«– Du rapporterer fra denne slagmarken, Odd»

Hei, Odd Uthus. Harald Sundby heter jeg. Jeg leste intervjuet om deg i Selbyggen. Om kampen din mot angst- og depresjonsmonstrene Jeg fikk lyst til å skrive noen ord som respons. Det blir det vi vel kan kalle «et åpent brev». 

University of life 

Litt om meg selv: Jeg er bygutt, studerte til lege, og hadde mine første 5 år som allmennlege her i Selbu på 90-tallet. Det er tredve år siden nå. Litt kultursjokk. Mildt sagt bratt læringskurve. Jeg skjemmes litt når jeg tenker på alt kløneriet jeg begikk på den tida. Siden har jeg fortsatt som fastlege, og har vel modna og blitt noe mer erfaren og kompetent. Mitt fremste lærested har vært «University of Life».  Sittende 32 år ringside å bivåne folks tøffe tak og motgang, har jeg lært at den største smerten finner du i angsthelvete. Mange havner der. Legg til skam, og bygdedyrenes og andre monstres glefsing, så er kursen satt mot ensom brutal kamp. Ingen lærte meg om denne kampen i utdanninga til lege. 

Modigere en Nansen

Du rapporterer fra denne slagmarken, Odd. Uten filter. Du konfronterer angstfanden i åpent lende.  Utsetter deg for sosial risiko. Du er modig. Jeg vil påstå: langt modigere enn Nansen. Og du lykkes. Langt flere enn 1 person senker skuldrene. Hele bygda? Angstfanden, skamdemonene og bygdedyret tvinges til retrett. De tåler ikke åpenhet og fellesskap. Du er et folkehelseinstitutt forkledd som vaktmester. 

Jeg har lært meg at retningslinje nummer en for fastleger, men egentlig for alle, må være: «Be kind, for anyone you meet is fighting a hard battle.» Det er dette kjernepensumet du formidler, Odd, og ditt utspill kan oppsummeres I et ord: Respekt. Som forresten kommer av latin «re- spectare», = se igjen. Måtte vårt fordomsmakeri bli til dialog og menneskemøter. Godt å få sagt det, Odd. Takk for serven.