Fra knalltøff rekruttskole til ordonnans på Slottet

-De siste månedene da jeg har vært i militæret, har bydd på tøffe utfordringer både fysisk og psykisk. Men jeg føler at jeg gjennom disse utfordringene er blitt en bedre utgave av meg selv, sier Malin Mosleth.  Nå er hun slottsordonnans på Slottet i Oslo.

Malin er 21 år og er oppvokst midt i Sjøbakksvingen i Vikvarvet. I oppveksten drømte hun om å jobbe med barn og ungdom når hun ble voksen. Etter ungdomsskolen gikk hun to år på Selbu videregående skole og fikk etter hvert fagbrev som barne- og ungdomsarbeider.  Og etter jobb som vikar både på Bell skole og på Selbu sykehjem, begynte hun på førstegangstjeneste i Forsvaret i januar 2021 der hun gjennomførte sju ukers rekruttperiode på Terningmoen i Elverum.

Ville gå utenfor min egen komfortsone

-Jeg følte at tida nå var inne til å komme seg bort fra Selbu en periode, etter som jeg aldri hadde bodd noe annet sted. Jeg ville til Oslo, ville lære andre mennesker å kjenne og ikke minst prøve noe nytt der jeg måtte gå utenfor min egen komfortsone. Etter digital sesjon med spørsmål på nettet, og deretter fysiske tester og teori på Stjørdal, fikk vi velge hvilken våpengren vi ønsket å havne i. Mitt valg falt på Hæren, og jeg visste jo at jeg ønsket meg i Garden. Og Gardens rekruttskole er jo lagt til Terningmoen, forteller Malin.

Den tøffeste troppen

Hun forteller at dette jo ble en tøff og knallhard opplevelse i Tropp 3, som skulle være den tøffeste og strengeste troppen. Der fikk rekruttene prøve seg på alle mulige måter. Hver eneste dag måtte de ut og marsjere i flere timer, på asfalt, i terrenget, og i djupsnø. Her måtte de alltid bære fullt KTS-utstyr, noe som står for «Klar til strid». De bar en diger ryggsekk som veide 20 kilo, dessuten stridsvest og våpen. Ofte fikk de også sparsommelig med mat. Og ettersom Sør-Østerdalen er blant de kaldeste stedene i landet, kunne temperaturen ofte komme ned i 25 minusgrader.

Nesten ikke søvn

-Når vi hadde øvelse, lå vi i telt i flere døgn. Vi bytta på å ha fyringsvakt hele natta så varmen ikke skulle slokne. Utafor teltet måtte vi hele tida ha vaktposter som stod i ei djup grop. Den måtte vi grave sjøl, og vi holdt på hele dagen for å få den ferdig. En gang hadde vi hvilt i tre timer da alarmen gikk ved midnatt. I full fart måtte vi kle på oss, hente KTS-pakning, sekk, vest og våpen, og komme oss ut i gropa. Og så var det bare å begynne å skyte på fienden. Alarmen varte fra klokka tolv til to om natta, og så hadde jeg vakttjeneste i gropa til klokka var fire. Da fikk jeg beskjed om at jeg kunne få sove, men allerede klokka halv fem gikk alarmen på nytt, og det var ny øvelse til klokka sju om morgenen. Da måtte vi marsjere til en ny plass, forteller Malin og legger til at de kom tilbake til leiren først ved åttetida om kvelden. Da fikk de endelig sove.

På øvelser stod rekruttene for matlaginga selv der de hadde primus og kjeler og varma maten før måltidene.  

Kollektiv straff

Rydding på rommet var svært viktig, og om noen ikke var nøye med dette, vanket det kollektiv straff på alle. En dag var det ett rom i Tropp 3 der det ikke var orden, slik det skulle være. Da ble alle i troppen kommandert på oppstillingsplassen hvor en illsint korporal ga rekruttene ti minutter til å ha på seg KTS-pakning, klær, vest og våpen.  Med dette ville befalet gjøre soldatene robuste slik at de skulle lære av egne feil.

-Den rasende korporalen kommanderte oss ut på det som kalles «ildmarsj» i to mil. Der marsjerte vi på rekke, og de som til enhver tid var bakerst, skulle så springe forbi hele rekka og komme fremst. Så kom de som da var bakerst og løp fremst, mens alle rykket lenger og lenger bakover til de igjen var bakerst og igjen måtte løpe forbi alle de andre. Og da vi så kom tilbake i halvnitida om kvelden, hadde befalet båret alle skapene til romsjefene ut på oppstillingsplassen. Der fikk vi beskjed om at vi hadde en time på oss til å bære alle skapene på plass, rydde rommene, vaske, og foreta vedlikehold på utstyret. Og da forkynte den illsinte korporalen følgende: Håper dere har lært!

På ukedager var det revelje klokka seks, og så arbeidstid til klokka åtte om kvelden, Klokka ti skulle alle være i seng.

Tom for energi, tom i hele kroppen

Malin forteller at opplegget føltes knallhardt, spesielt i begynnelsen. Soldatene ble lut lei, mange gråt, og alle var i grunnen klar for å reise hjem på dagen. For enkelte ble rekruttperioden også for tøff, og de klarte ikke å gjennomføre den.

