– Det er mange som ikke vet hva jobben vår handler om

Når alarmen går og folk trenger hjelp i fjellet, tar politiet eller AMK kontakt med operativ leder Trond Helge Rønning – eller noen andre i fjellredningsgruppa hvis Rønning ikke er tilgjengelig. Deretter blir resten av gruppa varsla, og de som har anledning rykker ut.

Fjellredningsgruppa i Tydal er underlagt Norsk Folkehjelp. Den består av 17-18 personer med god lokalkunnskap som er vant til å ferdes i fjellet i all slags vær. Fjellredderne understreker at det er viktig at folk som trenger hjelp ringer nødnumra til ambulanse eller politi – og ikke direkte til fjellredderne – slik at redningskjeden blir satt i gang på riktig måte og man sparer tid.

Forskjell på Norge og Sverige

I Sverige er fjellredningstjenesten organisert på en helt annen måte enn i Norge. Mens svenskene definerer fjellredning som et statlig ansvar, der fjellredderne er ansatt i det svenske politiet, er fjellredningstjenesten her til lands i stor grad tuftet på frivillighet.

I tillegg har fjellreddere en helt annen status i Sverige enn i Norge – både blant myndigheter og blant folk flest. Det er i alle fall det klare inntrykket til Trond Helge Rønning og Lars Østby Nilsen, som begge er aktive i fjellredningsgruppa i Tydal.

– I Norge har vi inntrykk av at folk ikke har den samme respekten for hva det innebærer å drive operativt redningsarbeid til fjells i dårlig vær, sier Trond Helge Rønning og utdyper:

– Generelt er hjelpekorpsmannskaper fra Røde Kors og Norsk Folkehjelp godt rustet og trent til å drive søk i urbane strøk og i skogen, men under vanskelige værforhold i høyfjellet er det helt andre utfordringer. Det virker som om norske myndigheter, som forvalter både midlene og regelverket som danner grunnlaget for beredskapen, ikke helt forstår dette. Det er mange som ikke vet hva jobben vår handler om. I Sverige opplever vi en helt annen bevissthet rundt dette.

– Årsaken tror jeg ligger i mediene

Den svenske fjellredderen Lasse Rehnfeldt bekrefter at fjellredningen i Sverige fungerer på en helt annen måte. Der har politiet det overordnede ansvaret, lønner fjellredderne både når de er ute på oppdrag og deltar på øvelser. Systemet tilsvarer opplegget i norske deltidsbrannvesen, der de frivillige brannmannskapene er ansatt i en deltidsstilling.

– Folk og myndigheter i Sverige forstår at det kun er fjellredderne som kan utføre disse oppdragene. Årsaken tror jeg ligger i mediene. Det svenske politiet er veldig flinke til å bringe dette budskapet ut til pressen, slik at folk blir bevisste på hvilken innsats fjellredderne gjør. Så godt som alle i Sverige forstår at det å legge ut på oppdrag i vinterfjellet under vanskelig forhold krever en annen type kompetanse, sier Rehnfeldt.

I Norge kan det oppstå uenigheter om hensynet til sikkerhet i fjellet kontra naturhensyn, der redningsmannskapene og forvaltninga tolker regelverket forskjellig. Ifølge Rehnfeldt, som i det daglige jobber som statlig naturoppsynsmann, er dette en ikke-eksisterende problemstilling på svensk side.

– I Sverige har alle fjellreddere en stående ferdselsrett som gir dem anledning til å dra ut med snøskuter på egen vurdering – under forutsetning av at man er minst to personer og rapporterer til regionsentralen. Og hvis det skulle hende noe i nærområdet mens vi er ute, så vil vi være tidlig på stedet. Jeg jobber som naturoppsynsmann, og jeg har aldri opplevd at det har vært noe problem med dette. For meg er det vanskelig å forstå at dette fører til uenigheter i Norge. Det er særdeles viktig at man kan dra ut for å se hvordan fjellet ser ut – for det endrer seg flere ganger i løpet av vinteren, sier Rehnfeldt.

Også i Tydal har fjellredningsgruppa mulighet til å kjøre turer i terrenget for å gjøre seg kjent, men de merker at det til tider er et større konfliktnivå rundt dette her til lands. Ifølge fjellredderne selv har dette sannsynligvis sammenheng med at forvaltninga (både politiet og statsforvalteren) har relativt lite kunnskap om hva fjellredning i høyfjellsområder krever kontra vanlig hjelpekorpsaktivitet. Mens det i tradisjonell hjelpekorpsvirksomhet vektlegges rutiner og prosedyrer for utdanning, søk- og redningsteknikker der alle uansett utgangspunkt kan løftes opp til et likt nivå – krever fjellredning realkompetanse når det gjelder å kunne ferdes i fjellet under ekstreme forhold. Hos den operative delen av politiet er imidlertid kunnskapen om disse utfordringene langt bedre, mener fjellredderne, og fjellredningsgruppa opplever stor tillit og godt samarbeid med både operasjonssentralen, lokal politikontakt og innsatslederne hos politiet.

Øvde på skredsøk

Fjellredninga i Tydal pleier å ha to-tre øvelser i året. Sist gang var for to helger siden, da det var en stor redningsøvelse i Esna-området. Fjellreddere fra Meråker og Sverige var også med. Til sammen deltok ca. 30 personer, inkludert markører.

Operativ leder i Fjellredningsgruppa i Tydal, Trond Helge Rønning, sier at de har et svært godt samarbeid med fjellredningstjenesten på den andre siden av grensa – både i ledelsen og blant mannskapet. Han forteller om øvelsen:

– På morgenen demonstrerte vi bruken av transceivere for skredsøk, samt søkestang. Så hadde vi en post med hjerte- og lungeredning og spjelking av lårbeinsbrudd. Da SAR Queen meldte sin ankomst, gikk vi over til å øve på søk i et større snøskred, der seks skigåere var "tatt". Disse hadde transceivere på seg, slik at det var mulig for helikoptret å søke etter dem fra lufta. De to første ble funnet tvert, og helikopteret sendte ned redningsperson og lege. De siste ble også funnet etter kort tid.

