– Føler meg privilegert som får være med på reisen

Selbyggen møter Persen ved helsestasjonen i Selbu, og umiddelbart merker man at hun har en varme over seg som gjør at man føler seg godt tatt imot. Og skal man tro fagleder og helsesykepleier, Tone Melan, så har dalføret nå gjort et aldri så lite scoop ved ansettelsen av henne. 

– Vi er veldig heldige som har fått Janicke med på laget. Hun er fantastisk, omsorgsfull, trygg og rolig, forteller Melan.

Glad i mennesker

Selv om hun nylig ble fast ansatt, så er hun likevel ikke et helt ukjent ansikt for de som har vært gjennom en familieforøkelse i dalføret i løpet av de siste årene. Hun har steppet inn som vikar i perioder tidligere, og kjenner forholdene godt fra før. 

– Jeg er veldig glad for at jeg fikk tilbud om denne jobben, for jeg trives veldig godt her. Nå får jeg endelig bedre tid til å følge opp kvinnene og familiene enda bedre, sier Persen.

Hun kommer opprinnelig fra Trondheim, men bor på Stjørdal. Hun startet sin yrkeskarriere innenfor reiselivs- og hotellbransjen, før hun innså i ganske voksen alder at det var jordmor hun ønsket å bli. 

– Jeg har alltid vært glad i mennesker, og dyr, så det er antageligvis det, og omsorgsgenet jeg er født med, som gjorde at jeg endte opp her, deler Persen. 

Ser etter selbu- og tydalsdamer

Hun har jobbet som jordmor på St. Olavs Hospital i ti år, og skal fortsette med det i redusert stilling. 

– Jeg kommer til å være 40 prosent i Selbu, og så er jeg utleid til Tydal i 10 prosent og skal være der annenhver mandag. Da jeg var her som vikar følte jeg at jeg hadde alt for dårlig tid, men nå får jeg landa mer og får til å følge opp med hjemmebesøk og konsultasjoner på en ordentlig måte, sier Persen.

– Du jobber fortsatt på føden på St. Olavs. Hender du at du treffer noen neadøler når du har vakt?

– Joda, det hender det. Når jeg er på sykehuset så ser jeg alltid etter selbu- og tydalsdamer, for jeg får ikke meldinger om fødslene før jeg kommer hit på jobb igjen. Det er veldig koselig om jeg kan få møtt dem på sykehuset også, sier Persen.

Flere planer

Hun har flere planer hun ønsker å realisere for Selbu og Tydals fødende. 

– Jeg håper å få satt i gang både ammegrupper og fødselsforberedende samtaler for par. Det kan også være fint at gravide får møtt hverandre før fødslene for å bli kjent før barselgruppene kommer i gang. Det har vært en travel høst etter at jeg startet opp, men jeg skal se mer på hvilke tilbud vi kan gi etter hvert, sier Persen.

Hun brenner naturlig nok for amming, og fremhever hvor viktig det er å spre kunnskap og gi støtte rundt dette. 

– Det er kanskje ikke ammingen man har mest fokus på i selve svangerskapet, men jeg vil gjerne spre kunnskap og teori rundt amming; hva som gjør at det går bra, og hva som kan være utfordrende. Helsemyndighetene er veldig opptatt av at flest mulig fullammer, og både selve ammingen og morsmelka er bra for både mor og barn. Så dette er et punkt jeg gjerne tar opp tidlig i svangerskapet, sier Persen, og legger til: 

– Ofte kan det være små justeringer og riktig veiledning som utgjør hele forskjellen.

Store endringer

Fødselsomsorg, jordmor-ressurser og fødekvinner er tema det har blitt satt mye fokus på de siste årene. 

– Gjennom dine ti år i dette yrket, har du merket noen forandringer i måten fødsler og barsel foregår på?

– Ja, det vil jeg absolutt si. Mye er komplekst og sammensatt uten at jeg trenger å gå inn på det, men blant annet har liggetiden blitt kortere. Det er et større trykk med fødsler og det er generelt mer travelt. Vi får også inn flere «røde damer» enn tidligere (gravide med ulike utfordringer journ.anm). Barsel er heller ikke lik i dag som den var for ti år siden. Nå har vi et hotell for de friske, og på sykehuset ligger det mødre og barn som trenger ekstra oppfølging, sier hun. 

