– Det er som å være i kjellerstua til noen, og det liker vi godt

I den siste tiden har temaet ungdom og ungdomskultur blitt hyppig diskutert i Selbu. Ungdommen sier de mangler og savner møteplasser. I flere år har Selbu Menighet hatt ungdomsklubb i kjelleren på menighetshuset, og nå er den endelig i drift igjen etter en lang koronapause.

Trosopplærer Lisbeth Sørflakne har jobbet på klubben siden høsten 2017. 

– Fra jeg startet og frem til koronaen slo til ble klubben veldig populær, og jeg hadde omtrent 50 ungdommer innom dørene hver onsdag, forteller hun. 

De åpnet først etter koronapausen nå i november, og allerede har mange ungdommer funnet veien ned til klubben. 

– De strømmer inn, og det er så gøy. Kos og kaos, sier Sørflakne entusiastisk. 

– Som å være i kjellerstua til noen

Selv om klubben ikke er av den største i omfang, rommer den mange forskjellige aktiviteter. Når Selbyggen kommer innom er flere ungdommer i gang med alt fra gaming, biljard, airhockey og pingpong. Noen sitter også bare ved bordene og prater sammen. Stemningen er upåklagelig. To jenter som står ved kiosken har dette å si om klubben:

– Det er som å være i kjellerstua til noen, og det liker vi godt. Det er både koselig og trivelig. Og så er det ingen foreldre som sier hva man skal gjøre. Men vi trenger litt mer kjøling her, sier de to mens de vifter hendene foran ansiktet.

For det er ingen tvil om at det er varmt i lokalet. Det er mer enn bare stekeovnen som avgir varme når bortimot 40 ungdommer samles til sosialt samvær.

Et godt sted

Ungdomsklubben er et tilbud til alle, men passer kanskje best for ungdom på ungdomsskolen. Og den er gratis. 

– Vil ungdommene ha med mat kan man bruke toastjern, mikrobølgeovn og vannkoker. Hvis de vil kjøpe seg noe har vi kiosk med hjemmelaget pizza, nybakte boller, godteri og drikke. Te, kaffe og vann med isbiter står alltid fremme, og det er det bare å forsyne seg av, sier Sørflakne. 

Tiltaket har ikke de største midlene å rutte med, og Sørflakne sier at det spinkes og spares for å få råd til å investere i nytt utstyr og nye spill til ungdommene. Hun har også vært vant til å håndtere klubben og ungdommene alene, men nye prosjektmidler gjør at de har kunnet ansette en person til. 

Kjersti Bjørling Bakken står bak disken for andre gang, og sier at hun så langt stortrives med oppgaven.

– Min opplevelse er at dette er et godt sted for ungdommene å være. Her stilles det ingen krav, og selv om de bedriver aktiviteter så kan de bare slappe av her, sier hun, før hun tar imot en tom julebrusflaske.

– Og ungdommene er så fine. De er høflige, har åpne ansikter og blikk-kontakt. Det er veldig fint, fortsetter hun.

Bakken er med på lånt tid da midlene er veldig begrenset, noe Sørflakne sier er bekymringsfullt for henne og klubben.

– Dette har vi savnet

Konfirmasjonsundervisningen er i gang, så klubben blir et naturlig møtested før og etter i forbindelse med denne. 

– Likevel må vi understreke at det er åpent for alle, uansett tro. Så det har ingenting med undervisningen å gjøre slik sett. Det viktigste på klubb er å ha trua på seg selv, og andre, sier Sørflakne med et smil og legger til:

– Dette er et sted som ungdommene sier de savner, og da er det viktig for oss å formidle at vi finnes, og at ungdommene trives her, sier hun. 

En runde rundt i lokalet avdekker at påstanden er sann. 

– Vi har det kjempefint og gøy her, og kommer til å fortsette å komme hit på onsdagene. Et slikt sted innendørs har vi savnet, sier to jenter som går i åttende klasse.

– Jeg kunne ha tenkt meg at klubben hadde vært åpen to dager i uken, jeg. Enten mandager eller fredager, i tillegg til onsdagene som er nå, sier en annen gutt. 

Få regler

Selv om stedet er åpent og fritt, har ungdommene fortsatt noen få regler de må forholde seg til. 

– Det er ikke lov til å gå opp i hovedetasjen, og alle som låner utstyr til spillene må kvittere ut med navn slik at de får et ansvar med å behandle det riktig. Vi tillater heller ikke energidrikker i lokalene av den enkle grunn at flere ikke er gamle nok til å drikke det, og hvis det søles ut blir det veldig mye kliss, forteller Sørflakne. 

De opplever likevel at ungdommene overholder reglene som er satt, og dersom de brytes løses det med en kjapp prat og en sms til foreldrene. 

Sørflakne og Bakken tror det er fint og viktig at det finnes voksne på stedet som har hovedansvaret. 

– Vi tror nok at ungdommene opplever oss som trygge voksenpersoner, og noen ganger kan vi ha lange samtaler med dem. Både om hyggelige ting, men også om ting som kan være tungt, forteller de. 

De legger til at foreldre gjerne må komme inn og si hei, og at de kan by både på kaffe og innsikt i hva klubben er.

Må bruke erfaringen

Fra politisk hold snakkes det også om å lage flere tilbud til ungdommene i bygda. Bakken håper at spesielt Sørflakne blir tatt med på råd dersom det skal lages en ny klubb i et annet lokale. 

– Her finnes det masse kompetanse og erfaring etter flere års drift, så hvis det blir snakk om å ordne noe nytt så håper jeg kommunen benytter seg av kunnskapen som allerede finnes, smiler hun. 

– Det finnes også mange måter å løse drifta på. Klubben hadde nok fungert godt som utplasseringssted eller som en praksisplass for elever som går helse og sosial for eksempel, legger Sørflakne til. 

Ungdommer i sin pureste form

Lukta av nystekt pizza fyller lokalene, og på benken har damene en bolledeig til heving som etter hvert skal bli pausegodt. Det summes, spilles og prates. Her kan ungdommene være ungdommer i sin pureste form. Noen sitter på mobilen, og det knises og flørtes litt. Vennskap pleies og knyttes. 

– Vi er så glade for at vi er i gang igjen, og det er så hyggelig å se ungdommer som trives, avslutter Sørflakne, som legger til at neste dato for klubb er 8. desember med vanlig åpningstid fra 14.00 – 18.00.