Selbu kommune vurderer å selge flere sentrumseiendommer

Mandag 6. februar var det hovedutvalgsmøter i Selbu kommune. Her ble kommunedirektørens anbefalinger rundt 16 av kommunens sentrumsnære eiendommer behandlet. Skal Selbu kommune eie eller selge sine eiendommer? Dette behandles i disse dager.

Kommunedirektøren anbefaler i et saksfremlegg at en rekke av kommunens sentrumsnære eiendommer legges ut til salg på det åpne markedet. Dette gjelder 5 av 7 av kommunens tomter, såkalte parseller, i Selbu sentrum. Videre anbefaler kommunedirektøren salg av deler av Nestved. Det konkluderes med at salg av eiendommer vil sikre gode botilbud til alle kommunens innbyggere, og fremhever at kjøpere med mindre kapital også må ha mulighet til å kjøpe sentrumsnære boliger. Særlig blir enslige i alle aldre, enslige forsørgere og nyetablerere nevnt.

Kommunedirektøren ønsker samtidig å skjerme delen av sentrum som kan bli et tydelige «torg» og samlingspunkt. I tillegg ønsker kommunedirektøren et mandat til å utrede en fremtidig løsning for Selbu rådhus og bibliotek.

– Stort sett enighet

Hovedutvalget for helse, oppvekst og kultur og hovedutvalget for samfunnsutvikling behandlet sakene, for første gang i et felles møte. Ordfører Ole Morten Balstad møter Selbyggen etter møtet og forteller at det i hovedsak var sentrumseiendommene som ble diskutert, og at det stort sett var enighet mellom utvalgene. ­

– Hovedutvalgene diskuterte hvilke eiendommer vi skal beholde selv og hvilke vi kan omsette. Det er en del interesse for eiendommene. Nå skal vi se hva kommunen har behov for selv, og hva vi skal selge med diverse klausuler, sier han og legger til:

– Det ble en veldig god diskusjon. Vi er nok alle opptatt av at kommunen ikke lengre kan være eiendomsutvikler selv. Vi er åpne for å se på en omsetning av eiendommer og eventuelt et samarbeid for å få utviklet eiendommene vi har, og kanskje også selge eiendommer som vi har i dag.

– Utvalgene la også vekt på at det må sees på parkeringsutfordringene vi også delvis ser i dag, og at en del av eiendommene kan selges med vilkår som går på eksempelvis parkeringsareal, men dette blir også elementer som må tas i endelig regulering eller byggesøknad, sier ordføreren.

Sentrum viktigst

Det var sentrum som ble viet mest oppmerksomhet på hovedutvalgsmøtet. Sentrumseiendommene som ble behandlet består av syv ubebygde parseller/tomter. I saksfremlegget fra kommunedirektøren står det at også tre bebygde eiendommer ble tatt med for å kunne vurdere helhetlig løsninger for et framtidig sentrum i Selbu. Derfor er også Nestved og rådhuset/biblioteket tatt med i saken.

Ifølge ordføreren ble parsell 5, 6 og 8 (*se kart) mest diskutert. Kommunedirektøren ønsker å legge ut fem av syv av parsellene i sentrum til salgs. I tillegg til ovennevnte også parsell 9 og 10, mens parsell 4 og 7 ønskes å beholdes. Parsell 4 er tenkt som flere parkeringsplasser, men må utredes nærmere.

– Et eventuelt restareal legges ut til salg, står det i kommunedirektørens innstilling.

Parsell 7 ligger på torget/bankplassen og ift kommunedirektørens forslag kan det deles av noe areal til nærmeste næringseiendom og resten skal beholdes som kommunal eiendom som benyttelse av torg.

– Må tenkte annerledes rundt parkering

Kommunedirektørens forslag rundt sentrum tar utgangspunkt i sentrumsplanen, som skal synliggjøre avsetning av plass til fortau og kollektive løsninger.

– En fremtidig helhetlig løsning for sentrum, med økt utnyttelse av det som i dag er ledige tomter, vil kunne skape en annen løsning for kollektivknutepunkt, skriver kommunedirektøren.

Parsell 8, som er parkeringsplassen utenfor Neaporten, er en av parsellene som vurderes solgt. Tomten er avsatt til sentrumsformål, som ifølge ordføreren blant annet kan være næring, bolig eller parkering. Det begynner å bli trangt med parkeringsplasser i sentrum, så spørsmålet går til ordføreren om hva de tenker rundt dette.

– Vi må nok tenke annerledes på utvikling og på parkering her også. Det er jo ikke sikkert at man skal kunne kjøre inntil alt hele tiden. Om man går 200 meter, så er jo det en del av utviklinga, svarer han.

– Tenker dere å flytte parkeringen?

