Den glemte flommen: – Hvorfor er ikke årstallet 1944 gravert inn i flomsteinen?

– På flomsteinen er det gravert inn følgende syv årstall for storflommer i Selbusjøen: 1807, 1934, 1791,1938, 1917, 1949 og 1976. Jeg kan ikke huske at det var noen flom i det hele tatt i 1949, men flommen i 1944 husker jeg veldig godt, sier Nykkelmo.

– Måtte ha båttskyss fra Innbygda til Tømra

En tante av Nykkelmo skulle gifte seg i midten av juni 1944. For å få godtatt giftemålet, krevde de tyske okkupantene at vielsen måtte skje i Trondheim. På grunn av flommen var det umulig å kjøre etter veien fra Innbygda til Tømra, så derfor måtte brudeparet få båtskyss med Kong Sverre fra Kjeldstad sagbruk til Tømra.

– Jeg var tretten år og minnes godt at de dro med rutebåten for å komme seg til Tømra, og derifra tok de trolig buss. Vannet sto høyt over det som i dag er FV 705. Folk i Innbygda måtte bruke båt for å komme seg på butikken til B. Langseth. Vannet gikk helt inn til inngangsdøra på butikken. Ved den store grana oppi bakken der bandt de båtene sine, sier Nykkelmo.

Den tredje største flommen på 1900-tallet

En rapport som Norges vassdrag -og energidirektorat (NVE) ga ut i 2001, viser at han har rett. I en oversikt over de største observerte flommene i Selbusjøen i tidsrommet 1902-1999, er følgende syv flomhøyder og dato-angivelser for disse med:

163, 42 moh. 11.mai 1934, 162, 82 moh. 11. juni 1938, 162, 68 moh. 14.juni 1944, 162, 43 moh.6.juni 1917, 161,26 moh. 29.mai 1929, 160.80 moh. 27.mai 1976, 160,29 moh. 15. juni 1956.

I denne tabellen fra NVE, er flommen i 1944 målt til 162, 68, noe som i løpet av 1900-tallet er den tredje høyeste målte vannstanden i Selbusjøen  

– Forskjellige høydesystemer   

Seksjonsleder ved Statkraft, Stig Alsethaug, opplyser at Trondheim Energiverk reiste den omtalte flomsteinen 29. juni i 2001, dette for å gi et riktig bilde av høye vannstander i Selbusjøen.

– For det første vil jeg gi honnør til Nykkelmo som tok opp denne saken. Han har fullstendig rett i at det var en stor flom i Selbusjøen i 1944. At den ikke er med på flomsteinen som TEV i sin tid reiste, tror jeg kan bero på det faktum at TEV og NVE opererte med forskjellige høydesystemer. Dette har skapt mye forvirring rundt vannstandene, ikke bare i Selbusjøen, men i hele Nea-vassdraget. Angående flommen i 1944, kan det ha vært tvil og uenighet om tallene, og at TEV derfor valgte å ikke ta den med, sier Alsethaug, som har bedt NVE bekrefte tallene fra 44-flommen.

– Så snart vi får svar fra NVE, vil vi gå for deres tall og sørge for at årstallet 1944 blir inngravert på flomsteinen, sier Alsethaug som til slutt gir oss dette eksemplet på hvor viktig reguleringen er i forhold til flomfare:

– Flommen i 1976 er den største i Selbusjøen etter at Nea-vassdraget ble regulert. På sitt høyeste ble den etter våre høydesystemer målt til 163, 93 moh. Under uregulerte forhold er det beregnet at den ville ha vært ca. 3 meter høyere og den største målte flommen i Selbusjøens historie. Da ville det ha vært bra «vattnåt» i Selbu.   

Færre skadeflommer  

Ifølge Selbuboka bind 2, sto en mulig regulering av vannstanden i Selbusjøen på møtekartet til formannskapet i Selbu allerede i 1889. Argumentet for å senke Selbusjøen var å sikre jordbruksland og de mange øy-slåttene hvis verdier ble sterkt forringet på grunn av de årlige vårflommene. En senkning av vannstanden ville ikke bare sikre disse slåttene, men også tørrlegge nytt dyrkbart land.

Også i rapporten fra NVE vises det til at flomvannstandene i Selbusjøen er redusert betydelig på grunn av reguleringen, både i form av økt magasinering oppstrøms og økt tappekapasitet fra sjøen ved tuneller til kraftverk. Middels flomvannstand er redusert med over 2 meter. Det er også utført flomfrekvensanalyser for perioden før (1902 -49) og etter regulering (fra 1950). Konklusjonen etter disse målingene er at skadeflommene i Selbusjøen generelt har minket og antas nå å være representative for regulerte forhold.