«En skatt som bygger ned norsk natur»

Som alle vet er vi inne i «Det grønne skiftet», noe som innebærer at det meste i samfunnet skal elektrifiseres, såkalt fornybar energi. Dette har allerede medført knapphet på elektrisk kraft(ek) i de fleste regioner. Vedtatte industrietableringer stopper opp i påvente av ek. Det samme skjer også i transportsektoren. I tillegg har vi til dels høye strømpriser i enkelte regioner, grunnet knapphet og manglende overføringskapasitet. Noe som skaper utfordringer for næring og konsumenter.

Hva kan vi gjøre for å øke strømproduksjonen? Vi kan etablere nye anlegg innenfor vann, vind eller sol. Erfaringen så langt er at disse tiltakene skaper mye støy, uansett hvor de etableres. Det mest tungtveiende argumentet er nedbygging av natur, noe man bare må erkjenne er en realitet i større eller mindre grad. Så hevder enkelte at vi løser utfordringen ved å kutte utenlandskablene til kontinentet. Jeg deler nok ikke den løsningen, da kablene også er viktig for import ved lav produksjon i Norge. En annen løsning kan være å utvikle/modernisere eksisterende vannkraftanlegg. Dette vil ikke løse hele utfordringen, men et svært viktig bidrag for å unngå nedbygging av natur.

Som mangeårig styremedlem i Selbu Energiverk AS(SEV), har jeg satt meg litt inn i rammebingelsene som gjelder for denne bransjen. SEV har i dag 4 kraftverk, Slind 25 Megawatt, Julskaret 8MW, Rensjø 1,25MW og Mølnåa elvekraftverk 1,5MW. Sammenlignet med næringslivet for øvrig, har bransjen en del særskatter som slår inn i tillegg til selskapsskatt. Jeg nevner grunnrenteskatt, naturressursskatt, eiendomsskatt og i noen tilfeller formueskatt. I dette innlegget velger jeg å fokusere på grunnrenteskatten(GR). Denne skatten slår inn på anlegg som har produksjonskapasitet på 10MW eller mer, og gjelder hele produksjonen for dette anlegget. Under forrige regjering var GR på 30%, og er nå økt av dagens regjering til 45%. GR kommer i tillegg til selskapsskatten på 22%. Det er i dag kun Slind Kraftverk som rammes av GR, da produksjonen er over 10MW. Men beregning av endelig GR er komplisert, da man har en del fradragsmuligheter relatert til strømpris og driftskostnader på det spesifikke anlegget. Eksempelvis vil GR og selskapsskatt for Slind Kraftverk ligge på ca 58% for 2024. De andre verkene betaler ikke GR. SEV’s strategi er å satse på utvikling med mål om økt produksjon. Men dette er en krevende øvelse i forhold til lønnsomhet hvis produksjonsvolum overstiger 10MW og GR trår inn. I praksis vil dette si at det totale skattetrykket øker ca 150-200%, og dette kommer i tillegg til en betydelig investeringskostnad som skal betales. Man har eksempel på andre elvekraftverk i Selbu, som har installert effekt på 13,3MW, men som er nedjustert til 9,9MW. Alle skjønner vel hvorfor…

I følge innhentede tall fra NVE, har vi 160 vannkraftverk i Norge som produserer mellom 5 og 9,9MW. Av disse har vi 53 magasinkraftverk, som f.eks. kan egne seg for pumpeteknologi. (vann kjøres gjennom kraftverket på høy pris og pumpes tilbake på lav pris) Foretar vi en forsiktig beregning av dette og sier at 50 magasinkraftverk øker produksjonen med 5MW, så har vi 250MW ekstra produksjon. 1MW dekker strømbehovet for 50 husstander. Det tilsier at man vil kunne dekke behovet for 12500 husstander, noe som ikke er ubetydelig. Dette vil selvfølgelig ikke dekke det fremtidige strømbehovet vi har fremover, men det er et viktig bidrag. I tillegg har vi kanskje potensiale for økt produksjon på større kraftverk, over 10MW.

Så til poenget i saken. Man får lett inntrykk av at skatt er løsningen på det meste for tiden. Men dette viser at GR-skatt er et hinder for utvikling og økt strømproduksjon på eksisterende anlegg opp til 9,9MW. Ved å utvikle og modernisere eksisterende anlegg, vil det medføre store besparelser for samfunnet, og man slipper mange opprivende prosesser lokalt og nasjonalt.

I min verden bør prinsippet være at man utnytter de ressursene man har, før man investerer i nye. Men da må våre sentrale politikere se konsekvensen av den politikken som føres, gjennom å endre rammebetingelsene. Jeg er ikke sikker på at vi er der i dag.