Fælk & følk
– Mat fuglene jevnt, da får du selskap hele vinteren!
Dette er rådet fra ornitolog Jostein Sandvik. Selv har han bygget en foringsstasjon ved huset, og her kan det være over 200 fugler på en dag. Han deler velvillig sine tips og råd om fuglemat og hvordan trekke til seg småfugler med Selbyggenes lesere.
– I utgangspunktet ville fuglene ha klart seg selv, men uten mat ville nok flere ha dratt sørover og noen ville nok bukket under. I og med at så mange mater fuglene, så blir flere her i stedet for å fly sørover. Det er ikke temperaturen som er utfordringen, men mattilgangen, sier fugleekspert Jostein Sandvik.
– Hvis man vil ha fuglene på brettet jevnt utover så må man også mate de jevnt. Ellers så flyr de sørover eller drar til et annet fuglebrett. Fuglene holder seg der det er mat, sier ornitologen.
Nederst i artikkelen kan du lese Josteins råd om fuglemat
Jo mer mat, jo flere fuglearter
Rett utenfor huset, og med god utsikt fra veranda og stolen ved stuevinduet har han bygd en foringsstasjon som han har tilpasset flere fugletyper. I uke 4 er han hvert år med på en hagefugletelling, og det har vært over 200 fugler fordelt på opptil 20 arter i hagen hans på en dag.
– Det varierer mye fra dag til dag og år til år hva jeg har hatt på brettet. I 2015 hadde jeg minimum 286 fugler på en dag, men i fjor så var det bare 122 på tellingen i slutten av januar. Det er væravhengig og avhengig av året, om det er snø på bakken eller ikke forteller ornitolog Sandvik.
Når Selbyggen er på besøk ser vi kaie og kråke, og en god del småfugler.
– Jo mer du mater, jo lengre blir de. Mer tilgang på mat har ført til at flere fuglearter nå overvintrer i Selbu. Pilfinken er en ny art for Selbu. Den kom for knappe 20 år siden. Nå er det mer pilfink enn gråspurv her. Mange har nok også observert flokkene med kaie som det er mye av i Selbu nå. Første paret kom for 31 år siden. Da bygde de reir i trappa på kirketårnet i Selbu kirke, sier han.
Ha maten nær busker og trær
Selv mater han fuglene daglig. Han kjøper inn daggammelt brød til en tier, og gir fuglene meiseboller, solsikkefrø og nøtter. Solsikkefrøene kjøper han i sekker på 25 kilo.
– Hva bør man tenke på når man mater fugler?
– Det er viktig å sette opp fuglematen nær busker og trær, slik at fuglene føler seg trygge. Spurvehauken kan fort komme når det samler seg mye fugler, så de liker godt å ha en rømningsvei i nærheten i form av busker og trær å gjemme seg inni. De sitter i trærne og venter når jeg kommer med maten, sier ornitolog Sandvik.
Lokker til seg fugl med lyd
Han har bygd store fuglekasser, der kaiefamilier har bosatt seg. De er daglig innom husene sine, også utenom hekkesesong. I tillegg er det mange andre småfugler som har bosatt seg på eiendommen, og disse lokker han til seg med lyd.
– Spettmeisen kommer og setter seg på rekkverket ved siden av meg på verandaen når jeg spiller av lyden dens. Den er både hissig og territoriell. Den hekker i ospa der den lager reir i naturlige hull i trær, så tetter den hullet så åpningen blir passe stor ved å mure igjen med leire, sier Sandvik.
Hvordan lokke til seg en dompap
– Kan man tiltrekke seg spesielle typer fugler? Hva skal man gjøre hvis man for eksempel ønsker dompap i hagen?
– Dompapen er her hele tiden, og i fjor vinter var det den som var mest tallrik. Selv hadde jeg opptil 30 stykk her i fjor vinter. Dompapen liker hovedsakelig solsikkefrø. Det gjør også kjøttmeisen og grønnfinken. Frøene bør man helst legge i en silo, eller en frøautomat som det også kalles. Har man flatt brett så går fuglene oppi maten, og sykdom mellom fuglene spres lettere. Spesielt spettmeisen roter mye, så det er en fordel at ikke fuglene står i maten, sier Sandvik.
Pass på renholdet
Uansett hva man bruker for å mate med, er det ifølge Sandvik viktig å passe på renholdet. Da forhindrer man også at sykdom spres. Fugler kan få salmonella, som også kan smitte mennesker. For å unngå smitte kan det være en fordel å ha på seg hansker, spesielt hvis man har sår på fingrene.
– Jeg pleier å rengjøre fuglebrett og matstasjoner to til tre ganger i året. Da bruker jeg høytrykkspyler og klor. Dette er spesielt viktig på brett der fuglene står i maten. Det er spesielt på våren at man kan se at fugler er syke, da kan man se at de sitter og blåser seg opp eller har vorter og sår på føttene, avslutter Selbus egen fugleekspert, Jostein Sandvik.
| Ulike fuglearter har ulike typer favorittmat, så ved å variere mattilbudet kan man forvente en variert artssammensetning på fuglebrettet. |
| Eksempler på mat vi kan legge på brettet og fuglearter som trives med denne typen mat: |
| Solsikkefrø (meiser, grønnfink, bokfink, dompap, stillits) Brødsmuler og kakerester (gråspurv, pilfink, gulspurv, stær, svarttrost) Havre (gulspurv, gråspurv, pilfink, skjære, kråke, nøtteskrike) Usaltet spekk (meiser, spetter, nøtteskrike, trekryper) Helkornhvete og hvetegrøpp (finkefugler, gråspurv, sisiker) Jordnøtter (sisiker, finker, stjertmeis) Hirsefrø (sisiker, svartmeis) Frukt og bær (troster, sidensvans, rødstrupe) Kokte, kalde poteter (nøtteskrike) |
| Det er viktig å kontrollere kvaliteten på maten du gir til fuglene. Om frøblandinger eller brød er muggent må det IKKE gis til fuglene. Grunnen til det er at dette kan utvikle brødmuggsopp, som er dødbringende for fuglene. Hvitt brød bør heller ikke gis i for store mengder da det kan gi fuglene diare. I bunn og grunn gjelder de samme «matreglene» som for oss mennesker – tilby fuglene et variert kosthold. |
| Kilde: Fuglevennen |