Dømt til fengsel for trussel mot oppsynsmann: – Jeg føler meg rettsløs

Tidligere i år ble det kjent at en mann fra Neadalen sto tiltalt for å ha fremsatt trusler mot en ansatt i Statens Naturoppsyn (SNO). 

Trusselen skal ha kommet i forbindelse med et planlagt tilsyn. 

Ifølge tiltalen skal mannen ha sagt «Hvis dere ikke lar være å dra inn dit, så kommer dere ikke ned igjen», samt fornærmelsen «jævla idiot», eller tilsvarende utsagn. 

I Trøndelag tingrett 3. september ble mannen dømt til fengsel i 18 dager, og til å betale en bot på 3000 kroner. 

Dommen ble deretter anket til lagmannsretten, som kom til samme konklusjon – tiltalte dømmes til fengsel i 18 dager. 

– Går bra, forholdene tatt i betraktning

Den domfelte mannen er Kjell Arne Brandsfjell fra Tydal, som er reineier og driver samisk reindrift. Han har gitt Selbyggen tillatelse til å omtale ham ved navn, og han har valgt å la seg intervjue om saken. 

– Det går bra med meg, forholdene tatt i betraktning. Jeg tenker jo en del på saken, men jeg føler ikke at jeg har latt den påvirke meg altfor mye, sier Brandsfjell. 

Hevder SNO forstyrret reinen

Ifølge rettsdokumentene skal situasjonen ha oppstått på formiddagen torsdag 3. april, i Synnervika i Røros. Der møtte Brandsfjell på en SNO-ansatt som var på vei til et planlagt tilsyn med snøscooter i Flensmarka. 

Brandsfjell skal ifølge tiltalen ha opptrådt aggressivt og truet den SNO-ansatte ved å si: «Hvis dere ikke lar være å dra inn dit, så kommer dere ikke ned igjen", og "jævla idiot", eller lignende. Han skal ha sagt dette i et forsøk på å hindre SNO i å utføre naturoppsynets arbeid.

Brandsfjell bekrefter deler av hendelsesforløpet, men avviser at han skal ha kommet med en trussel. Mer om det senere. Først skal vi få høre Brandsfjell fortelle hvorfor han ble irritert denne dagen. 

– Vi hadde en episode med SNO uka før også, der fem-seks mann var i området og kjørte. Det førte til at de jaga rein ut av området for oss. Dyrene dro et godt stykke nordover. 

Brandsfjells rein skal ha kommet nært opp til en annen reinflokk, og som en konsekvens av dette måtte flokken flyttes nordover tidligere enn planlagt for å unngå sammenblanding.

– Dette skjedde i en veldig sårbar tid, rett før kalving. De drektige simlene har en lang flyttevei fremfor seg fra Femunden og til kalvingslandet. Det var veldig unødvendig av SNO, synes jeg, for det medførte mye merarbeid for oss. Men det verste er at dette skaper forstyrrelse for de drektige simlene – de blir veldig stresset av det. Jeg fortalte SNO at de forstyrret og at vi ønsket at de skulle trekke seg ut av området. Det kunne de ikke love. 

Uanmeldte tilsyn

SNO forklarer at de vinteren og våren 2025 hadde økt fokus på området der blant annet Brandsfjell har sine reinsdyr på vinterbeite. Dette som en del av deres oppgaver innen rovviltforvaltningen. SNO førte tilsyn fordi de mente at flere fredede rovvilt hadde blitt borte. Naturoppsynet mente dette kunne skyldes at dyrene hadde blitt avlivet på ulovlig vis – derfor var tilsynene uanmeldte. 

En ukes tid etter det første møtet mellom SNO og reineierne i området, befant Brandsfjell seg på en parkeringsplass i Synnervika og skulle hive søppel. 

Det var da han møtte på en SNO-representant. 

– Jeg lurte på om han skulle ut i terrenget og kjøre. Det bekreftet han at han skulle. Jeg sa at jeg håpet at han ikke skulle ut i Flenskampen igjen, fordi vi har rein der. «Dere laget jo et helvetes styr sist gang dere var der», hevder Brandsfjell at han sa til oppsynsmannen.

– Så bekreftet han at han skulle dit, og da kjente jeg at jeg ble irritert. Jeg følte meg tråkket på da han ikke ville høre på at de var uønsket i området. 

Hevder seg misforstått

Så langt stemmer historien overens med den SNO-ansattes forklaring. Men så skjer det som til slutt fører til at Brandsfjell blir dømt. 

– Det er jo påstand mot påstand, sier Brandsfjell om det neste som skjer. 

– Var det en drapstrussel? 