– Hvordan står det til mentalt hos de kvinnene som står overfor en fødsel i dag?

– Mitt inntrykk er at tidligere, om en kvinne hadde gjennomgått en traumatisk opplevelse og kanskje utviklet en fødselsdepresjon slik at man ble redd for å føde igjen, så var ikke det så rart. Nå ser vi mer og mer at den frykten for fødsel skjer med de som aldri har født før også. Jeg tror at media og alt man leser og hører på er med å påvirke negativt her. Her ser jeg på meg selv som en støtteperson, og det er ikke alle problemstillinger man trenger å sende inn til sykehuset. Man må jobbe aktivt i kommunene: støtte, gi ekstra samtaler og trygge fødekvinnene. Ved behov så får man også snakke med leger på sykehuset og snakke seg gjennom gangen i en fødsel. Jeg opplever at mange snur etter disse tiltakene og ønsker seg vaginal fødsel. 

– Er det slik at mange ønsker seg keisersnitt?

– Ja, det er det, og det er ikke en lettvint løsning selv om det for mange, som er redde, kan virke som det der og da. Man vil ha den kontrollen. Men jeg håper jeg kan gi de trua på sin egen kraft og at man skal klare det – vi er laget for å føde, sier Persen med trygghet i stemmen.

– Her er det mange grep man kan gjøre sammen for å skape tryggere rammer. Jeg har for eksempel planer om å ta bilder av fødestuene og forklare hva man vil møte når fødselen er i gang. Slik sett er man heldigere her enn i en større by. Her har man bedre tid og man kan få tilbud om ekstra konsultasjoner for å snakke gjennom vanskelige ting. 

God oppfølging

Alle som føder i Selbu og Tydal får hjemmebesøk etter fødsel fra både jordmor og helsesykepleier. 

– Vanligvis prøver man å få til tre hjemmebesøk, og det er også pålagt kommunen. Det er et godt tilbud, og til sammen har vi litt forskjellig fokus. Jeg som jordmor har kanskje enda mer fokus på mor og familien, og prøver å fange opp den følelsen de sitter igjen med etter fødsel. Vi tilbyr også samtaler seks uker etterpå, der man får mulighet til å prate eller ta opp noe i forbindelse med det de har vært gjennom, forklarer Persen.

– Nå er det stabilt og godt

Det er ingen tvil om at Persen har hatt det travelt, for hittil i år er det 37 fødsler bare i Selbu, og fortsatt er det noen igjen. Slik sett blir det et år helt på det jevne med tanke på fødetall. I Tydal er det også stabilt, og der fødes det mellom 5 og 10 barn i året, ifølge tall som fagleder og helsesykepleier Tone Iren Melan sitter på. Hun nøler ikke med å skryte av dalførets nye jordmor. 

– Vi er virkelig heldige. Jeg turte nesten ikke å tenke på at hun kunne komme tilbake hit i fast stilling. Det har vært en periode nå med litt «til og fra» med jordmødre, men nå er det stabilt og godt. Det er også fint å kunne ta med jordmortjenesten inn i helsestasjonen generelt, og få flere faggrupper inn. For både damer, barn og unge blir det et helhetlig løp når vi har fått Janicke hit. Det er en helt annen opplevelse å bli fulgt opp av en jordmor kontra kun lege, sier Melan. 

Både Melan og Persen legger til at jordmortjenesten også er for dem som tenker på, eller planlegger, å få barn.

– Det er bare å ta kontakt om man ønsker en prat.

Privilegert

Kaffen er snart drukket opp, og samtalen med jordmor Persen nærmer seg slutten. Det blir likevel tid til et siste spørsmål. 

– Hva er det beste med dette yrket synes du?

– Å, det er mye… men jeg syns fagstoffet er veldig spennende. Så er det det å få følge opp damene hele veien med hjemmebesøk etterpå. Jeg føler meg privilegert som får være med på noe av det mest spesielle man kan oppleve i livet. Og så brenner jeg svært mye for kvinnehelse, og at den gravide mor skal komme styrket ut av opplevelsen.