– Forferdelig at vi har blitt behandlet slik

Omtrent fire år er gått siden Gerd Grønningsæter først varslet Selbu kommune om erosjonsproblematikken rundt eiendommen. 

Da hadde hun observert at stadig mer av strandsonen forsvant ut i sjøen, og at masser raste ut like ved hytta hvor hun har tilbrakt hver sommer siden hun var seks år. 

Har ikke blitt gjort noe 

Grønningsæter og broren Harald Schønning Bunes – som er medeier av hytta – forteller at det 31. oktober i fjor ble arrangert et møte med Statkraft på eiendommen.

 – Vi møttes på hytta, og en geolog var også med. De så jo erosjonen selv og var fullstendig enige om at det må gjøres noe. En ting er jo at erosjonen fortsetter videre, og at det kan hende at det nederste uthuset går på sjøen – en annen ting er at det har blitt så bratt at vi ikke kommer oss ned til stranda lenger, sier Bunes. 

Ytterligere et år er gått uten at det er satt inn tiltak på eiendommen. 

– Jeg synes det er forferdelig dårlig gjort. Jeg vurderer advokat, for jeg blir ganske oppgitt over at de kan behandle oss slik, sier Gerd. 

Da Statkraft var på eiendommen i fjor, uttalte de ifølge Harald at de har anledning til å lage en nedkomst til stranda uten at NVE blandes inn. Harald sier at grunneieren i området, Roar Solem, har gitt tillatelse til at kraftselskapet kan kjøre over eiendommen med maskiner, noe Solem bekrefter overfor Selbyggen.

– Men ingenting er gjort, sier Gerd. 

– Så hvilken vei det gikk

Solem tar med Selbyggen ned til stranda nedenfor hytta. Han kjenner strandlinja som sin egen baklomme – i disse områdene har han brukt utallige timer til båtliv, fisking og klatring i trær.

– I tillegg til erosjon gjør den høye vannstanden at strandsonen er utilgjengelig for bading, fisking og andre sosiale aktiviteter som den ble hyppig brukt til tidligere. Oppbevaring av båt ble også en større utfordring etter heving av sommervannstanden, sier Solem, som mener at man allerede tidlig på 2000-tallet kunne se tegn på at erosjonen jobbet seg innover i terrenget.

– Reguleringa av sjøen har fremskyndet erosjonen, men den skjøt fart etter 2013. Situasjonen er frustrerende. Faren min, som tidligere var grunneier her, forsøkte lenge å advare mot dette fordi han så hvilken vei det gikk, sier Solem. 

Fikk beskjed om at NVE trengte mer tid 

Statkraft foretok i desember 2024 en grunnboring på tomten og fikk kartlagt hvilke masser det er i området. Ifølge hytteeier Harald ble det opprinnelig avtalt et nytt møte med Statkraft i mai i år. Han og søsteren skal da ha vært av den oppfatning at også NVE skulle inviteres, men møtet ble så flyttet til juni.

– Vi fikk da beskjed fra Statkraft om at NVE ikke ville møte, fordi de trengte mer tid på å sette seg inn i saken. Statkraft spurte om vi ville møte likevel, og det sa vi ja til. Så jeg og min søster Gerd møtte opp på senteret til Statkraft nede ved Nidelva. Da ble resultatet av grunnboringen gjennomgått. De mente det ikke var kvikkleire på stedet, og at det ikke var noen umiddelbar fare for at hytta skulle rase ut. Men det som kan skje, er jo at uthuset raser ut, sier Harald.

Nok en gang ble det avtalt et nytt møte der også NVE skulle delta, ifølge Gerd og Harald. Møtetidspunkt ble satt til 9. september. 

– Men så sier Statkraft at de ikke hadde hørt noe fra NVE. Ingen dukka opp til møtet, heller ikke Statkraft. Jeg reiste deretter hjem til østlandet. Hva som skjer videre nå har jeg ikke peiling på, sier Harald, som i likhet med sin søster er kritisk til at det ikke er iverksatt noen tiltak på eiendommen. 

