste, men retten til lovpålagt helsehjelp er sterkere, og vi må forvalte ressursene der de trengs mest, sier leder for hjemmetjenesten i Selbu, Kristin Flakne Østbyhaug.

Ikke bare et innsparingstiltak

Praktisk bistand omfatter blant annet renhold i hjemmet og bistand til enkelte daglige gjøremål.

– Det er viktig å si at det er vi i administrasjonen som har jobbet frem dette som et forslag til politikerne. Vi har jo den økonomiske ramma vi har, og så er det opp til oss å si noe om hva vi vil få ut av pengene som er tildelt. Vi landet på at det er mest hensiktsmessig å gjøre endringer i dette tilbudet nå. Det handler først og fremst om at man har en mye sterkere rett på helsehjelp enn praktisk bistand, sier sektorsjef for helse og sosial i Selbu kommune, Marit Evjen Hernes.

Hun legger imidlertid til:

– Dette er riktignok ikke bare et innsparingstiltak, men også et steg i riktig retning med tanke på at vi allerede kjenner at det er krevende å rekruttere fagfolk. Vi vet at i årene som kommer, blir det mange som trenger helsetjenester fordi aldersbæreevnen blir dårligere. Det vil rett og slett bli færre i yrkesaktiv alder, og det vil da bli nødvendig å prioritere helsehjelp.

Vil fortsatt gjøres individuell vurdering

Mens hovedregelen er at man i dag mottar bistand hver tredje uke, er det også enkelte som mottar det oftere eller sjeldnere.

– Vi vil også etter denne endringen gjøre en individuell vurdering i hvert enkelte tilfelle, sier Hernes. 

Spesialkonsulent May Iren Thyholt ved tildelings- og koordineringskontor legger til:

– Dersom noen har større behov, kan det hende de kan få hyppigere bistand. Samtidig er vi opptatt av at folk skal gjøre så mye de klarer selv, og vi kartlegger i hver enkelt sak hva brukerne faktisk trenger hjelp til.

Thyholt kommer også med en oppfordring til innbyggerne om å forberede seg på alderdommen. 

– For eksempel ved å skaffe robotstøvsuger og eventuelt fjerne tepper/møbler med tanke på enklere renhold samt for å forebygge fallfare. 

Så mye penger sparer helsesektoren

Kommunen anslår at endringen i praktisk bistand vil gi en besparelse på rundt 750 000 kroner, tilsvarende omtrent ett årsverk. Det betyr ikke at ansatte mister jobben, men at ressursene omfordeles.

– Vi prioriterer ressursene annerledes. Det vil bli turnusendringer, og vi fyller ikke opp eventuelle ledige stillinger. Vi må bruke de folkene vi har der de trengs mest, sier Østbyhaug i hjemmetjenesten.

– Kan ikke kjøpe oss ut av utfordringene

Lars Sletne er leder i hovedutvalg for helse, oppvekst og kultur (HUHO). Han mener det er riktig å foreta denne endringen nå.

– Dette er ikke noe enkeltpartier har funnet på. Det er bred enighet om at vi må ta grep nå for å sikre bærekraftige tjenester i fremtiden. Vi kan ikke bare fylle på med penger og kjøpe oss ut av utfordringene. Alderssammensetningen i befolkningen endrer seg, og vi vet at behovet for helsearbeidere vil øke betydelig fram mot 2050. Hvis vi klarer å gjennomføre denne omstillingen nå, er vi bedre rustet for fremtiden, sier Sletne.

Berører over 100 innbyggere

I dag er det i overkant av 100 innbyggere som mottar praktisk bistand i Selbu kommune. Disse vil om kort tid få tilsendt et informasjonsskriv der det orienteres om endringene i ordningen. Etter hvert vil de også motta et fornyet vedtak som gjelder akkurat deres situasjon.

Sektorsjef Hernes understreker at ingen vil motta en dårligere utført tjeneste.

– Kvaliteten på tjenestene vi utfører blir ikke dårligere. Tjenestene blir for noen gjennomført sjeldnere, men de blir ikke dårligere. For dem som mottar tjenesten kan det derimot oppleves slik når de ikke får så mye som de ønsker.

En større diskusjon

Lars Sletne mener samfunnet generelt må ha en større diskusjon om hva innbyggerne forventer at kommunen skal gjøre, og hva man selv må bidra med.

– Generasjonen før oss var nok mer opptatt av å ta vare på sine forfedre. I dag forventer mange at storsamfunnet skal ordne opp i alt. Vi må kanskje bli flinkere til å ta vare på våre nærmeste, sier han.

May Iren Thyholt sier at det er store forskjeller, og at mange pårørende allerede yter mye for sine.

– Det er mange som står opp for sine, men det er også mange som føler at de har nok med sitt eget liv og egen hverdag. Det er en balansegang mellom hva kommunen kan og bør tilby, og hva pårørende kan bidra med.

Ærlighet og tydelighet

Ifølge Hernes har statsforvalteren de siste årene merket en stor økning i klager på vedtak som er fattet i kommunene.

– Når kommunen må prioritere strengere betyr det ofte at noen opplever å få mindre enn de hadde ønsket. Samtidig er det få av disse klagene som faktisk blir omgjort, fordi vedtakene i stor grad er i tråd med lovverket.

Hun mener det er viktig at kommunene er ærlige og tydelige om hva de kan tilby.

– Det er bedre å være tydelig på hva vi faktisk kan levere, enn å love mer enn vi har ressurser til å gjennomføre, sier hun.