Det er mer ved ungdommen enn skjermtid og redbull

Hva er det første man tenker at ungdommer i dag er opptatt av? Om man er ordentlig generaliserende kan det være skjermtid og redbull kanskje. Men det skjønner nok de fleste at ikke stemmer. Før påske hadde Selbyggen besøk av ungdommer fra Selbu ungdomsskole. De lagde innhold for lokalavisa si, og vi som jobber her fikk et godt innblikk i det ungdommene er opptatt av - og det de forteller er viktig.

I en podkastepisode som ungdommene selv stod bak snakker de om idrett, mobilbruk og leksefri skole. Her blir det sagt ting som gir oss noe å tenke på. Det første er at flere opplever at de snart ikke har lag å spille på innen sin idrett grunnet frafall, og at de opplever en stor totalbelastning av lekser, idrett og det sosiale livet. Samtidig blir mobilen en større og større del av hverdagen. 

Når de forteller at de ikke får til å stille lag i idretten sin, er det ikke bare en nyhet fra sportsfronten – det er et varsel om hva som skjer når fellesskapet sprekker. Når de sier at fire treninger i uka pluss kamper gjør det vanskelig å rekke leksene, er det et rop om balanse. Og når de sier at de gjerne vil ha mer tid til både venner, sport og hvile – da må vi lytte. 

I podkasten reflekterer de også over mobilbruk. I forkant av innspillingen tok vi en runde på hvor mye skjermtid de personlig har hver dag, og alle ungdommene er enige i at de bruker for mye tid på mobilen - tid de også kunne brukt til andre ting - men samtidig foregår det meste via denne skjermen, for det er en av måtene å være sosial på i 2025. De forklarer også at de forstår tiltaket med å levere inn telefonene på skolen, og de setter pris på det. Samtidig påpeker de – helt riktig – at store deler av livet deres foregår via mobilen. Den dobbeltheten bør også vi voksne anerkjenne.

Det er lett å snakke om å "ta ungdommen på alvor". Vi voksne har det kanskje for hektisk til å faktisk gjøre det? Men vi har mye å lære hvis vi tar oss tid til å lytte. Kanskje er ikke en leksefri skole en enkel løsning, men diskusjonen ungdommene reiser er verdifull. Vi burde kanskje tenke nytt om hvordan vi organiserer skole, fritid og fellesskap.

Vi voksne trenger ikke alltid ha svarene. Noen ganger holder det å stille spørsmål – og enda viktigere: å gi rom for at ungdommene får gjøre det samme.