Dette kan bli alternativene for framtidig rådhus og helsebygg

Tydal kommune skisserer to alternativ for framtidig rådhus og helsebygg. Det ene alternativet innebærer å ta i bruk ledige lokaler i Servicebygget.

Begge de to alternativene for framtidig rådhus og helsebygg innebærer en ombygging av sykehjemmet, der så mye som mulig av dagens bygningsmasse blir brukt. Resten bygges nytt. Det er ikke gitt at sykehjemmet skal brukes som sykehjem i framtida.

Dagens rådhus og helsebygg blir ifølge begge alternativene stående tomme og skal – dersom politikerne går inn får det – saneres.

Den eneste forskjellen på de to alternativene er at det ene åpner for å bruke ledige lokaler i Servicebygget.

Avklaringer etter sommeren

De to alternativene skisseres i et styringsdokument som kommunen jobber med.

Leder for helse- og omsorgssektoren i Tydal kommune, Ingjerd Tuset, opplyser om at dokumentet vil bli ferdig etter sommeren.

Men allerede nå kan Tuset presentere noe av innholdet.

– Det er først og fremst byggtekniske vurderinger som ligger til grunn for at vi skisserer disse to alternativene. Både rådhuset og helsehuset er gamle og har vedlikeholdsetterslep. Dessuten er det en del areal i disse byggene som ikke blir brukt. Dersom det er ett bygg som vi vil ta vare på og videreutvikle, så må det bli sykehjemmet, sier leder i helse- og omsorgssektoren i Tydal kommune, Ingjerd Tuset.

En stor utfordring

Dersom det blir bestemt å gjennomføre ett av disse alternativene, vil det kreve en ombygging av sykehjemmet. Det sier seg selv at det vil bli krevende å drifte et sykehjem samtidig som det er under ombygging.

– Det vil bli utfordrende å ha tjenestedrift samtidig som vi skal endre bygget, så her må vi finne gode alternativ for sykehjemsbeboere. Det er særdeles viktig å finne en god løsning på dette, så dette må vi jobbe videre med, sier Tuset.

Skal dekke ulike behov

I dag er har Tydal sykehjem kapasitet til 21 beboere med heldøgns omsorg. Dette inkluderer vanlige pasientrom, skjermede pasientrom og omsorgsboliger i sokkelen med eget soverom.

I styringsdokumentet tar de utgangspunkt i 23 eller 24 plasser, som dekker flere trinn i den såkalte «omsorgstrappa».

– Å vurdere hva som blir det framtidige behovet er en vanskelig øvelse. Antall plasser er vanskelig å si, men vi vet at vi får en økning i antall eldre. Dessuten er det viktig å få på plass et differensiert tilbud der vi kan tilby ulike bo-alternativer etter de ulike pasientene sine individuelle behov, sier Tuset.

Mange mål

Gjennom prosjektet har kommunen ønske om å oppnå en rekke mål, deriblant å redusere driftskostnader, redusere antall kvadratmeter bygningsmasse, tilrettelegge for sam- og flerbruk av areal, påvirke rekrutteringa positivt, bedre arbeidsmiljø, skape et tydeligere og mer estetisk sentrum og lage et godt tilrettelagt uteområde for beboere ved sykehjem og omsorgsboliger.

– Beboerne ved sykehjemmet har dessverre et veldig dårlig uteområde i dag. Vi ønsker også at beboere på sykehjemmet og i omsorgsboliger skal ha en fin utsikt.

Gammel bygningsmasse

Helt siden 2016 har kommunen arbeidet med å finne en ny løsning for rådhus og helsebygg. Dagens helsehus ble bygget i 1954, og rådhuset ble oppført i 1960.

Bygningsmassen er ikke bare gammel og i dårlig stand, den er også større enn nødvendig. Dette gjør at driftsutgiftene blir store.

Den gamle bygningsmassen skaper utfordringer når det gjelder både bygningsdrift og tjenestedrift. Behovene i et helsebygg endrer seg svært fort.

I tillegg ser kommunen på muligheten for å bygge omsorgsboliger for heldøgns bemanning.

Skal bruke ekstern kompetanse

Tuset sier at styringsdokumentet de jobber med skal inneholde avklaringer, som er viktig for å sikre framdrifta i prosjektet.

– Dette skal være et dokument med informasjon og avklaringer, slik at ansatte, administrasjonen, politikere og innbyggere vet hva prosjektet innebærer. Dette blir også et viktig grunnlagsdokument i anbudsprosessene som vi må starte etter hvert som de politiske beslutningene blir gjort, sier Tuset.

Forutsatt at de folkevalgte gir grønt lys, vil den første anbudsprosessen handle om å finne ut hvilket av alternativene som anses som den beste løsningen, ut fra både investering og framtidig drift. Kommunen skal hente inn ekstern kompetanse til å vurdere dette.

Kostbart prosjekt

Det foreligger per i dag ingen tall på hvor mye prosjektet vil koste. I økonomiplanen er prosjektet likevel synliggjort med 60 millioner kroner. Ifølge økonomisjef Henrik Vinje vil summen etter all sannsynlighet bli betydelig høyere.

Imidlertid er det ventet at driftskostnadene blir betydelig redusert, fordi den nye bygningsmassen vil bli både mindre og mer moderne.

– Dette prosjektet har vært på dagsorden i lang tid nå, men vi har ikke informert innbyggerne så godt enda. Dette planlegger vi å gjøre framover etter hvert som prosjektet blir mer forankra politisk, avslutter Tuset.