– Det vet vi ikke, men vi er opptatt av parkering, for vi ser at det begynner å bli lite parkeringsplasser i dag. Men samtidig må vi se nytt på parkering. Det trenger ikke være rene parkeringsareal. Det kan være under jorda eller under annen bygningsmasse, sier han og legger til at ønsket var et mest mulig bilfritt område i den indre aksen.

Les også: Planforslag busstomta

Nestved kan selges

I kommunedirektørens innstilling skal eiendom 13 Nestved legges ut til salg mens eiendom 14 Nestved 2, også kalt rødbygget, beholdes uendret eller utvikles senere. Nestved er den eldste delen, og har fungert som omsorgsboliger i mange år. Hun viser til at det i 2050 vil være 1300 innbyggere over 67 år i Selbu. I dag er det 887.

– Dersom flere skal kunne planlegge for egen alderdom og skal kunne klare seg selv

lenger, må det finnes boalternativer for alle. Dette er avgjørende for at det kommunale tilbudet skal strekke til for de som virkelig trenger det. Dette behovet understreker at vi må få en god blanding av leiligheter i alle prisklasser og størrelser i sentrum, og det må omfatte leiligheter for kjøp, innskudd eller leie, står det i saksfremlegget.

Videre viser hun til at boligene er slitt og utdaterte, og det trengs en større rehabiliteringsjobb for at disse skal kunne tilbys som utleieboliger. Hun anbefaler at eiendommen omsettes til «en aktør som vil utvikle eiendommen i tråd med kommunens intensjoner».

– Kommunedirektøren mener at det her kan være areal til å skape selveier- eller innskuddsleiligheter i en lavere prisklasse og som i særlig grad kan være egnet for enslige småbarnsfamilier, førstegangsetablerere, eldre eller andre som ikke ønsker å investere i mer kostbare og større boliger, står det videre i saksfremlegget.

Hva med eldreboomen?

– Kurven viser at det kommer til å bli en eldreboom, og da trenger vi flere omsorgsboliger. Er dette tatt med i beregningen?

– Vi kan med enkle grep bygge om rødbygget på Nestved til flere omsorgsboliger med heldøgnsomsorg , og har ganske mye bygningsmasse som kan gjøres om til noe bedre med enkle grep, svarer ordfører Balstad og tilføyer:

– Vi får 17 nye omsorgsboliger når vi åpner Nestatunet, så da får vi egentlig for mange. Om vi kan selge noen av dagens omsorgsboliger ble diskutert. Veldig mange er opptatt av å få noen yngre inn hit, om vi kan legge til rett for et botilbud som kan nå de yngre. Hvis noen da kjøper eiendommer som i dag er omsorgsboliger, kommer vi mest sannsynlig til å selge med noen klausuler. Vi skal også huske på at det planlegges bygd en rekke leiligheter i privat regi i sentrum innen nær fremtid, og dette vil også være et meget godt tilskudd til det totale botilbudet innenfor området vi her snakker om.

Spenstige ideer om rådhuset

Også eiendom 15, som kalles Rådhuset/biblioteket fikk stor plass i diskusjonen. Kommunedirektøren ber om en fullmakt i å gjøre en utredning i forhold til rådhusets funksjon og hvilket innhold det skal ha. Hun vektlegger at rådhuset er over 50 år gammelt, og ønsker derfor en utredning for å synliggjøre fremtidens behov og å vurdere alternative løsninger for rådhuset, bruk av bygget eller tomta, og å se på muligheter for å finne gevinst i samlokalisering med andre etater og/eller næringsliv.

Noe av det kommunedirektøren vil utrede er: – Skal vi eie eller leie?; Kan andre tjenester som for eksempel bibliotek komme inn i rådhuset?: Kan det skapes en arena der hytteeiere på hjemmekontor får et møtested? Kan vi etablere en felles kantine for alt næringsliv i sentrum og som blir til restaurant på kveldstid?

– Kanskje det som er mest spenstig er rådhuset. Vi var alle enige i at vi må først se på hvilke behov vi har i dag. Rådhuset ble bygd i 1968, så vi må se om behovet vårt er likt som da, sier ordføreren og legger til:

– En stor del i sentrum er faktisk rådhuset, men det kan jo være at det skal bli noe annet i fremtiden. Det er helt klart at behovet for et rådhus har endret seg, blant annet er det få som fysisk kommer til oss.

Kan rådhuset rives?

– Diskuterer dere å rive rådhuset og sette det opp en annen plass?

– Det er det vi må se på. Hvor mye areal må vi ha, hvor mange kontor, og vi må se på funksjonaliteten som vi har der. Jeg tror ganske sikkert at det som ble bygd i -68 ikke er like funksjonelt i dag. Mye areal går bort til gang og det er veldig store kontor, så jeg synes at det er spenstig at vi tar en slik runde, svarer selbuordføreren.