-Ingen av oss visste på forhånd hva rekruttiden gikk ut på, og vi følte oss fullstendig tom for energi, tom i hele kroppen. Hver dag var full av stress, og det vanket straff for små forseelser, som armhevinger og «å stå i planken». Men med dette ville befalet teste oss når det gjaldt vår evne til å takle fysisk og psykisk press. En sjelden gang hendte det at vi fikk ros, sier hun.

Trestokken

Men det verste Malin opplevde, var da hun en dag hadde glemt å låse skapet sitt og ble tildelt individuell straff.

-Jeg fikk utdelt en trestokk som veide tre kilo, og den stokken måtte jeg ha med meg over alt i to uker, også på lange utmarsjer, i tillegg til at jeg bar den 20 kilo tunge ryggsekken, vest og våpen. Den måtte jeg drasse på om vi var i skogen, på skyteøvelser, og på teoriundervisning. Og når de andre ville hjelpe meg, nekta befalet. Jeg må innrømme at jeg feira da jeg var fri den stokken etter 14 dager, flirer Malin.

Tåle å få kritikk

Etter sju uker var rekruttperioden på Terningmoen over, men når hun oppsummerer disse steintøffe ukene, er det klart at hun sitter igjen med en positiv følelse, trass det enorme fysiske og psykiske presset hun og de andre hadde opplevd.

-Jeg har vært langt utenfor min egen komfortsone, og her handla alt om å ha vilje og styrke, å få kritikk og tåle kritikk, om det du opplever nesten får deg til å koke over. En må lære å kjenne at det faktisk kan være godt å ha det vondt. Men etter denne tida føler jeg at jeg har utvikla meg på en god måte. Jeg er blitt en bedre versjon av meg sjøl, sier hun. Og hun forteller også at Tropp 3 fikk veldig mye skryt da de var ferdige på Terningmoen.

50 søkere, 5 stillinger

Nå søkte Malin seg til Husebyleiren i Oslo der Garden holder til. Her kunne en søke til forskjellige tjenester, som buss, lastebil, vaktmestertjenester, radiotropp(samband), velferd, idrettstropp, og som slottsordonnans. Her valgte hun det siste som førsteprioritet, uten at hun trodde at hun ville få den jobben. For bare fem stillinger skulle besettes som slottsordonnans, og de var 50 søkere til disse stillingene.  Så det var ikke rart at det nærmest kom som et sjokk da Malin fikk beskjed om at hun hadde fått jobben.

-Da hylte jeg av glede, forteller hun.

Gardist Mosleth med mange oppgaver

Gardist Mosleth, som er hennes offisielle tittel, gikk så i gang med opplæringstida. Først måtte hun bli kjent med postrunden på Slottet. Denne runden er rutineoppdrag hver eneste dag med å levere post til dem som jobber på Slottet.

-Og så kjører jeg mye bil, der vi har Forsvarets biler til vår disposisjon. Det kan jeg fortelle er skikkelig «fete» biler. Dette gjelder blant annet faste turer til de ulike departementene og andre offentlige kontorer. Så står vi for budtjenester mellom Slottet og forskjellige kongelige eiendommer, som Skaugum, Bygdøy kongsgård, sommerstedet Mågerø, Kongsseteren og Kongeskipet. Ellers får vi beskjed i resepsjonen om å utføre internoppdrag på Slottet, levere varer og post, og ta oss av ting som skal flyttes. Vi kjører også ansatte ved hoffet til tjenesteoppdrag i Oslo. I denne stillingen kommer vi tett innpå kongefamilien, og jeg har truffet og hilst på flere av dem, forteller Malin.

Som andre gardister bor hun i Husebyleiren ved Røa i Oslo og må være disponibel fra 06,15 om morgenen, men den ordinære arbeidsdagen strekker seg fra 08,00 til 15,30. I jobben bærer hun Gardens serviceuniform, men her kan hun ikke la sitt lange hår henge løst utover skuldrene.

-Jeg må ha oppsatt hår, «gardehår», og det innebærer at jeg må flette det lange håret mitt, og så lage ei «kringle» av det bak, som kan settes opp, sier hun.

Ferdig i desember

I desember er Malin ferdig med denne tjenesten. Da regner hun med at hun skal få en jobb i Selbu til hun neste år har planer om å ta et påbyggingsår på videregående i hjembygda.

Hun føler nok at det kunne ha vært både spennende og interessant å satse på å ta utdanning med henblikk på en karriere i Forsvaret. Men fortsatt har hun mest lyst til å jobbe med barn og unge, så den videre utdanningspila peker nok i den retning.

Det handler om viljestyrke

Malin Mosleth har hatt ei tøff tid i «Kongens klær». Likevel angrer hun ikke et øyeblikk på at hun tok dette ene året i Forsvaret.

-At jeg stortrives i jobben som slottsordonnans, er det ingen tvil om. Og om rekruttperioden på Terningmoen var strevsom, er jeg glad for at jeg valgte å ta dette året. Det var en sjanse som jeg ikke kunne la gå fra meg. Det var tøft både fysisk og psykisk, og jeg måtte jobbe med meg sjøl for å bli sterk. Det handler først og fremst om å utvikle viljestyrken, og jeg oppfordrer andre unge til å prøve det samme. Ikke minst er det viktig å komme seg ut og treffe nye mennesker og nye miljø. Disse menneskene og miljøene må en møte med gode og positive holdninger. Utfordringene må en lære seg å ta der og da. Og mitt viktigste råd er: Vær deg sjøl! Vær selvstendig, sier gardist Mosleth, slottsordonnans.