Gir stafettpinnen videre – håper flere vil løpe for Neadalen

St. Olavsloppet – den tradisjonsrike stafetten mellom Trondheim og Østersund – har hatt solid deltakelse fra Neadalføret siden 1987. I over 20 år har ekteparet Oddveig og Bjørn Fagervold, sammen med flere stått bak organiseringen av «Selbu og Tydal løperteam», og begge har selv løpt etapper i flere tiår: Bjørn i 33 år og Oddveig i 30.

– Vi bestemte oss for å gi oss rett før pandemien. Etter så mange år kjente vi at det var på tide, sier Oddveig. 

Etter et par stille år tok Arne Hårstad initiativ til å blåse liv i løpelaget igjen. Nå har han fått med seg Eli Langseth, og sammen håper de å stable et lag under det nye navnet Neadalførets Forente Løpere.

– Det krever mange folk for å få til dette. Vi må være rundt 30–35 løpere for å dekke alle etappene. Foreløpig er det litt stille fra folk, men vi håper flere melder seg etter hvert.

Lavterskeltilbud

Løpet går i år over tre dager, fra 26. til 28. juni, med 45 etapper totalt – fra Trondheim til Stiklestad, videre til Åre og til slutt Østersund. Deltakelsen handler ikke om å vinne, understreker Arne:

– Vi har ingen ambisjon om å hevde oss. Dette er et lavterskeltilbud for alle som liker å løpe, eller har lyst til å ha noe å trene mot. Det finnes etapper fra 1,8 kilometer og oppover, så det er plass til både yngre og eldre, raske og rolige.

Oddveig nikker og legger til:

– Mange som har nølt, har endt opp med å ønske seg flere etapper etter at de har løpt. Å være med i St. Olavsloppet er utrolig gøy. Ikke bare selve løpinga – stemninga er også en viktig del av det. Du løper, heier, kjører og følger laget. Det er en sosial begivenhet.

Eli er enig:

– Jeg har vært med som sjåfør og heiagjeng når mannen min har løpt, og nå ønsker også sønnen vår være med og løpe. Det er en artig opplevelse å være en del av et lag.

Løpet som ikke gir slipp

Organiserte fellestreninger er planlagt til mandager utover våren, men Arne og Eli ønsker at folk allerede nå sier ifra om de kan tenke seg å være med på løpet – selv om de ikke vet hvilken etappe det blir. 

– Bare det å vite at noen vil, gjør planlegginga lettere. Da slipper vi å ringe rundt i siste liten.

Og Oddveig, som riktignok har gitt seg som organisator, har ingen planer om å legge løpeskoa på hylla:

– Jeg håper å få en etappe i år også. Det gir liksom ikke slipp helt, dette løpet.