Flere av landets største artister har fått øynene opp for Vegard

– Som jazzmusiker er det lett å bli rastløs når man spiller i popband og i teaterforestillinger, sier Vegard Bjerkan. Men han legger ikke skjul på at han har fått sansen for begge deler.

Vegard Bjerkan er heltidsmusikeren fra Selbu som spiller sammen med nasjonale størrelser som Thomas Dybdahl, Odd Nordstoga og Morten Abel.

Selbyggen møter ham i lokalene til Trykkeriet Scene, som ligger i Folkets hus i Trondheim. Det siste året har Vegard vært tungt involvert i etableringen av Midtbyens nye kulturhus.

– Det er veldig fint å ha et koronaprosjekt som dette, sier han.

Trykkeriet Scene ble åpna for et år siden. Blackboxen er en arena for teater, impro, konserter og andre kunst- og kulturuttrykk.

Det er Vegards samboer, Martine Ildal Utne, som er daglig leder.

 – Jeg er nok blitt litt mer involvert i dette prosjektet enn jeg så for meg, men etter hvert som ting blir oppe og går, blir det enklere, sier Vegard

For i sommer har Trykkeriet Scene fått en ansiktsløftning med oppgradert lys- og lydanlegg. Da Selbyggen var på besøk, var en bardisk under konstruksjon.

– Er du snekker også?

– Ja, jeg har blitt det nå, sier Vegard og ler.

Dører har åpna seg

Våren 2017 ble Vegard Bjerkan uteksaminert ved jazzlinja ved NTNU. Han er fortsatt aktiv i bandene Wizard, Relling og Sondre Ferstad Ensemble, som alle ble danna mens han studerte, men det har også skjedd mye annet.

I 2018 mottok han Geir Digernes’ minnepris og spilte i den forbindelse en egenkomponert konsert under Trondheim Jazzfestival.

Det var i denne perioden at dørene til popmusikken åpna seg. Da Wizard spilte sin første konsert i Oslo i 2018, var Lars og Martin Horntveth til stede. De to brødrene er best kjent fra Jaga Jazzist, og Lars Horntvedt holdt på å sette sammen nye band både til Thomas Dybdahl og til Kristian Torgalsen. Horntvedt lette etter en keyboardist og ble tydeligvis imponert av det unge talentet fra Selbu, for Vegard ble med i begge bandene. Plutselig skulle Vegard legge ut på to store turneer.

– Dette ble i en helt annen liga enn det jeg hadde vært med på tidligere. Jeg fikk spille sammen med fantastisk dyktige folk. Det er givende å være med på så store ting samtidig som jeg får mye frihet. Min rolle i bandet definerer jeg på en måte selv. Jeg får mye spillerom til å dyrke min egen musikalitet i andre sin musikk, sier Vegard.

Tidligere trodde Vegard at all popmusikk var faststøpt i strenge rammer og at man ikke fikk noen frie tøyler. Men han fant ut at dette ikke alltid stemte.

– For lenge siden tenkte jeg at man ikke kunne utforske musikken og legge til egen personlighet i popmusikk. Men større og etablerte popartister er veldig opptatt av nettopp dette med at musikere skal lage sitt eget uttrykk.

Minnekonserten 22. juli

Vegard har vært keyboardistvikar hos Bjørn Eidsvåg og Emilie Nicolas. Sist vi så ham på TV var han vikar i bandet til Odd Nordstoga under minnekonserten den 22. juli.

– Det var selvfølgelig en veldig sterk setting som gjorde inntrykk. Når man gjør TV-opptredener er det alltid vanskelig å komme ordentlig i spillemodus, og det var spesielt vanskelig i en slik setting som under minnekonserten, sier Vegard.

For anledningen hadde Nordstoga også med seg gjesteartistene Tuva Syvertsen, Erlend Ropstad, Sol Heilo, Jarle Bernhoft og Åge Aleksandersen.

– Man blir litt ekstra nervøs når man stiller opp som vikar sammen med folk man ikke kjenner. Jeg hadde så vidt bare møtt Tuva fra Valkyrien Allstars før. Det var en super gjeng. Folk på det nivået der er som oftest trivelige å jobbe med, sier Vegard.

