– Etter tre tørkesomre kjøpte vi vanningsanlegg

Knut Arild Græsli tok over gården for ti år siden. Han var ikke oppvokst der, men sa ja da han fikk tilbud om å kjøpe den i 2010. Her driver han i samdrift med Ola Morten Græsli der de er i fjøset hver sin uke.

Til sammen har Knut Arild og Ola Morten 42 melkekyr, de har løsdriftsfjøs, men ikke robot. Tidligere hadde de kaldfjøs, men etter at de isolerte bygget og gikk til innkjøp av bandforingsanlegg, ble innkjøp av eventuell robot utsatt inntil videre. Om sommeren er kyrne bortimot tre måneder på fellesseter på Løvøya. Vinterstid har de totalt mellom 80 og 90 dyr i fjøset.

I Tydal er det totalt 14 bønder som leverer melk til meieriet, og i forhold til folketallet er det flere enn i Selbu der tallet er 34.

Også anleggsarbeider med grei samboer

For tida er Knut Arild også i jobb utenom gården hos Linjepartner der han er med og bygger kraftlinje fra koblingsanlegget i Tydal til vindmølleparken på Stokkfjellet.

– Det er jo travelt med jobb i tillegg til gården, men det går veldig bra når en har grei samboer som både gjør fjøs og kjører traktor. Og når det er slutt med arbeidet på Stokkfjellet, satser jeg på å være heltidsbonde, om det da ikke skulle dukke opp en passende jobb for meg i Selbu eller Tydal. Vi har to små barn, en gutt og ei jente på fire og to år, og da nytter det ikke å være borte på arbeid i lange perioder og overlate alt ansvaret til samboeren, sier Knut Arild.

Halvparten av normalår

Også for bøndene i Græsli Samdrift har sommeren bydd på betydelige utfordringer der den intense varmeperioden på forsommeren ga utslag i at graset nesten ikke vokste. Dermed ble også her førsteslåtten elendig med et volum som ikke tilsvarte mer enn halvparten av et normalår. Og dette var den tredje sommeren på rad da de fikk avlinga delvis ødelagt av tørke.

Klimaendringer

– For to år siden var førsteslåtten mildt sagt dårlig, i fjor var det andreslåtten, og i sommer igjen førsteslåtten. Det gikk lang tid før det igjen ble grønt på jordene, faktisk var det gult lenge, og det ble ikke skikkelig gras igjen før regnet kom. Da hadde Ola Morten og jeg tatt bestemmelsen om at nå måtte vi investere i vanningsanlegg. At regnet kom før vanningsanlegget var på plass, var likevel positivt, for det ga skikkelig grasvekst på jordene. Nå har vi i hvert fall anlegget klart til neste år om tørken skulle slå til igjen. Og det er nok store sjanser for at dette vil skje igjen, for denne tørken har nok med klimaendringene å gjøre, sier Knut Arild Græsli.