Leder
«Fra dørstokkmil til naboens ringeklokke»
Dette er Selbyggens lederartikkel, som gjenspeiler avisens offisielle mening.
Slår man opp på ordet «nabo» i Det Norske Akademis Ordbok, får man opp at kommer av gammeldansk nabo og at grunnbetydningen er ‘person som bor nær’. Umiddelbart tenker man på folka som bor i huset ved siden av ditt, men ser man større på det så gjelder det også alle innbyggere som bor sammen i ei lita bygd, kommuner som deler grense og granneland.
I ukens nummer kan du lese om Kåre Høgli som har fått ukens rose og en stor takk fra Cristi og Harald Velve for å ha vært en god nabo gjennom mange år. «Hva skulle vi gjort uten deg, Kåre?» sier Cristi som forteller at hun ser på Kåre som en bror.
Et slikt naboskap er nok ikke alle forunt, men likevel er det mye å lære av Kåre og ekteparet Velves naboskap. De har møtt hverandre med gjensidig varme og vennlighet, de har hjulpet hverandre med praktiske ting, og har lånt både utstyr og et øre når det har vært behov. Hjelpa betales ikke i kroner og sedler, men kanskje kan det vanke en middag i ny og ne.
I et intervju Selbyggen gjorde i august med drakstingen Sofie Amalie Sørum, som nylig kom flyttende til Vikvarvet, uttalte hun følgende: «Jeg håper på å bli kjent med bygda og folkene i Vikvarvet, men jeg merker at det er en kulturforskjell sammenlignet med Draksten. Der kommer folk på døra og inviterer seg selv inn når det kommer noen flyttende. Her tror jeg man må selv må ta kontakt i større grad.»
I Selbyggens livesendte debatt fra Tydal den 5. september, tok også Ole Bjarne Østby opp dette med å gå på besøk til naboen. Det har vi blitt dårligere på, og dørstokkmila blir lengre og lengre. Er vi for opptatt med vårt eget, eller går vi ut ifra at naboen har nok med sitt? Det er vel trolig en god blanding.
Det skal nevnes at etter Sofie Amalies uttalelse i lokalavisa, kom det faktisk naboer på besøk til henne. Så det er ikke så mye som skal til.
Kari Krogstad trekker også i denne ukens utgave av Selbyggen frem, at kommuneansatte får slengbemerkninger, blir oppringt på kveldstid og kjeft når de er ute på oppdrag av det som må anses å være «naboer» i egen kommune.
– Er det sånn vi skal ha det? spør hun.
Godt naboskap er også folkehelsearbeid. Ensomheten i landet vårt er økende, og med naboskapet ligger det kanskje også et ansvar for å motarbeide nettopp dette. Vet vi egentlig hvordan naboene våre har det? Gjennom valgperioden er også Selbyggens redaksjon gjort kjent med at naboskap kan bli ødelagt grunnet for eksempel standpunkt i politiske saker, eller partitilhørighet. Det kan ikke betegnes som noe annet enn trist, og klisjeen «er det rart det er krig i verden» gir oss kanskje noe å tenke på.
Her kommer en utfordring fra Selbyggens redaksjon, som vi selv også tar:
Inviter en nabo for en hyggelig prat, eller en kopp kaffe.