Eneste hane i kurven

– Hvor er du nå, Sondre Lillebudal?

 –Nå befinner jeg meg på Selbustrand skole der jeg jobber i en fast stilling som barne- og ungdomsarbeider. I dag har jeg bistått i norskundervisningen på tredjetrinnet, og nå er det snart lunsjpause og langfriminutt. 

– Du er eneste mannlige ansatte i en stab på i alt 14. Hvordan går det?

– Det går helt supert. Hvis du blir her til i lunsjpausen, vil du få høre at alle hønene kakler i munnen på hverandre. Det er en veldig lett og trivelig stemning, og jeg stortrives sammen de kvinnelige kollegene mine. Arbeidsmiljøet her er veldig bra.

– Var barne- og ungdomsarbeider et bevisst valg?

– På ungdomsskolen var jeg veldig usikker på hva jeg skulle bli. Jeg prøvde praksis på bygg og anlegg og hadde lyst på TIP, men den linja ble lagt ned det året jeg skulle begynne på Selbu VGS. Men jeg har bestandig trivdes sammen med folk, og endte opp med Helse -og oppvekst. Under praksisen på Bell skole fant jeg ut jeg ville bli fagarbeider i skolen. Men jeg har påbygg og studiekompetanse, så nå har jeg søkt på en praktisk/pedagogisk videreutdanning. Vi får se, foreløpig er jeg veldig fornøyd med den jobben jeg har.

– Hva kan du som mannlig fagarbeider tilføre elevene?

– Jeg tror det er sunt for elevene å ha den variasjonen som en mannlig ansatt gir i et ellers kvinnedominert yrke. Jeg får gode tilbakemeldinger og mye positiv respons, og da må jeg tro at jeg gjør en bra jobb.

– Og på fritida går det mye i musikk og et fremadstormende band som heter «Hærslem». Hva kan du fortelle om det?

– Det begynte på en campingtur der Henrik (Løvø Aune) jeg og min yngre bror. Sivert, fant på at vi ville starte et countryband. Men det ble liksom bare med tanken, helt til vi fikk med oss John Harald (Uthus). Han er en handlingens mann, og da ble det mere fart over sakene. Vi begynte å øve så smått og fikk også med oss en god forsterkning i Peder (Østbyhaug). Vi deltok i UKM, men gjennombruddet kom først på et spilleoppdrag på Camp Eggen i 2020.

– Hva har skjedd siden?

– Mens det var korona utnytta vi tiden godt og skrev to egenproduserte låter som vi fikk spilt inn i studioet til John Oddstein Aune. «Fest åt me» og «Sommer og sol» slo godt an, og siden har det gått bare en vei. I løpet av fjoråret hadde vi ca. 30 spilleoppdrag, og det lover veldig bra i år også. 16.mai får vi æren av å spille i Neatun og 17.mai i Budal. Vi spiller masse i Midtre Gauldal og har hele 3 spilleoppdrag i Budalsområdet i mai/juni.

– Hva ligger bak suksessen med Hærslem?

– Det tror jeg er genren vår og at vi er et veldig allsidig band som spiller alt fra gammeldans til rock. Spesielt blir det mye country og coverlåter fra Hellbillies og Sie Gubba. God danse- og festmusikk er en fellesnevner. Dansen er i full fart på veg tilbake. Enten vi spiller i Selbu eller i Midtre Gauldal så opplever vi at både yngre og voksne er flinke og glade i å danse. Det er veldig givende og artig å stå på scenen å spille når dansegulvet er fullt og du får slik respons fra publikum.

 – Blir det noe tid overs til politikeren Sondre Lillebudal?

– Der er jeg kanskje litt arvelig belastet i forhold til Senterpartiet og ble valgt inn som vararepresentant til kommunestyret ved kommunevalget i fjor høst. Jeg er også første varamedlem i et hovedutvalg, men politikken får vi snakke mere om en annen gang, for nå må jeg ut og ta inspeksjon i skolegården.

PS. Før vi forlater Selbustrand skole vil rektor Eirin Wiik ha et ord med i laget:

– Vi er veldig glade for å ha en mannlig og en så dyktig fagarbeider som Sondre med oss i kollegiet her på Selbustrand skole. Han er spesielt god på omsorgsbiten og har en egen evne til å se hvor det trengs. Det er herlig å se at en ungdom har slik drive og pågangsvilje. Han er en inspirasjon for oss alle, og nå håper jeg bare at vi ikke kakler han i hjel. Men egentlig er jeg ikke så redd for det, for Sondre er en veldig sosial type som liker litt humor og latter også.