– Dette blir et anlegg som samler folk

I Tydal er nå planene klare, finansieringen på plass og gravemaskinene straks i gang. Et helhetlig aktivitetsanlegg med skiløyper, sykkeltraseer, speakerbu og gapahuk skal stå ferdig til skolestart. Prosjektet blir et av de største enkeltløftene for folkehelse og bolyst i kommunen på mange år. Skipresident Tove Moe Dyrhaug innledet møtet, og hun er klar på at et prosjekt av denne størrelsen vil få stor betydning i Tydal.

– Først må jeg jo bare få sagt at dette prosjektet blir veldig bra, og jeg tror det har utrolig mye å si for bolysten, og ikke minst det fine Kløfta-området. Jeg tror det har det mye å si for barn og unge at det blir et helårsanlegg, og så tror jeg at det har utrolig mye å si for de som bruker de 1600 hyttene i kommunen. Det blir absolutt et anlegg som kan brukes om helgen, og det ser vi i Tydalen, at hyttefolket begynner å bruke både idrettshall og svømmehall. På vinterstid så har vi skitrekk og skiløyper ellers også, men dette blir et anlegg som samler folk, så det har utrolig mye å si for bolysten i Tydal, sier hun.

Dyrhaug tror at denne typen anlegg er en god og bærekraftig måte å få til aktivitetstilbud i hele landet. 

– Vi må begynne å samarbeide mer på tvers av idretter, for vi kan ikke ha ett og ett anlegg her og der. Vi kan ha mange forsamlingshus, lagerrom og utstyr, og alt av sånne ting kan vi samarbeide om. 

Hun mener likevel det er en suksessfaktor Tydal har, som mange kan se opp til, for denne typen prosjekter kommer ikke av seg selv. Hun sikter da til ildsjelene, og naturlig nok blir Ola Morten Græsli et godt eksempel.

– Den innsatsen betyr egentlig alt. Skal man skape aktivitet og rekruttering pleier jeg å si at man må ha tre a-er og en i, altså anlegg, aktivitet og arrangement. Men har du ikke den i-en, som er ildsjelene, da får du ikke til noen ting. Her har Ola Morten vært helt enorm. Jeg vet det fordi jeg bor her, men jeg vet det òg gjennom Norges Skiforbund og den innsatsen Ola Morten har lagt ned der. Jeg liker den utålmodigheten han har, for man må være en pådriver – helt ned til de minste detaljene, sier Dyrhaug.

Les også: 

Plukket ut som pilotkommune i stort prosjekt

Rekordraskt og rekordstort

Prosjektet startet med en kostnadsramme på to millioner. Det viste seg å bli altfor lite, ifølge prosjektleder og ildsjel Ola Morten Græsli, selv med pilotstøtten som allerede lå til grunn fra Sparebank 1 SMN og Trøndelag fylkeskommune. 

– Det hele skulle koste to millioner totalt, inkludert spillemidler, momsrefusjon og pilotstøtten fra Sparebank 1 Midt Norge og Trøndelag fylkeskommune. Tydal kommune ble forespeilet at de skulle gå inn med 300 000 kroner. Men vi så jo fort at om vi faktisk skal bygge det anlegget vi ønsker oss, så ryker den kostnadsrammen. Vi havnet til slutt på 7,3 millioner som ramme, forteller han.

Storsatsing på barn og unge i Tydal: Idrettslagets nye anlegg får stor kommunal støtte

Selbu Sparebank gikk inn med 1 million, noe Græsli er svært takknemlig for. Den raske saksgangen i kommunen, og selvfølgelig det store bidraget på 1,5 millioner, trekker han også frem som helt avgjørende for at prosjektet skal kunne realiseres på rekordtid. At lokalbanken og kommunen har troen på prosjektet, hersker det liten tvil om. Solfrid Flønes i Selbu Sparebank var til stede på møtet.

– Det er første gang at vi går inn med så mye midler i et enkeltprosjekt, sa hun til forsamlingen.

Aktivitet og inkludering hele året

Anlegget får et omfattende løypenett som kan brukes både til langrenn og sykkel, og det får sosial infrastruktur som gapahuker og speakerbu. Det skal være åpent og tilgjengelig for alle, og blir strategisk plassert i umiddelbar nærhet til skole og barnehage. Tydal IL skal stå for vedlikeholdet av anlegget, noe som kan virke som en stor jobb. Målet er å utforme og bygge slik at vedlikeholdet ikke blir for krevende.

– Planen vår er å bygge et så bra anlegg at det trenger lite vedlikehold. Vi har snakket med de som driver i Nilsbyen (terrengsykkelpark i Trondheim), de har drevet i fem år nå. Det er først i år at de må inn med litt ekstra grus i løypa, og de har 350 000 passeringer i året. På vinterstid så er målet at når tråkkemaskina har kjørt gjennom anlegget etter et snøfall, så er det klart til bruk. Vi bygger derfor med tanke på lavt vedlikehold, og håper folk bruker det slik det er ment – som en møteplass for aktivitet og trivsel, sier Græsli.

I dag er prosjektet fullfinansiert. Entreprenørene er snart klare for å sette i gang, og det er ventet at både skogrydding og annet arbeid starter i løpet av kort tid. Målsettingen er tydelig. 

– Alt skal være klart til skolestart i august 2025, forteller han.