– Føler arbeidet vi holder på med er meningsfylt

I skoleåret 2021/2022 ble Selbu ungdomsskole invitert av Falstadsenteret til å bli med på Dembraprosjektet. På grunn av korona, bygging og flytting inn i ny skole ble dette utsatt, men rett før sommeren i fjor kom en Dembra-gruppe på plass. 

Ordet står for demokratisk beredskap mot rasisme og antisemittisme, og består på Selbu ungdomsskole av seks elever, to fra hvert trinn. Skolen besøker hver høst Falstadsenteret i forbindelse med temaarbeidet menneskerettigheter og demokratiforståelse. Både dybdelæring og tverrfaglig arbeid kan læres og utvikles gjennom Dembra, noe som passet godt til skolens behov for å videreutvikle opplæringen rundt nettopp menneskerettigheter, demokratiforståelse og medborgerskap, ifølge skolens inspektør, Tove Solli. 

I beredskap

Selbyggen tok en prat med fire av elevene i ungdomsskolens Dembra-gruppe i etterkant av den betydningsfulle Benjaminprisen.

– Vår oppgave er å jobbe mot rasisme og antisemittisme, hovedsakelig på skolen, og særlig med tanke på gruppemiljø, forteller Håkon Motrøen Øhlén.

Sammen med Niklas Pettersen Uthus, Thea Sofie Engmo og Christine Melvold, Solveig Kjøl og John Andreas Berge utgjør han en del av skolens demokratiske beredskap.

– Har dere eksempler på konkrete tiltak dere har satt inn? 

– Vi har hatt noen gruppemøter med lærerne for å finne ut hva vi skal gjøre, men en ting vi har startet med er å blande alle trinnene. Da får man fler å være sammen med enn bare de i klassen, forteller Thea Sofie.

– Og før jul satte vi opp et verdi-tre i spiseområdet. Da fikk hver klasse ti kuler som de i fellesskap skulle skrive noen gode verdier i for å henge opp på treet, sier Christine, som syns det gjorde det mer koselig å være samla i kantina. 

Sterke inntrykk

Gruppen har også vært på demokrativerksted på Utøya. 

– På samme turen var vi også innom Wergeland-senteret og 22. juli-senteret, og lå to netter på Utøya. Der var det fullt opplegg fra kl. 08.00 – 21.00, og vi jobbet med mye forskjellig innenfor inkludering og grupper, forteller Håkon. 

– Vi fikk også møte en overlevende fra Utøya, og det gjorde sterkt inntrykk da han fortalte sin historie. Han viste oss blant annet hvor han hadde gjemt seg på øya da han ble skutt etter, sier Thea Sofie.

– Det ble mange tårer, legger 8.-klassingen Christine til.

Språkbruk er et satsingsområde

 Selv sier de at de har blitt flinkere til å være «raskt på» når de hører ekle kommentarer.

– Vi vet jo at Breivik ble som han ble, blant annet, fordi han havna i et ekkokammer. Han fikk bare støtte for sine egne meninger, for eksempel at det ikke skulle være noen innvandrere i Norge. Han fikk ikke høre motsatt syn, derfor prøver vi å ikke skape et ekkokammer, men tilbyr andre meninger, forteller Thea Sofie.

Elevene er åpne om at skolen fortsatt har sine utfordringer når det kommer til språkbruk og slengbemerkninger.

– Det kan gå på legning, hudfarge, etnisitet, størrelse, høyde og bredde, forteller Niklas.

– Det er litt vanskelig å vite hvordan man kan få stoppet det, for man får jo fort slengt etter seg at man er ei «sur berte» om man sier i fra, forteller Thea Sofie.

For elevene i Dembra-gruppen er dette derfor et satsingsområde for skolen fremover.

– Lærerne gjør en god jobb

På mange måter tror de det uansett er lettere å være elev på en skole i ei lita bygd, fremfor i en stor by. 

– Lærerne her gjør en kjempeinnsats på skolen. Om det skulle være en hendelse så tar de inn alle til en prat, både mobbeoffer, de som mobber og vitner. De gir alle hjelp, forteller Thea Sofie, som syns det er viktig at journalisten også fremhever jobben lærerne gjør på skolen.

– Det var i en liten periode noen som hadde en del språkbruk om jøder, og det ble tegnet noen hakekors her og der. Det tok lærerne kjempealvorlig og satte ned foten med en gang. Da ga det seg overraskende fort, forteller Håkon.

– Det virker som elevene har respekt for lærerne her. De misbruker ikke makten de har, men om de vil ha respekt så får de det, sier Thea Sofie. 

Gruppen har også hatt et interessant opplegg med lærerne som lettere skal sette dem i elevene sine sko. 

– Da snakket vi om en tenkt situasjon der en hadde fått en kommentar slengt etter seg i kantina. Da skulle lærerne ta stilling til både negative og positive ting med å handle på forskjellige måter. Hva skjer om man ikke gjør noe, hva skjer om man sier i fra til en lærer, om man velger å si noe selv eller samler en gjeng venner og sier det sammen. Dette syns lærerne var veldig lærerikt, forteller Niklas. 

– Dette opplegget er også noe vi ønsker å kjøre på rådhuset, legger Håkon til. 

– Hva tenkte dere da det ble gjort kjent at Selbu ungdomsskole skulle motta Benjaminprisen for 2022?

– Det viser jo at det vi jobber med fungerer. Det gir mening, og det motiverer til å jobbe på, sier Håkon.

– Vi har ikke den store variasjonen i etnisitet på skolen her, men det er fortsatt ting å jobbe med. En ting vi ønsker å unngå er at det blir så mange klikker som både er vanskelig å komme seg ut av, men også inn i, sier Thea Sofie.

– Føler dere at dere i Dembra-gruppen får respekt på skolen? 

– Til en viss grad. Vi føler i alle fall at det arbeidet vi holder på med er meningsfylt, og har planer om å gjennomføre en time med hvert trinn i løpet av vinteren og sommeren, der vi skal undervise de andre elevene mer om hva vi holder på med, avslutter Dembra-gjengen.