Dramatisk nedgang i måkebestanden i Selbu: – Nesten ingen unger vokser opp

For å ta det første først; det er ikke snakk om fugleinfluensa. Heller ikke miljøgifter i fjorden har noe med saken å gjøre. Det sier ornitolog Jostein Sandvik til Selbyggen.

– Kan være noe de får i seg der

Han har i likhet med tipseren observert at fiskemåkene, som har status som «sårbar» på rødlista over truede arter, ikke produserer unger i like stor grad som før i Selbu.

– Jeg har lagt merke til det selv, det er nesten ingen unger som vokser opp. Jeg tror ikke det har noe med forurensing i fjorden å gjøre, det har nok heller å gjøre med stedet der måkene overvintrer. Vi har en måke i sentrum som ble ringmerket for tre år siden, og den har overvintret utenfor Liverpool. Det kan være noe de får i seg der, spekulerer Sandvik.

Voldsom nedgang

Det som ikke er spekulasjon, men derimot rene fakta, er at bestanden i Selbu er blitt betraktelig redusert de senere årene. Sandvik har selv gjort opptellinger, og trenden er tydelig:

– I forbindelse med vårtrekket samles måkene på sjøen om kveldene før de starter hekking. For 20 år siden, da jeg begynte å telle, var det ca 9000 måker her. I 2010 var tallet redusert til ca 3500. Nå i år er det knapt 1000 måker, og det er en voldsom nedgang. Det har jo sammenheng med at det ikke blir produsert unger, sier Sandvik.

– Bør se på lokale forhold

Seniorforsker Børge Moe i NINA (Norsk institutt for naturforskning), sier til Selbyggen at manglende hekkesuksess kan handle både om miljøforholdene lokalt der de hekker, samt om trekkruta og stedet de overvintrer.

– Når man kikker på nedgang i bestander kan det handle både om overlevelsen hos voksenfugler og unger som ikke vokser opp. Vi overvåker begge deler. Når det handler om at måkene i Selbu får opp få unger, er det primært snakk om hekkesuksess knyttet til lokale forhold.

– Så nedgangen i Selbu er trolig ikke knyttet til forholdene der måkene overvintrer?

– I teorien kan det ha noe med det å gjøre, men hvis fokuset er at de får få unger, må man i hovedsak se på lokale forhold, sier Moe.

– Måker er ikke den fuglearten som skaper størst begeistring hos folk flest. Hvorfor er det problematisk dersom bestanden forsvinner?

– Det handler om det store bildet med artsmangfoldet som går nedover. Fiskemåker er naturlige deler av naturen og økosystemet.

Håper det blir undersøkt

På rødlista i Artsdatabanken står det om fiskemåker at «(…) det er behov for kunnskap om både bestand og bestandsutvikling, spesielt i Midt- og Nord-Norge, i årene framover.».

Jostein Sandvik håper at det neste år kan settes i gang et prosjekt der den fallende måkebestanden kan undersøkes.

– Da må egg samles inn og analyseres. Det er for sent å gjøre det i år, men man må prøve å få det til neste år. NINA kan starte opp et slikt prosjekt, men det krever midler. Men det er en såpass tydelig og markert nedgang at det bør undersøkes, sier Sandvik.

Seniorforsker Børge Moe sier at det kan være aktuelt, men:

– Vi har ansvar på et nasjonalt plan, og siden det begrenset med midler må vi prioritere. For at vi skal kunne gjøre ekstra undersøkelser av akkurat den bestanden er vi avhengig av å bli tilført ekstra midler.