Han mener at det nå er legitimt å nå snakke om en form for kompensasjon eller erstatning som følge av skadene.

– Slik jeg ser det har bruksverdien på hytta gått drastisk ned. Hvis Statkraft eller NVE vil kjøpe ut hytta, er vi villige til å diskutere det. 

Akselererte etter 2014

Selbyggen har spurt seksjonsleder i Statkraft, Stig Alsethaug, om hva status i saken er nå, og hva som blir gjort for å hjelpe hytteeierne. 

Alsethaug vil først gi litt bakgrunnsinformasjon.

 – Da det var revisjon på konsesjonsvilkårene på Selbusjøen i 2014 fikk vi krav om forhøya sommervannstand. Det ble fastsatt at den laveste sommervannstanden skulle være kote 160 blank. Tidligere har vi selv hatt en sjølpålagt en på 159,50. 

Sjøen skulle altså heves med en halvmeter. 

– Etter denne endringen så vi at vi fikk erosjonsproblematikk flere plasser rundt Selbusjøen, særlig på østre deler. Det som er spesielt i denne konkrete saken er at det berører en fritidsbolig, sier Alsethaug. 

Han legger til at Statkraft kjenner til andre erosjonssaker rundt Selbusjøen der dyrka mark og skogsareal har blitt påvirket. 

– Så det er en kjent problematikk for oss, sier Alsethaug og nevner Nesøra på Fløneset som et eksempel. 

– Men der er det ingen bygninger i fare, påpeker han. 

– Forsvinner flere kvadratmeter hvert år 

På Nesøra ligger et småbruk i idylliske omgivelser. Bård Gundersen fra Malvik kjøpte eiendommen i 2016. Han forteller til Selbyggen at området er sterkt berørt av erosjon, og er overbevist om at reguleringa av sjøen er årsaken

– Jeg sendte brev til Statkraft om dette for tre år siden, men fikk aldri svar. På Nesøra forsvinner flere kvadratmeter med dyrka mark og småskog hvert år. Det skulle absolutt vært gjort noen tiltak der. 

– Den øra som stikker ut er jo et produkt av erosjon over lang tid, så det har nok vært utgraving der veldig lenge. Jeg har selv sittet på sommeren og sett at masser vaskes ut som følge av bølger. 

– Vi har fulgt tiltaksplanen

Når det gjelder Sandavika i Draksten mener Alsethaug at Statkraft har fulgt tiltaksplanen som kom i forbindelse med revisjonen i 2014. 

– Vi fikk pålegg om å gjøre grunnundersøkelser på stedet, og samtidig holde det under observasjon. Og det har vi gjort. 

Alsethaug minner om at Selbusjøen tidligere var hav, og at det derfor ble undersøkt om det kunne være kvikkleire i området. 

– Men vi fant ikke noe slikt. Det var ikke noe saltinnhold. 

Selbyggen har sett rapporten fra grunnundersøkelsene som ble utført av selskapet Multiconsult. Den slår fast at det ikke er fare for kvikkleireskred, men at erosjonen er under utvikling. For å sikre området anbefales det å fylle opp med stein og grus, gjøre terrenget slakere og dekke med jord, vegetasjon og duklag som hindrer utvasking.

– Rører ved noen prinsipper

På spørsmål om hvorfor det ennå ikke er satt inn noen tiltak svarer Alsethaug at saken rører ved noen prinsipper. 

– Hytta er bygd på 50-tallet, og det er uklart for oss om Statkraft var høringspart under byggesaksbehandlinga på den tiden. Når det heller ikke er gjort noen sikringstiltak, og vi ikke er pålagt noe gjennom skjønn eller konsesjon, kan vi ikke bare ta oss til rette og begynne å gjøre noe heller. Dette rører ved noen prinsipper som gjør at vi løfter det videre til myndighetene. 

– Så dere mener egentlig at ballen ligger hos NVE? 

– Ja, det gjør den. Vi har dialog med NVE for at de skal få faktagrunnlaget på plass, sånn at de kanskje kan fatte vedtak eller gjøre en beslutning på riktig grunnlag. Jeg tror de er veldig klar over at dette rører ved noen prinsipper. 

