Finner du ut hvem som gjemmer seg bak nissemasken?

– Hvor er du nå, julenisse?

– Akkurat nå er jeg hjemme i huset mitt sammen med nissemor. Tre voksne nissebarn har flyttet ut. De går sine egne veier i livet og følger nok ikke i sporene til sin gamle nissefar. Det er jeg glad for, for nisseyrket er nok ikke noe å satse på.

– Hjemme; hvor er det?

– Jeg kom til grenda her første gang i 1974 og ble så glad i stedet og huset at jeg kjøpte det av far og flyttet hit i 2003. I veggene her sitt det mye lærdom og musikk. Du aner ikke hvor fint det er med sjøen like utenfor vinduene og blåfjella bak. Men nå må du være litt kjapp, for jeg har det veldig travelt i dag.

– Hva har du det så travelt med i dag?

– Det kan jeg ikke si så mye om, for da vil folk fort skjønne hvem jeg er. Men jeg kan si såpass mye at jeg er en musikalsk julenisse som har mange prosjekter på gang. Ut på vårparten skal jeg for første gang i livet prøve meg som skuespiller også.

– I hvilken rolle da?

– Jeg skal spille en politimann som ser kjeltringer over alt og mistenker folk i hytt og pine. Jeg holder til på politistasjonen i Stjørdal. Sjefen min er lat og lite interessert i det som skjer utenfor Stjørdal. Derfor rykker vi ikke ut når det skjer noe langt oppe i dalstrøka.

– Som julenisse møter du vel mange snille barn?

– Ja, der traff du blink. Jeg har mye med barn og ungdom å gjøre og synes alle er snille og greie. En og en er de som lys alle sammen, men de vil kanskje tøffe seg litt når de opptrer i flokk. Det handler litt om hvordan vi voksne er også.

– Hva mener du med det?

– Jeg mener at vi alle er ansvarlig for vårt eget humør og hvordan vi oppfører oss mot hverandre. Er vi voksne sure og vanskelige å ha med å gjøre, blir barna det også. Der må jeg litt i rette med meg selv også. Jeg har hatt lett for å engasjere meg i lokale saker, og når jeg møtte folk som var av en annen mening enn meg selv, kunne jeg være skikkelig sur og tverr noen ganger. Men det kledde ikke meg å være sur, og jeg skjønte at jeg kom mye lengre med å være blid. Siden i fjorsommer har jeg derfor vært ny-optimist og tror at alle konflikter er til for å løses. Det er bare været vi ikke kan gjøre noe med.

– Som julenisse ønsker du deg vel snø og kvit vinter?

– Det må gjerne bli litt snø, men ikke for mye. Jeg synes vinteren blir for lang og kunne ønske meg til Syden noen ganger. Kanskje trenger de en julenisse der også.

– Kommer du kjørende med reinsdyr når du skal ut med gavene julekvelden?

– Ja, det gjør jeg. Jeg har inngått en leasingavtale med samene og har åtte flotte reinsdyr gående utenfor vinduet her.

– Hva ønsker du deg til jul og hvilken julesang liker du best?

– Av søstera mi ønsker jeg meg en kalender slik at jeg kan holde orden på dagene, for jeg begynner å surre litt med alt jeg skal gjøre. Og så ønsker jeg meg en T-skjorte. Julefavorittlåten min er «Christmas song» med Nat King Cole. Den blir jeg aldri lei av.

– Globalt da?

– Det blir jo litt klisjeaktig, men jeg ønsker meg naturligvis fred i verden. Jeg begynner å bli skikkelig sliten av Putin og lurer på hvor lenge han tenker å holde det gående. Det er konflikter overalt, men som ny-optimist velger jeg som sagt å tro på at det finnes løsninger, og at det blir fredsforhandlinger snart.

– Hva skal det stå på T-skjorta di?

– Der skal det stå; det e fint, det e bra.