«Et land med klare sykdomstegn»

Næringslivet går så det suser, det settes investeringsrekorder i næringslivet, og det er ikke måte på hvor positivt alt er. Dette er uttalelser dagens regjering serverer innbyggerne. Er dette riktig beskrivelse? Noe er riktig. Eksportnæringen går bra takket være historisk svak krone, og finansnæringen høster større marginer takket være et relativt høyt rentenivå, sammenlignet med våre handelspartnere. Det øvrige næringsliv opplever noe annet. En byggebransje som har ligget med brukket rygg de siste 2 årene. Man må tilbake til 1946 for å finne samme nivå på boligbyggingen. Og felles for de fleste private bedrifter er at kassen tømmes av den særnorske eierbeskatningen, noe som gjør at investeringskraften i bedriftene er kraftig redusert, og vi har ikke sett de største skadevirkningene enda. De årlige rapportene fra OECD over vekst i BNP for de enkelte land bekrefter dette. Fra 2023 til 2024 hadde Norge en vekst i BNP på 0,6 %. Fra 2024 til 2025 forventes en vekst på 1,8 %. Til sammenligning ligger våre naboer som f.eks. Danmark på en vekst i BNP på 3 % hvert år. Vi ligger også på bunn i Norden hva angår innovasjon/utvikling. Våre naboland har også hatt noe prisvekst, men samtidig klart og opprettholde normal vekst i BNP, noe som ikke har svekket lokal valuta. Dette er data som ikke kan bortforklares.

Dagens regjering forsvarer sin skattepolitikk med utjevning og likhet, og man hører hele tiden at ulikhetene øker. Det folk flest ikke er klar over er at regjeringen selv har bidratt til større ulikhet på papiret. I 2022 skjerpet man eierbeskatningen bla. gjennom å redusere aksjerabatten fra 45 til 20 %. Dette medførte at alle aksjonærer ble 46 % rikere (økt formue) med et pennestrøk. Noe som da selvfølgelig ga argument for å øke skattebelastningen på bedriftene. Dette er uredelig folkeopplysning fra regjeringen og venstresiden. Jeg forsvarer ikke store ulikheter, men noe ulikhet må aksepteres så lenge vi har blandingsøkonomi og skal ha privat næringsliv.

Vi har alle opplevd stor økning i kostnadene de siste 2–3 årene. Regjeringen forklarer dette med at det er krig i Europa. Men dette er ikke hovedårsaken til den kraftige prisveksten. Mye av prisveksten er importert. Vi importerer varer for 1100 mrd. årlig. Da kommer den historisk lave kronekursen inn. Før valget i 2021 betalte vi kr 9,80 for 1 Euro. De siste årene har kronen svekket seg mellom 20 og 30 %. Dyrere import medfører også at statens inntekter på mva. øker og varene blir enda dyrere. Hva bestemmer kronekursen? Det er i hovedsak utenlandske finansinstitusjoner, børser og investorer. Verdien baseres på bla vekst i BNP, vilkår for næringslivet og ikke minst offentlig forbruk. Økt beskatning for næringslivet som pløyes inn i økt offentlig forbruk trekker ned kronekursen. Flere og flere utenlandske investorer fraråder og investere i Norge, da den politiske risikoen er for stor. Regjeringen forsvarer de økte kostnadene med gode lønnsoppgjør som kompenserer for dette. Men dette har en bakside gjennom at økte lønnskostnader bidrar til høyere varepris for innbyggerne, samt at vi mister konkurransekraft overfor våre handelspartnere. Da blir dette en ond spiral, hvis vi ikke tar nødvendige grep med kostnadsveksten.

Den høye kostnadsveksten har også vært hovedargumentet for at Norges Bank har en styringsrente som er flere prosent over våre handelspartnere. Legger man dette til kostnadsveksten, så har det blitt krevende, ikke minst for de som allerede har minst ressurser.

Oppsummert er mitt budskap at årsaken til høye kostnader/rentenivå, skyldes i hovedsak feil økonomisk politikk av dagens regjering. Iveren etter å gjøre de rike fattigere, har resultert i at alle har blitt fattigere. Vi trenger en ny kurs som gir næringslivet bærekraftige rammevilkår på linje med våre naboland. Samtidig må vi også ha en kritisk vurdering og nedjustering av offentlig forbruk, som er skyhøyt sammenlignet med andre land. (Finland med like mange innbyggere har et statsbudsjett som er over 600mrd lavere enn vårt). Klarere vi dette vil vi etter hvert oppleve at kronekursen styrkes og vi får et mer moderat rentenivå.

Men skal kursen endres i dette landet må vi få en ny regjering som ser sammenhengen i dette.

Da er man avhengig av at man gir sin stemme til de borgerlige partiene den 8. september. Godt valg!