– Hvordan er områdene i Tydal med tanke på skredfaren?

– Vi har noen områder som er utsatt, men der ferdes det ikke så mye folk. Heldigvis har vi ikke hatt noen skarpe snøskredoppdrag på norsk side, men på svensk side har vi bistått svenske fjellreddere på slike aksjoner.

Samarbeid mellom helikopter og fjellreddere

Redningsaksjoner foregår ofte når været er dårlig. Under slike forhold kan ikke det norske redningshelikopteret SAR Queen gå ned for landing. Da må fjellredningsgruppa rykke ut. I enkelte tilfeller kan helikopteret og fjellredningsgruppa samhandle.

En hendelse som illustrerer dette, utspilte seg i Nord-Sylen sist høst. Da greide fjellredderne – med verdifull hjelp fra helikopterets avanserte søkefunksjoner – å finne en savnet person.

– Helikopteret skulle i utgangspunktet løse hele oppdraget, men det var så mye tåke at det var helt umulig å lande i fjellet. Det måtte lande på Stugudalen for å avvente forholdene, sier Lars Østby Nilsen fra fjellredningsgruppa i Tydal og fortsetter:

– Men så fikk Trond Helge dem til å fly over skydekket og lokalisere telefonen til den savnede. Da fikk vi den nøyaktige GPS-posisjonen, og dermed kunne vi kjøre med ATV og hente ham. Uten hjelpa vi fikk fra helikopteret, hadde det vært helt håpløst å lete, for sikten på bakken var helt nede i 10-15 meter. Denne hendelsen viser at samhandling mellom SAR Queen i lufta og fjellreddere på bakken kan redde liv.

Kan være store psykiske påkjenninger

Fjellredninga i Tydal driver med intern rekruttering, der de tar kontakt med personer som de mener har riktige verdier og personlig egnethet til å utføre oppdrag.

– Man blir utsatt for forholdsvis store psykiske utfordringer. Dersom du er midt i en snøstorm ved Sylan på svarteste natta, så er du jaggu liten. Det er du som er den som skal hjelpe, og det kommer sannsynligvis ingen andre som hjelper deg, sier Lars Østby Nilsen.

– Nei, dersom du ringer og forteller at du er i nød, så kommer det ingen luftambulanse under slike forhold. For når vi rykker ut, er det ofte fordi at andre redningsressurser ikke kan gjøre det. Bare den påkjenninga – at du er aller siste skanse – kan være tøff, sier Trond Helge Rønning.

De siste åra har fjellredninga i Tydal deltatt i aksjoner som har involvert våpenbruk, narkotikasmugling og dødsfall i tillegg til vanlige helseoppdrag fra AMK eller søk- og redningsoppdrag i regi av politiet.

Mye og kostbart utstyr

Alle i gruppa skal ha snøskuter som kan ta seg fram i fjellet på krevende føre. Helst skal den være av nyere dato. Alle medlemmene har også vinterbekledning for ekstreme værforhold, hodelykter, skredsøkere og sekk med førstehjelpsutstyr. Laget har i tillegg bårer, vakuummadrasser, hypotermi-utstyr, hjertestartere og annet redningsutstyr som kreves i ulike situasjoner.

Til sammen er dette utstyr som er verdt mange hundre tusen kroner. Noe av dette finansieres med midler fra GjensidigeStiftelsen, Selbu Sparebank og statlige støtteordninger. I tillegg får gruppa betaling fra staten når de er på oppdrag, men timesatsene er på et slikt nivå at de ikke samsvarer med kostnadene til utstyr. Inntektene fra aksjoner går direkte inn i drifta av laget og brukes til å investere i utstyr.

Stor ferdsel i fjellet

Nå står påska for tur, og vi er midt i høysesongen for fjellturisme.

– Statistisk sett er det fra slutten av februar og ut vinteren at vi har de fleste oppdragene, sier Trond Helge Rønning.

– På svensk side har vi patruljer ute hver dag i påska. Da kan vi være kjapt på plass om noe skulle hende, sier Rehnfeldt

– Er det slik patruljering i Tydal også?

– Jo da, vi har ei vaktliste i påska, og da prøver vi å være ute på ettermiddagene mellom turisthytter med mye besøk. Men tro det eller ikke, dette er uønsket av norske myndigheter. Vi har forebygget flere redningsaksjoner takket være patruljene våre, sier Rønning.

Ønsker annen organisering

Av hensynet til sikkerheten i fjellet, mener både norske og svenske fjellreddere at myndighetene i Norge bør bli mer bevisste på hvilken funksjon fjellredningen har. Dette håper de kan dempe uenigheter omkring tolkninger av regelverk som kan oppstå mellom fjellredningsgrupper og statlige organer.

Trond Helge Rønning og Lars Østby Nilsen forteller at planen videre er å få svenske myndigheter til å snakke med norske myndigheter på samme nivå. Målet er at politiet og statsforvalteren i Norge skal få den samme forståelsen for fjellredningstjenestens oppgaver som myndighetene i Sverige har. Dersom de belyser denne problematikken til de riktige folka, tror de det vil bli en endring.

– Grenseområdene i Sylan har redningsteknisk helt andre utfordringer enn tradisjonelt redningsarbeid, noe som må få mer fokus framover. Her er vi svært takknemlig for at fjellredninga i Sverige også bidrar til å få på plass en bedre dialog på tvers av grensa, avslutter fjellredderne.