Italiensk fantas(t)i(sk)

Det er enkelt å bruke superlativer når man skal omtale Håvard Svendsrud og Øivind Farmens konsert i Tydal museum tirsdag kveld. Selv om «trekkspillguden» Pietro Frosini hadde det meste av sin karriere som musiker i USA, var han født på Sicilia og det var mye italiensk og spansk inspirasjon i musikken.

Konserten i Tydal var starten på en turné hvor det skal spilles 12 konserter på 13 dager, og hvor store deler av Sør-Norge blir dekket. De kaller det for trekkspillcafé og deler opp konserten i to avdelinger, først en avdeling med Frosini, og etter kaffepausen løser de på snippen og kjører et «veien blir til mens man går»-opplegg.

Rett på bravurnummeret

De aller fleste trekkspillentusiaster har nok hørt Jolly Caballero, og forbinder den med Frosini. For å markere klart og tydelig hva første del av konserten skulle handle om tok Svendsrud og Farmen bravurnummeret først i konserten. Slike ting gjør bare musikere som er sikker i sin sak, og da fungerer det. I stedet for å bygge opp forventninger utover konserten, er liksom standarden satt fra første tone. Da er det krevende å holde nivået gjennom hele konserten, men det klarte de to trekkspillvirtuosene med glans. Med å veksle mellom duetter og solonumre, som for eksempel Italiensk fantasi og Karneval i Venedig, ble konserten variert, både i innhold og uttrykk. Gjennom en time fikk vi vite mer om Frosinis karriere, fortalt med ord, men først og fremst gjennom trekkspillene. Flere av arrangementene var skrevet av Anders Grøthe, som blant annet har spilt inn Frosinis musikk på plate, men som også var de to utøvernes felles læremester. Det var en fin opplevelse for publikum som var til stede.

Lokale gjester

Øivind Farmen er bosatt i Selbu, men fortalte at det var i Tydal han debuterte i Neadalføret. Han fremholdt det gode forholdet til Tydal og trekkspillmiljøet der, og da var det rimelig at jubilantene i Tydal Trekkspillklubb fikk slippe til som gjesteartister, før Svendsrud og Farmen gikk løs på konsertens andre avdeling.

-Da er vi kommet til den delen av programmet hvor vi ikke vet hvor vi havner. Vi vet ikke om båten bærer eller om den går rett til bunns, sa Farmen.

Han siktet til den mer løsslupne delen av programmet, eller mangel på program, der publikum fikk komme med sine ønskelåter. Og publikums ønsker ble parert enkelt og greit;

-Det må vi vel få til!

De åpnet med Andrew Walters vals Afton på Solvik, i fri tapning med en del ekstra kruseduller, fulgt av Rondo Capriccioso av Mendelsohn, før publikums ønsker ble innfridd. Og så var det rett på låter som Novelty Accordion, Dizzy Fingers og Vals til Cognac, en musettevals fra et festivalverk Øivind Farmen komponerte til en trekkspillfestival i Tydal. Etter ytterligere noen numre ble det hele avsluttet med Arnstein Johansens komposisjon Fredag den 13. Det vil si, det måtte et ekstranummer til, og da kom polkaen Fossekallen, komponert av Ragnvald Weddegjerde.

Jo, båten bar, helt fra Sicilia til USA og tilbake til Skandinavia. Det var ikke engang antydning til lekkasje!