– Det er enormt mange aktører som kan bidra i en krise

Sist fredag var det beredskapsdag i Tydalshallen. Målet med denne dagen var å få innspill til kommunens pågående arbeid med helhetlig risiko- og sårbarhetsanalyse.

– Beredskap er viktig. Det tror jeg alle vet. Men på en dag som denne reflekterer man mer rundt det og får større bevissthet til hva det innebærer, sier Ingjerd Tuset.

Hun er beredskapskontakt i Tydal kommune.

Blant de inviterte som var til stede var ambulansepersonell, bondeorganisasjoner, folkevalgte, næringsliv, politi, kirke, sanitetsforening, sivilforsvar, turistforening og fjellredning. Og naturligvis var de kommunale sektorene representert.

– En dag som dette gjør at vi favner ganske bredt med tanke på å invitere relevante beredskapsaktører inn i arbeidet. Det er enormt mange aktører som kan bidra i en krise. Alle var ikke til stede i Tydalshallen denne dagen. Noen kontaktet oss i forkant og lurte på om de fikk være med, og det er vi veldig glade for. Det er også mulig å komme med innspill i etterkant. Vi har hatt en-til-en-møter med enkelte aktører, og det kan hende vi skal ha flere, sier Tuset.

Både foredrag og workshop sto på programmet denne dagen.

Datasikkerhet

Jørgen Dyrhaug fra Nasjonal sikkerhetsmyndighet (NSM) gjorde de frammøtte oppmerksomme på at datasikkerhet er noe alle må drive med, ikke bare de som jobber i IT-avdelingen.

Han fortalte om det store dataangrepet mot Østre Toten kommune i 2021, da 1000 datamaskiner måtte gjenopprettes, 1300 ansatte måtte jobbe analogt og sensitiv informasjon gikk tapt og ble spredt i ukjent omfang på det mørke nettet.

Jørgen Dyrhaug mener det fortsatt er mange hull i datasikkerheten i norske kommuner.

– Jeg skjønner ikke hvorfor Kommune-Norge ikke reagerte med kreativ panikk da de så hva som skjedde i Østre Toten, sa Dyrhaug

Han anbefaler at alle virksomheter setter seg inn i NSM sine grunnprinsipper i IKT-sikkerhet, som ligger ute på NSM sin nettside (ekstern lenke).

Terrortrusselen i Norge

Tore Brenne er seksjonsleder i PST i Trøndelag. Via Teams holdt han et foredrag om trusselsituasjonen i Norge.

Ifølge ham mener PST at en russisk sabotasjeaksjon mot for eksempel et kraftanlegg i Tydal er lite sannsynlig. Et slikt angrep vil komme under artikkel fem i Atlanterhavspakten, og dermed vil det sees på som et angrep mot alle NATO-land.

Brenne sa at PST vurderer dagens terrortrussel i Norge som moderat (nivå tre av fem). Det er særlig høyreekstreme og ekstreme islamister som de mener utgjør den største trusselen. For Trøndelag sin del mener PST at høyreekstreme er en større trussel mot sikkerheten enn ekstreme islamister.

De anser terrorangrep fra antistatlige ekstremister som lite sannsynlig. Enda mindre sannsynlig er det at venstreekstreme og ekstremister motivert av klima-, miljø- og naturvernsaker skal utføre terror.

For å jobbe forebyggende, understreket Brenne at det er nødvendig å gripe inn på et tidlig tidspunkt av radikaliseringsprosessen Derfor er det viktig at familie, omgangskrets og kommune varsler politiet når de opplever at noen i nærmiljøet radikaliseres.

Lokalkunnskap redder liv

En av de mest sannsynlige scenarioene i lokal beredskapssammenheng er at folk går seg vill i fjellet.

Odd Ivar Ekker fra fjellredningsgruppa i Tydal, som er underlagt Norsk Folkehjelp Tydal, fortalte om deres virksomhet.

Gjennom eksempler fra redningsaksjoner forklarte han hvilke redningstekniske vurderinger fjellredningsgruppa gjør. Deres gode lokalkunnskap, som politi og Røde Kors ikke besitter i like stor grad, har sannsynligvis bidratt til å redde liv.

– Flere gode poenger

Beredskapskontakt Ingjerd Tuset mener denne dagen danner et godt grunnlag for det videre arbeidet med risiko- og sårbarhetsanalysen.

– Jeg er ydmyk over at så mange aktører møtte opp og var engasjert, sier Tuset.

På slutten av dagen ble de frammøtte delt inn i grupper, der de diskuterte hva de ulike instansene kan bidra med i beredskapssammenheng. Tuset har ikke fått resultatet fra alle gruppene i hende enda.

– Jeg er veldig spent på dette, og jeg vil tro det kommer flere gode poenger her, sier Tuset.

– Hvordan tar dere med dette videre i arbeidet med analysen?

– Vi må se hvordan de passer med vurderingene vi har gjort fram til nå. Det kan hende vi må justere risikobildet og tilføre flere forebyggende og konsekvensreduserende tiltak som gjør at risikoen kanskje går ned.

Hun sier risiko- og sårbarhetsanalysen skal opp til politisk behandling i løpet av første halvdel av 2024.