Den ukjente billedkunstneren i Tydal: – Bildene mine har alltid et streif av lys i seg

– Det satt langt inne å stille ut bildene mine. Jeg trodde ikke de var gode nok, at jeg ikke er flink nok. Men jeg har fått mange gode tilbakemeldinger av folk som har sett utstillingen. Det er kjempeartig og veldig motiverende for å fortsette med malingen og kanskje prøve å utvikle den videre også, sier May Tonje Aas.

– Har det fra mormor

Sammen med en eldre bror har hun vokst opp på Ustgården i Aas i Tydal. Mor Lise var fra Trondheim, og det var kanskje hos besteforeldrene der May Tonje oppdaget sine kreative evner.

– Mormor var veldig kreativ og flink med hendene, sydde, strikket, malte og tegnet. Hun var også så god og rolig, og jeg glemmer aldri hvor godt det var å sitte ved kjøkkenbordet hos henne og tegne i fred og ro. Jeg lærte tidlig at det du er flink i blir du også veldig glad i. I oppveksten var jeg ikke opptatt av så mye annet. Når jeg kom hjem fra skolen og hadde gjort leksene, var det å sette seg ned med tegne- og malesakene. Det var det jeg hadde mest lyst til av alt. Da var jeg så fornøyd, sier May Tonje.

– Lærte mye på Selbu VGS

Etter ungdomsskolen dro hun til Selbu VGS der hun gikk tre år på tegning, form og farge, som den gangen også innbefattet studiespesialisering. Det ble tre lærerike og utviklende år, forteller hun.

– Vi hadde noen veldig dyktige lærere. Svanhild Stokke var en av dem, og spesielt husker jeg læreren Karl Walstad, som tok hele klassen med ut i felten, en gang på en boksetrening i Trondheim. Det var for at vi skulle lære å tegne såkalte krokis, kjappe tegninger av folk eller dyr i bevegelse, forteller May Tonje.

Etter videregående var hun veldig usikker på hva hun skulle utdanne seg til. Å satse på en kunst – og håndverksutdannelse var bare noe hun kunne drømme om, så etter litt prøving og feiling, blant annet på psykologi ved NTNU, søkte hun og kom inn på lærerhøyskolen i Trondheim i 2005.

– Den gangen var det fireårig lærerskole, men jeg strøk i matte – så for meg ble det fem år. Men jeg var likevel heldig, for akkurat da jeg var ferdig, var det en ledig lærerstilling i Tydal som jeg søkte på og fikk. Nå har jeg jobbet som allmennlærer ved Tydal barne- og ungdomsskole i 15 år og trives veldig godt, forteller May Tonje som i dag har overtatt hjemgården, har samboer og en datter på 14 år.

Helseutfordringer

Selv om hun etter hvert har fått solgt en del bilder, har den kunstneriske utfoldelsen kun vært en hobby; et fast innslag i livet hennes til enorm glede for henne selv. Men da det meldte seg helseutfordringer for noen år siden, fikk malinga en ny dimensjon.

– Det begynte med at jeg fikk problemer med den ene hofta mi. I to og et halvt år gikk jeg på krykker, før jeg endelig fikk en vellykket operasjon på Tynset sykehus, forteller May Tonje som også har fått noen nye helseproblemer det siste året.

– Malinga er en slags terapi

– Det viktigste er at jeg skal kunne leve godt på tross av helseutfordringer. Likedan er det er viktig for meg å formidle at følelsene får utløp i bildene mine. Samme hvor mørke og svarte de er, finnes det alltid et streif av lys i dem. Det er ikke noe bevisst, men bare noe som har kommet av seg selv. Lys betyr jo håp, og malinga har blitt en slags terapi og noe som er veldig bra for meg, sier May Tonje.

Formidler urkraft og styrke

Mange av bildene som har vært utstilt i biblioteket denne sommeren er bilder av dyr. Hennes eget favorittbilde heter «Savanne» og viser en elefant på vei ut i et vann.

– Her skulle jeg egentlig bare øve meg litt på å male refleksjon i vannflata, men det endte opp med å bli et maleri jeg ble ganske glad i. Det skal få henge på veggen hjemme en stund, sier May Tonje.

Hvorfor hun liker så godt å male dyr og gjerne litt kraftfulle, sterke dyr, kan hun ikke helt forklare.

– Kanskje er det urkraften og styrken de utstråler, at jeg gjerne vil formidle det. Jeg liker veldig godt å male kattedyr. Det er noe fascinerende over et dyr som jakter, spesielt i blikket, noe som kan være ganske utfordrende å fange i et maleri. Kattedyr som tiger, løve og leopard er jo også veldig grasiøse dyr, så de er ett av yndlingsmotivene mine, sier May Tonje og viser til bildene hun har kalt «Løvelys» og «Hunter».

Tar ingenting for gitt lenger

Når intervjuet på biblioteket er over, forteller May Tonje at hun skal ut og gå. – Fysisk aktivitet og tur-glede er også noe som har kommet de siste årene, foreller hun.

– Jeg har aldri vært noe utpreget turmenneske, men da jeg ble avhengig av krykker og ikke klarte å gå som jeg ville, ble det plutselig veldig om å gjøre å komme seg ut i naturen. Nå tar jeg ingenting for gitt lenger. Jeg har lært at livet er uforutsigbart, og at man må nyte de gode dagene en får, avslutter Tydals egne billedkunstner, May Tonje Aas.