Nyheter

Marius Watn (t.v) og Magnus Aastrøm fra Sør-Trøndelag Sivilforsvarsdistrikt, sto sammen med beredskapsrådgiver Ingrid Rolseth Holt på Coop Prix for å gi nyttig info om egenberedskap.

– Det er ikke snakk om hvis, men når, krisen treffer oss

Oda Cecilie Folde Oda Cecilie Folde

Publisert 03.11.2021 - 10:19 Sist oppdatert 03.11.2021 - 10:19

Selv om vi bor i et av verdens tryggeste land, er vi likevel sårbare dersom en krise skulle ramme vårt samfunn. Tirsdag sto sivilforsvaret sammen med Selbu kommune på stand i sentrum for å gi informasjon om hvordan hver enkelt av oss kan bli best mulig forberedt.

– Jeg tror nok spesielt de yngre generasjonene er mer sårbare enn de eldre. Mye av kunnskapen som omhandler det å berge seg selv har gått tapt, derfor er det viktig å nå ut med denne informasjonen, sier beredskapsrådgiver i Selbu kommune, Ingrid Rolseth Holt.

Trygt, men likevel sårbare

Vi som bor i Norge, er vant til at det meste fungerer slik det skal. Likevel er livet vårt her er helt avhengig av strøm, vann og internett. Det er også det som er vår største sårbarhet.

– Den største trusselen vår er naturkatastrofer og ekstremvær som følge av klimaendringer. Vi har flere eksempler på så lokalsamfunn som har måttet klare seg uten vei og kommunikasjon på grunn av ras eller strømbrudd over lengre perioder, forteller Marius Watn fra Sør-Trøndelag Sivilforsvarsdistrikt.

Lavterskeltilbud

Det er Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) som har tatt initiativet til å ut med informasjon om egenberedskap.

– Dette er en årlig kampanje som ble startet i 2019. Ønsket var å stelle i stand et lavterskeltilbud som satte søkelys på dette med egenberedskap, informerer Watn.

– Jeg tror mange ikke tenker over hvor sårbar man faktisk er. Flere nye hus bygges uten vedovner, og mange kjører elbil. Kanskje tenker man at det bare er å kjøre ned til sjøen og hente vann, men det kan være sprengkulde, tykk is og strømtomt på bilen, legger Holt til.

Vann kan lagres i årevis

For å øke den enkeltes egenberedskap har DSB laget en liste (se liste nederst i saken) over det man bør ha hjemme for å klare seg i tre døgn.

– I år er det spesielt mye fokus på dette med lagring av vann. Mange tror at vann ikke kan lagres særlig lenge, men dersom man lagrer det på rene beholdere på et sted der det er mørkt og kjølig kan det stå i årevis, legger Magnus Aastrøm til, som også var til stede fra Sivilforsvaret.

Lette trykket på nødetatene

Ifølge Watn, Aastrøm og Holt så er det ikke spørsmål om hvis krisen rammer oss, men når.

– Vi snakka nettopp med en her som var medlem av Røde Kors. Han hadde det meste klart hjemme, fordi han vet at han må ut i felten ved en krisesituasjon. Han følte et ansvar for å være forberedt, slik at han kan bistå andre dersom det skulle skje noe, sier Watn og forsetter:

– Skjer det noe i en kommune, så må de kommunalt ansatte på jobb, og da må de kanskje forlate gamle foreldre eller eldre barn hjemme. Hvis man selv føler at man er klar, kan man hjelpe andre i omgangskretsen med behov. Det handler om å ha nok ressurser selv til å ta vare på andre, for da letter man trykket til nødetater som må prioritere større institusjoner og viktige funksjoner ved en krise.

– I ekstremværsituasjoner er det svært mange som tar kontakt for å få grunnleggende hjelp. Nedskalerer man dette tallet, får nødetatene større ressurser, supplerer Aastrøm.

Mamma og pappa ordner opp?

En av de viktigste målgruppene å nå, er de yngre.

– Forskning viser at ungdommer og studenter forventer at foreldre skal ordne opp ved kriser. Men er du student i en by langt unna barndomshjemmet, så er det ikke like selvsagt at foreldre og familie kan stille opp, forklarer Watn.

– De yngre kan også være en stor ressurs dersom katastrofen er ute, og desto mer dersom de er forberedt på hjemmebane, sier Holt.

– Det gjelder både mentalt og fysisk. At man har det man trenger, men at man også har tenkt gjennom hva som kan skje og hvordan man skal handle, sier Watn.

Positivt med besøk i Selbu

På Coop’en i Selbu er det mange som stopper opp og tar en prat med egenberedskapsgjengen. Ifølge de tre er folk positive og interesserte.

– Det er ikke så mange kommuner som får besøk, så Selbu er en av de heldige som har fått Sivilforsvaret hit en hel dag for å informere Selbus befolkning, sier Holt.