Forskjellen på hva vi vet, og hva vi har hørt

Dagen etter tildelingen av Benjaminprisen 2022 til Selbu ungdomsskole, var seniorrådgiver og underviser ved 22. juli-senteret, Stine Furan, på plass i Tælet for å holde et 45 minutter langt foredrag for elevene kalt «Hva har du hørt om 22. juli?». Alle elever fra 8. – 10. trinn var samlet i salen, og disse minuttene ble en fin forlengelse av seremonien dagen før.  

Furan holdt først en kort intro om senterets historie. Nå befinner det seg et lite stykke unna høyblokka i regjeringskvartalet der det først lå, men skal etter planen tilbake dit når renoveringsarbeidet er avsluttet. Ved høyblokka er det synlige spor etter terrorhandlingen fortsatt, og er derfor en av grunnene til at senteret bør være lokalisert der. 

– Hva vet dere?

– Så, hva vet dere om 22. juli, spurte Furan, og ga elevene 20 sekunder til å myldre seg imellom. 

– Det var en bombe som gikk av, skyting på Utøya, det var én mann som gjorde det og han kledde seg ut som politi, var noen av svarene som kom. 

En elev sa at mora til gjerningsmannen hadde funnet våpenet to dager før angrepene. Furan snakket deretter om den viktige forskjellen mellom «hva har du hørt, og hva vet du».

Deretter viste hun frem et kart over regjeringskvartalet, og pekte ut sentrale steder. Blant annet hvor bombebilen sto. 

– Det ser fortsatt ganske ødelagt ut i regjeringskvartalet, fortalte hun, før hun gikk gjennom en tidslinje som beskrev den fatale dagen i Norges- og verdenshistorien.

– Hvorfor?

I regjeringskvartalet dør det åtte mennesker, og ni blir alvorlig hardt skadd. Og dette skjer mens gjerningsmannen er på vei til AUFs sommerleir på Utøya. 

– Hvorfor tror dere Breivik valgte å dra til høyblokka først, og så til Utøya, spurte Furan ut i salen. 

– Fordi politiet var der – det var en avledningsmanøver, sa en elev.

– Det er det veldig interessant at du sier, svarte Furan, og fortsatte: 

– Det er mange som tror at Breivik lagde en avledning for politiet ved å sprenge en bombe midt i Oslo. Men hvem var det som hadde kontor på toppen av Høyblokka?

Et angrep på Arbeiderpartiet

Da elevene kom frem til at det var Jens Stoltenberg fra Ap som var statsminister i 2011, kom resten av forklaringen. 

– Ved å først la en bombe gå av i regjeringskvartalet, for deretter å dra på Utøya, ønsket Breivik å ramme Arbeiderpartiet sin nåtid og fremtid. Han ønsket å strupe rekrutteringa til partiet og skremme folk. Men, både statssekretær Sindre Lysø, som overleverte Benjaminprisen til dere, og kunnskapsminister Tonje Brenna er begge overlevende fra Utøya som sitter i regjering i dag, sa Furan. 

Videre kunne hun fortelle at også Gro Harlem Brundtland var et klart mål for terroristen, men at hun allerede hadde dratt fra øya da Breivik ankom. 

– Han ønsket også å ramme Arbeiderpartiets fortid, som Harlem Brundtland for ham representerte, sa Furan og fortsatte:

– Men hvorfor tror dere Arbeiderpartiet var et mål for terroristen?

– De tok inn en del flyktninger til Norge, fordi han var en høyreekstrem nynazist, Brevik ville ha ut alle som han ikke mente var fullblods norsk, svarte elevene. 

– Breivik mente man kunne bruke vold for å fremme sin mening. Han er antidemokratisk, anti Islam og mot innvandring generelt, men særlig muslimsk innvandring. Han er i tillegg antifeminist, som også var en årsak til at han hadde Gro Harlem Brundtland, kalt «likestillingens mor», som et mål, fortalte Furan.

Konspirasjonsteorier

Deretter gikk hun videre over på temaet konspirasjonsteorier. Breivik trodde sterkt på «Eurabia», en konspirasjonsteori om at noen med makt prøver å gjøre Europa om til et arabisk område. Begrepet står 174 ganger i hans manifest. Teorien er dermed en viktig del av begrunnelsen for terrorangrepene og massedrapene.

– Har dere hørt om noen konspirasjonsteorier, spurte Furan. 

– USA faket månelandingen, Elvis Presley faket sin egen død, 9/11 skjedde aldri – det var en inside-job, Illuminati – og at særlig jødene er en del av det, jorda er flat og aliens på Area 51, var noen av teoriene elevene ramset opp. 

– Det som kjennetegner konspirasjonsteorier er at de er anti-statlig, det vil si at man ikke har tillit til staten, og en forutsetning er at sammensvergelsen undertrykker sannheten. Mangel på konkrete bevis brukes ofte i seg selv som et argument for at teorien er sann. De som tror på konspirasjoner er ofte svært fleksible når det gjelder hva som kan telle som data og argument for en teori, og lite villige til å akseptere motargumenter, oppsummerte Furan, som la til at for lærere finnes det egne undervisningsopplegg fra 22. juli-senteret som kan tas i bruk i klasserommene.