Fullt belegg og vanskeligere å få langtidsplass på Selbu sykehjem

– Det er fullt på sykehjemmet til enhver tid. Snittbelegget er på 97 prosent, og da er det helt fullt. De resterende tre prosentene er når rom må vaskes og klargjøres for nye beboere, sier Stavrum Larsen.

Tjenestelederen opplyser at sykehjemmet har 39 plasser, pluss en akutt døgnplass (KAD-plass).

– Fordelingen mellom langtids- og korttidsplasser kan variere, men vi prøver å holde oss på cirka 30 langtidsplasser og 9 korttidsplasser. Kommunene Selbu og Tydal har også en samarbeidsavtale om å kunne leie korttidsplasser av hverandre, noe Selbu av og til benytter seg av, sier Stavrum Larsen.

Høyere terskel

– Periodevis kan vi ha ventelister, men vi har god oversikt over hvem som fyller kriteriene for langtidsplasser. Vi har også jevnlige møter med pasienter og deres pårørende, opplyser spesialkonsulent for tildelingskontoret i Selbu og Tydal, Gry Horven.

– En langtidsplass-søker kommer ikke ut av det blå. Det er en lang prosess som ofte starter med støttekontakt, trygghetsalarm, hjemmetjeneste og omsorgsbolig. Langtidsplass på sykehjem er forbeholdt de som er varig ute av stand til å ivareta seg selv på forsvarlig vis, opplyser Horven.

– De som får langtidsplass må ha et omfattende behov for heldøgns helse- og omsorgstjenester. Forståelsen og tolkningen av hva som er faglig forsvarlig diskuteres og er i endring, forklarer hun.

– Terskelen for å få langtids sykehjemsplass er blitt høyere. De som fikk en slik plass for tre år siden, behøver ikke nødvendigvis få det i dag. Vi skjønner at det er utfordringer når folk ikke får det tilbudet de ønsker seg, men vi er nødt til å være ganske tøffe i våre prioriteringer.

– Brukeren i sentrum

– Min påstand er at Selbu har gode omsorgstjenester, sier sektorsjef helse-omsorg, Marit Evjen Hernes.

– I hverdagen er vi godt rusta med stabil bemanning og høyt kvalifiserte fagfolk på alle nivå. Vi har god kontinuitet og kan ta imot det meste av pasienter som blir utskrevet fra sykehus, sier Evjen Hernes.

– Jeg mener også at vi faglig sett har rett omsorgsnivå og kan ta hensyn til at pasienten og de pårørende ikke alltid har samme syn på behovet for omsorgstjenester, sier Horven, noe Evjen Hernes er enig i.

Hun omtaler samarbeidet mellom hjemmesykepleie, Nestatunet og sykehjemmet som særdeles bra.

– Brukeren står alltid i sentrum, og det er god pasientflyt mellom de forskjellige tjenestene og mellom fysioterapi, ergoterapi, fastlegene og miljøarbeidertjenesten, sier sektorlederen.

– Gode valg

– Noe av det viktigste en kommune kan gjøre er å legge til rette for at innbyggerne kan ta gode valg, mener Evjen Hernes.

– Alle prognoser tilsier at vi får knapphet på helsepersonell og generelt på folk. Det fødes for få barn i Norge, noe som vil få konsekvenser for i hvilken grad kommunene vil klare å opprettholde det tjenestenivået de har i dag. Om noen år er jeg spent på om hjemmetjenesten i Selbu vil ha kapasitet til å kjøre ut til de ytterste grendene for mindre oppdrag som å trekke på strømper, sier hun og oppfordrer folk til å planlegge alderdommen, og da spesielt i forhold til hvor og hvordan de vil bo.

– Mange eldre opplever tap av funksjonsevne og vil kanskje også miste førerkortet. Et godt valg er da å bo i gangavstand til de viktigste servicetilbudene i sentrum. Kommuneplanens arealplan er i emninga, og det er avsatt areal til bolig som vi håper vil stimulere til mer boligbygging i sentrum. Det gir nye muligheter for alle som er i ferd med å ta et valg om å bo sentrumsnært, sier Marit Hernes Evjen.