– Nei, på ingen måte. Men det har åpenbart blitt tolket slik. Jeg sa at han må ikke dra dit nå, og at jeg skulle sørget for å få dem ned fra Flenskampen hvis jeg hadde vært til stede da de hadde tilsyn uka før. Dette har blitt misforstått og tolket som at jeg skulle sørge for at de ble værende igjen i Flenskampen, hevder Brandsfjell og fortsetter: 

 – Om det er dialekten, eller at jeg snakker for fort, vet jeg ikke. Jeg vet at jeg snakker fort når jeg blir irritert. Men jeg føler meg trampet på og trakassert når de ikke forstår at vi ikke ønsker forstyrrelser i området. En person i den stillingen bør egentlig vite at de ikke skal forstyrre dyr – i hvert fall i den perioden de går drektig. Hvis de ikke fatter det, har de ingenting i den stillingen å gjøre, sier Brandsfjell bestemt.

– Da denne episoden oppsto; tenkte du da over at dette kunne få noe etterspill? 

– Nei, nei. ikke i det hele tatt. 

– Når forsto du at det kunne bli konsekvenser? 

– Det var da politiet kontaktet meg tidlig i mai og ville ha et avhør. Jeg var inne hos politiet på Røros og forklarte meg om situasjonen. Jeg trodde ikke det ble noe mer. Jeg hørte heller ikke noe før i sommer, like før kalvmerkinga i Skarpdalen. Da leste jeg i Arbeidets Rett at det skulle være rettssak, og jeg skjønte at det var meg det var snakk om. 

– Angår alle oss i reindrifts-Norge 

– I tingretten tapte du. Var det en enkel avgjørelse å anke til lagmannsretten? 

– Jeg føler at denne saken gjelder flere enn meg. Dette angår alle oss i hele reindrifts-Norge. Det er ikke bare jeg som plages med tilsynet. I de senere årene har det vært et problem helt fra Troms og sørover. Det lokale SNO i Selbu og Tydal hadde vi mye kontakt med, og det var kjempereale folk. De lurte på hvor vi var, og hvor reinen var, så de ikke skulle forstyrre. Det skulle jeg ønske at alle i tilsynet hadde gjort. 

– Du føler at du har andre reineiere i ryggen? 

– Absolutt. Jeg føler ikke at jeg står alene i dette. 

– Da du tapte i tingretten. Var det et uventet utfall? 

– Det var veldig uventet. Det er jo ingen vitner til det som ble sagt. Det er kun påstand mot påstand, sier Brandsjell og legger til: 

– Jeg føler meg rettsløs og trakassert i denne saken. 

– Alltid observant 

Selbyggen har vært i kontakt med avdelingsdirektør i SNO, Morten Kjørstad. Han er fremlagt påstandene Brandsfjell kommer med i denne saken. 

Kjørstad svarer følgende: 

– Dommen handler om at noen har fremsatt en trussel mot en offentlig tjenestemann. Det er det retten har tatt stilling til, og endt med en dom på. På generelt grunnlag er det slik at våre folk som jobber ute i norsk natur alltid er observant på å ikke forstyrre dyr, enten det er ville eller tamme dyr. 

Fester ikke lit til forklaringen

I desember ble saken behandlet i lagmannsretten. Etter en samlet vurdering mener lagmannsretten at følgende er bevist i saken: 

«Brandsfjell ga seg ikke på at SNO ikke skulle inn i området og uttalte at dersom han kjørte opp i Flenskampen-området «så ville du ikke komme ned igjen», eller lignende. Brandsfjell var ikke sint, men snakket bestemt og tydelig og (NN) opplevde uttalelsen som truende, både på grunn av det som ble sagt og måten uttalelsen ble fremsatt på. NN reagerte umiddelbart med å opplyse om at dette var å anse som en trussel mot offentlig tjenestemann, noe Brandsfjell benektet. NN ba om Brandsfjells personalia, men Brandsfjell nektet å oppgi dette. På bilen sto navnet «Brandsfjell» og NN spurte derfor etter fornavn. Brandsfjell svarte ikke, men ruset i stedet bilen og kjørte ut fra parkeringsplassen mens han ropte «jævla idioti» ut av bilvinduet». 

Etter at Brandsfjell hadde kjørt videre, tok NN i SNO kontakt med en kollega og fortalte om hendelsen. Deretter ble politiet kontaktet. 

Lagmannsretten fester ikke lit til Brandsfjells forklaring om at det han egentlig mente, var at han skulle ha fulgt SNO ut av området hvis han hadde vært til stede da tilsynet var i området uka før. Videre forklarer lagmannsretten at de har lagt avgjørende vekt på NNs forklaring, da vedkommende har gitt en «grundig og sammenhengende forklaring om det som skjedde og opptakten til Brandsfjells uttalelse». 

Retten legger også vekt på kollegaen til NNs beskrivelse av hvordan NN fremsto etter samtalen med Brandsfjell: 

«Han var tydelig oppskaket, og kollegaen og NN var enige om at Brandsfjells utsagn var så alvorlig at politiet måtte kontaktes». 