– Så NVE kan sette inn tiltak? 

– Ja, NVE er vår myndighet og kan gjøre det. De kan også instruere oss om å gjøre det. Og det er jo gjort på flere plasser rundt Selbusjøen, sier Alsethaug og nevner både elvekorreksjoner, rassikring og erosjonssikring som eksempler på slike tiltak. 

– Dette har vi gjort gjennom skjønnsrett eller konsesjon. Eller ved minnelig avtale der vi har gjort avtale med grunneier og fått godkjent tiltaket kommunalt eller i de etatene som må berøres.

Statkraft: – Vi advarte mot dette

– Harald og Gerd er oppgitt over at NVE ikke har dukket opp på noen av møtene. Har det vært misforståelse her? Vet du årsaken til at de ikke har deltatt? 

– Min oppfatning er at NVE vil ha hele faktagrunnlaget på plass før de møter til befaring. Vi er i den dialogen ennå. Jeg mener det er riktig at vi gjør unna det først. Det er litt vanskelig å bare møte på stedet og avsi en dom. Du må ha med deg historien, sier Alsethaug og fortsetter: 

– Hvis det hadde vært bare denne ene saken så hadde vi håndtert den veldig minnelig og greit, tror jeg. Men så er det det prinsipielle her som vi må ha med oss. For vi ønska ikke en heva sommervannstand på sjøen. Vi advarte mot dette. Vi var tydelig i høringa fram mot vilkårsrevisjonen, for vi forutså at dette kunne medføre erosjonskonsekvenser, spesielt i og med at det er marin avsetning, sier Alsethaug. 

Han peker på at det på 40- og 50-tallet var mye rasproblematikk ved Selbusjøen. 

– Da sjøen var relativt nyregulert og den skulle finne sitt nivå, så var det jo veldig store påkjenninger rundt sjøen. Når vi skulle ytterligere opp med vannstanden, så var vi redd for at vi fikk en miniatyr av 50-tallet en gang til. Altså at det skulle gå mer masser på sjøen. 

Alsethaug understreker at han ikke ønsker å trenere noe som helst i denne saken, men: 

– Jeg så saken som så prinsipielt viktig at her må vi gjøre det ordentlig. Jeg ønsket å involvere NVE tidlig, da denne saken kan bli førende for andre saker. 

– Er det mulig for dere å ordne en nedkomst til stranda uten å involvere NVE? 

– Dette initierte Statkraft sammen oppsitter som et mulig element i en eventuell minnelig løsning. Tiltaket vil muligens måtte omsøkes, men det vil i alle fall kunne løses på laveste nivå, svarer Alsethaug. 

NVE bekrefter dialog 

Selbyggen har stilt NVE en rekke spørsmål til denne saken. De svarer ikke på hvert enkelt spørsmål, men opplyser følgende via e-post: 

«Den 3. september i år fikk vi en skriftlig henvendelse fra Statkraft med beskrivelse av problemet. Statkraft har henvendt seg til NVE med spørsmål om hvem som har ansvar for å rette opp skadene. Vi holder nå på å hente inn den informasjonen vi trenger for å kunne gjøre en vurdering av saken», skriver pressekontakt Pernille Stensli. 

– Har mistet lysten fullstendig

Søskenparet Gerd og Harald er ikke imponert over svarene de får. De stiller seg undrende til at det skulle gå nesten to og en halv måned fra planlagt møte i juni (som det ikke ble noe av), og frem til NVE ble kontaktet av Statkraft 3. september.

– Jeg klandrer Statkraft for sendrektighet, sier Harald. 

Gerd forteller om mange søvnløse netter de siste årene, som følge av denne saken. Hun opplever hele situasjonen som trist og belastende. 

– Dattera mi hadde veldig lyst til å overta stedet etter hvert. Hun hadde planer for eiendommen. Men nå har hun fullstendig mistet lysten. Ikke har bare verdien på eiendommen sunket – det har også opplevelsen av å være her.