– En mulighet er å selge, men kan det være en mulighet at dere leier ut områder?

– Dette ble også løftet opp, og det vil vi se på i utredningen. Det er flere som etterlyser co-work-space, både fastboende og hyttefolk, forklarer han. 

– Hva med biblioteket?

Ordføreren fremhever at både han og kommunedirektøren ønsker å få til et levende sentrum. For å få til dette må bygget der Nea radio og biblioteket ligger rives.

– Vi har ikke landet, og i dag så vi bare overordna om eiendommene. Men alle er enig i at dagens bygg må bort. Det er et dårlig hus og et bygg som hemmer torgområdet. Et bibliotek har også blitt noe annet enn før. Det kan blant annet være et samlingssted eller et sted for små arrangement, og det er også veldig vanskelig å spå hva et bibliotek vil være i fremtiden.

– Et stort område vi kan utvikle

Ordføreren sier at han ser for seg å utvikle noe mot barn, og kanskje få på plass lekeapparat der biblioteket står i dag. Det er et stort område å utvikle, og de ønsker å få til en sentrums-akse mellom dagens torg og busstomta.

–  Det er viktig å lage et attraktivt sentrum, både for oss som bor her og de som skal besøke oss. Da er det viktig at vi som kommune spiller på lag med næringsliv og utbyggere. Mange snakket om å få torget mer levende. Bare torg har ikke noe verdi. Det er det som ligger rundt som gjør at man får et levende torg. Og det har jo skjedd mye etter at E-laget kom. Fokus er gjennom denne etableringen flyttet mer til bankplassen, Lykkemat og Bjørkhov, fastslår ordfører Balstad.

Mange interessenter

Noe av utgangspunktet for kommunedirektørens behandling av sentrumseiendommene er at de har fått flere henvendelser fra private aktører.

– Det er en veldig spennende sak, og det som gjør det enda mer spennende er at vi allerede har mange interessenter som har meldt seg som vil være med å utvikle noe. Mange av disse er lokale og har et hjerte for bygda, sier han. Ordføreren vil ikke si noe om hvem som har meldt seg, men bekrefter at det er flere som har kontaktet kommunen.

– Det er kjempemessig at vi merker interesse for tomtene. På møtet var det veldig enighet i at det er viktig at vi legger til rette for at utbyggerne får utvikle seg. Det var viktig, for kommunen kan aldri utvikle noe slikt på egen hånd. Men vi kan legge rammene for det; som utforming av bygg og hva slags næring det skal være.

Åpent marked?

Flere reagerte da den tidligere ARK-tomten ble solgt uten å ligge ute på det åpne markedet.

– Blir disse eiendommene lagt ut på åpent marked?

– I utgangspunktet skal vi legge ut hver enkelt eiendom på det offentlige markedet. Det eneste jeg kan se avviker fra dette er eksempelvis små tilleggsareal som arronderingsmessig ikke kan selges til andre enn tilstøtende eiendommer, sier han.

– Dette er større bygg og eiendommer enn ARK-bygget. Salg av tomten det gamle ARK-bygget stod på ble gjort annerledes da det for det første er en veldig liten tomt. For det andre var det arronderingshensyn vi måtte ta, tilføyer han.

– Mister ikke kommunen kontroll ved å selge?

– Hvis vi skal få til utvikling i dag, så må man ha et samspill med private. Så kan man heller ikke se inn i spåkula om hva som skjer om 20 år. Men, vi føler at arealene vi har igjen er store nok. Vi har i dag nesten 120 kommunale boenheter med sykehjemmet, og enda mer med Nestatunet. Dette tror vi vil rekke en god del år fremover.

Haugen-feltet og Slind boligfelt

I tillegg til sentrumseiendommene ble også følgende diskutert: Tre parseller på Haugen-området i nærhet til sentralbanen. Dette er en eiendom bestående av tre parseller i Slind boligfelt i Vikvarvet, der tidligere Slind kraft var lokalisert. I Vikvarvet fremlegges det at alle parsellene med unntak av lekeplassen legges ut for salg. På Haugen skal parkeringsplassen som ligger ved sentralbanen beholdes, mens det på de to andre anbefales å avvente med salg til ny KPA er vedtatt.

Sluttbehandles 27. februar

Nå er kommunedirektørens anbefalingerbehandlet i de to samarbeidsutvalgene, og skal videre til behandling i formannskapet. Saken sluttbehandles i kommunestyret den 27. februar. Ifølge ordføreren vil det ikke skje noe over natta. Men det er viktig å sette opp hva som kan selges og ikke.

– Målsetningen vår frem til kommunestyremøtet er å være tydelige mot kommunedirektøren på hva vi ønsker å selge og hva vi ønsker å ha til. Nå ser vi på det overordna, og kommer tilbake til detaljene senere, avslutter ordfører Ole Morten Balstad.