Retten finner heller ingen holdepunkter for at NN kan ha misforstått eller feiltolket det som ble sagt. 

«Han hadde ingen konflikt med Brandsfjell forut for dette og hadde ingen grunn til å forvente at Brandsfjell ville komme med noen form for trussel. Den første delen av samtalen forløp rolig og NN var ikke stresset eller på annen måte følelsesmessig aktivert.

Tror ikke han mente alvor

Lagmannsretten understreker at de ikke har noen grunn til å tro at Brandsfjell faktisk mente å gjøre noe med NN. Men de presiserer at dette heller ikke er nødvendig for domfellelse etter straffeloven § 155. 

«En naturlig forståelse av det som ble sagt – sammenholdt med måten uttalelsen ble avgitt på – viser at det dreide seg om en trussel.». 

Tar ikke stilling til konflikt-påstand

Brandsfjells og enkelte av vitnenes forklaring om at det er en konflikt mellom reineiere og SNO, tar ikke lagmannsretten stilling til. 

«Dette ligger utenfor det som er tema for straffesaken». 

Lagmannsrettens flertall mener at riktig straff er fengsel i 18 dager. Saksomkostninger idømmes ikke. 

Ikke tatt avgjørelse om videre anke

Brandsfjell sier til Selbyggen at han ikke vet når han må inn og sone. Han har heller ikke tatt stilling til om han skal anke til Høyesterett. 

– Nei, jeg må høre litt med advokaten om hva han mener. Så får vi se hva vi finner på. Klart det er dyrt å ta det videre. Jeg har frist til 29. desember for å avgjøre om jeg skal anke til Høyesterett, sier Brandsfjell. 

Over 200 000 i Spleis

I etterkant av at han tapte i lagmannsretten, har det blitt opprettet en Spleis til støtte for ham. 

– Den gikk litt over hodet på meg, men jeg setter jo pris på det, sier Brandsfjell. 

Det var Ann Ristin S Fjellgren som opprettet Spleisen. Hun driver selv med reindrift på svensk side, i Brandsfjells nabodistrikt. Overfor Selbyggen forklarer hun hvorfor hun opprettet Spleisen. 

– Kjell Arne står i en sak som berører hele reindrifta i Norge. Jeg tenkte at han har havnet i en situasjon som ingen av oss som jobber i reindrifta noen gang tror kan skje – på vår egen, vanlige arbeidsplass, som skal være et trygt sted å ferdes. Vi møter mennesker hele tiden, ofte også statens tjenestemenn. Skal man da måtte føle seg utrygg i sitt eget liv og virke? Det er ikke greit. Dette kunne rammet hvem som helst, og denne gangen var det Kjell Arne. Derfor må vi støtte hverandre, uansett hvor i landet vi bor. Som reindriftsutøver står man ofte alene, og i slike saker blir det lett ord mot ord, sier Fjellgren og fortsetter: 

– Min tanke var at vi må forsøke å få inn penger, slik at saken kan tas så langt som mulighet slik at vi kan få rettferdighet. Det er helt fantastisk at det har kommet inn så mye penger. 

– Bærer på en frustrasjon

– Hvis det stemmer at han truet en SNO-ansatt på livet, forandrer ikke det noe for din del? 

– Det vi vet at vi gjør – fra nord til sør – er å kommunisere direkte og tydelig, men vi er et fredelig folk. Faktisk har vi ikke engang et ord for krig i det samiske språket. Det ligger ikke i vår natur, selv om vi nok kan oppleves som strenge. Når man samtidig vet at det har vært episoder også før denne, der man har forsøkt å forklare behovet for ro og fred uten at det blir respektert, så bærer man på en frustrasjon. Når folk da kommer tilbake til arbeidsstedet i et sårbart miljø, blir situasjonen ekstra vanskelig. På denne tiden av året er det vanlig at reindriftsutøvere ber lokalbefolkning, besøkende og turister om å velge andre områder like før kalving. Det er ikke snakk om evige begrensninger, men om en kort periode. Hadde man ventet noen dager, ville flokken allerede vært videre. I stedet opplever vi at noen bevisst søker seg dit for å provosere.

Hevder han må leie inn folk

På få dager, og i skrivende stund, er det samlet over 200 000 kroner i Spleisen. Det setter Brandsfjell pris på. 

– Det er godt å kjenne på at man har mange i ryggen. Jeg vet som sagt ikke om jeg skal ta saken videre, men klart at sånn som dommen ble, må jeg jo sone i fengsel. Det betyr at jeg må leie inn folk for meg i fjellet, så det det blir jo en del utgifter for meg der. 

– Hvorfor er det greit for deg at vi omtaler deg ved navn i denne saken? 

– Da slipper folk å spekulere på hva som skjedde, sier Brandsfjell.