Teatermusiker

Vegard Bjerkan er dessuten rett som det er å finne i orkestergrava på Trøndelag Teater, hvor han har deltatt i flere produksjoner de siste åra.

– Men dette er ikke nødvendigvis så givende i lengden. Eller, det varierer etter hvilken type oppsetning det er. Det kan være vanskelig å spille humorforestillinger, for man blir litt lei av de samme vitsene kveld etter kveld. Siste store oppsetning jeg var med i, Jesus Christ Superstar, var imidlertid skikkelig artig. Den var musikalsk utfordrende, og det var musikk hele vegen, sånn at man rakk ikke å kjede seg, sier Vegard.

I fjor var han også med i oppsetningen To må man være, som ble framført i Theatercaféen og var en hyllest til Gerd og Otto Nielsen. På denne oppsetningen var Vegard kapellmester i tillegg til at han skrev musikk til noen av Otto Nielsens tekster, som de brukte sammen med gamle Otto Nielsen-låter.

Vil komponere mer

I tida framover håper Vegard at han får satt av mer tid til å skrive egen musikk, og at han faktisk får framført den.

– Jeg skriver en del nå også, men det er sjelden jeg får brukt den til noe annet enn øving, sier Vegard.

For komponering er en viktig del av øvinga.

– I en skrivemodus er man alltid på søken etter noe nytt. Dette fører til at man får mer åpne ører når man spiller musikk andre har komponert. Da blir man friere og prøver å lytte seg fram til noe som kler både musikken og sin egen spillestil, sier Vegard.

Koronaåret

– Det har vært et spesielt år, sier Vegard når Selbyggen spør om hvordan året har vært.
For vi kommer ikke unna å prate om koronaen. Vegard har i likhet med resten av bransjen opplevd at haugevis av spillejobber har forsvunnet.

– Det var selvfølgelig en nedtur. Jeg hadde spesielt gleda meg til festivalsommeren i fjor, men den røyk jo. Og så er det frustrerende med all uforutsigbarheten. Det har vært flere runder med nye ting som er blitt planlagt og som senere er blitt avlyst, sier Vegard.

– Hvordan har du merket dette økonomisk?

– Der har jeg vært heldig. Selv om mye er blitt avlyst har jeg skrevet Gerd og Otto-oppsetningen, vært vikarorganist, deltatt på studioinnspillinger og spilt streamingkonserter.

Travel høst

Etter hvert som samfunnet begynte å åpne opp igjen, ble det flere oppdrag. Perioden april til juni var hektisk. I juli var det litt roligere, og nå fra august og framover er det fullt kjør igjen.

I høst skal han blant annet på turné, både med Thomas Dybdahl og med Morten Abel. I tillegg blir det noen enkeltkonserter.

– Får du tid å dra hjem til Selbu da?

– Det er nok litt for sjeldent, men jeg besøker mamma en gang iblant. De fleste vennene mine fra Selbu har flytta til Trondheim, Oslo eller andre steder.

Vegard tror han blir værende i Trondheim i tida framover. De fleste banda han er med i er Oslo-baserte, så det blir en god del ekstra reising.

– Men så lenge reisinga går fint, fungerer det bra å bo i Trondheim, sier han.

– Dyrke det man er best på

– Hvilke sjangre liker du best å spille?

– Jeg er nok mest glad i å spille jazz og ting som i stor grad er improvisert. Jeg trives også med popmusikk og mer «satt» musikk så lenge jeg kan sette mitt personlige preg på musikken og at ting ikke er helt fastlåst.

– Jeg tenker også at jeg må bli flinkere til å takke nei til en del oppdrag. Det er enkelte ting man bruker mye energi på og som man egentlig blir litt lei av i lengden. På sikt lønner det seg å dyrke det som man er best på. Man bør ikke takke ja til alle oppdrag bare fordi det går opp i kalenderen. Hvis musikk bare blir en ren jobb, så kan man heller få seg en vanlig jobb med fast arbeidstid og sykepenger. Men jeg har ingen planer om å slutte med musikk, bare så det er sagt. Det tviler jeg på at jeg noen gang kommer til å gjøre.