Ur­pre­mi­ere et­ter en 16 år lang rei­se

Handlingen i stykket er lagt til fem intense døgn i Trondheim i oktober 1942.

Søstrene Johanna og Thora Matheson risikerer livene sine i kampen mot okkupasjonsmakten. Samtidig innføres unntakstilstand i byen, og ved Trøndelag Teater vil teatersjef Henry Gleditsch ikke la nazistene få diktere kunsten, men motstanden vil koste ham dyrt.

Stykket utforsker mennesker som blir satt på umulige prøver og står overfor livsfarlige og livsviktige valg.

Etter teppefall

Selbyggen møter Elisabeth Matheson rett etter teppefall og spør henne hvordan det er å se urpremieren av sitt eget stykket.

– Jeg glemmer faktisk at jeg har hatt noe med dette å gjøre. Jeg sitter bare og ser på det Catrine har laga og det skuespillerne gjør, på lyset og på scenografien. Jeg opplever det som en historie, rett og slett, sier Matheson.

– Har du ikke vært involvert i prøveperioden?

– Nei, dette er fullt og helt Catrine sitt verk.

– Nei, nå ljuger hun, kommer det fra regissør Catrine Telle, etterfulgt av latter.

– Elisabeth har vært her på prøver og kommet med mange innspill.

– Gråt på slutten

Catrine Telle er en av landets mest erfarne teaterregissører. Hun har også vært teatersjef, blant annet ved Trøndelag Teater fra 2005 til 2010. Mange i Neadalen kjenner henne dessuten som regissør av Karolinerspelet i 2018 og 2019, hvor Elisabeth Matheson var med som dramatiker og skuespiller.

– Da vi jobba sammen på Karolinerspelet, skjønte jeg at hun var god til å skrive. Da jeg leste Drontheim-stykket gråt jeg på slutten og tenkte at dette er veldig bra dramatikk. Noen endringer må man alltid gjøre, og vi bearbeidet stykket sammen med en dramaturg, men jeg har hele tida vært klar og tydelig på at utgangspunktet er et veldig godt materiale, sier Telle.

– Hva er det med historien som appellerer mest til deg?

– Det er en veldig spennende og viktig historie. Først og fremst er det to viktige elementer: Det ene er drapet på Henry Gleditsch og det andre er at det er en fortiet historie om to kvinner som risikerte livet i motstandskampen. I tillegg er det visse elementer av humor, og det er veldig deilig.

Fra teater til film – og til teater igjen

Det er en enorm jobb som ligger bak manuset.

– Elisabeth har gjort research på dette i årevis, så jeg slapp å lese 40 bind med krigshistorie. Hun fiksa den biten, og det er jeg glad for, ler Telle.

Helt siden 2009 har Elisabeth Matheson gått svanger med prosjektet. Først jobba hun med et teatermanus, deretter med filmmanus, og i fjor ble prosjektet til teatermanus igjen.

– Trøndelag Teater spiller en viktig rolle i historien, og nå som det er blitt teaterstykke og ikke film, virker det kanskje som om historien har kommet "hjem"?

– Ja, det er virkelig sånn det kjennes. Da jeg skrev det som teatermanus den første gangen, håpet jeg at det kunne oppføres her på Trøndelag Teater. Men det var kanskje bra at det ikke ble den gangen, for det har utviklet seg mye siden. Manuset ble bearbeidet i flere omganger som filmmanus, og det har gitt meg mye skrivetrening, sier Matheson.

Filmatisk

Oppsetningen har et tydelig filmatiske preg – med flere korte scener og raske sceneskift. Dette har Catrine Telle fått bryne seg på.

– Det at manuset har vært skrevet som filmmanus i flere runder først, er ikke noen ulempe for oss. Det har vært en morsom utfordring. Drivet i historien, og de parallelle handlingene, skal vi takke filmmediet for. Dette er en thriller, rett og slett, sier Telle.

Til tross for at Elisabeth Matheson har jobba med prosjektet i mange år, har den siste etappen gått veldig fort.

– Jeg fikk oppdraget i mai, og da Catrine og jeg starta, visste vi at vi ikke hadde tid til å snu. Vi kunne regulere kursen litt, men vi hadde rammene og visste at det skulle settes opp på Hovedscenen. Deretter var det bare å skrive for harde livet, sier Matheson og legger til: 

– Jeg stoler hundre prosent på Catrine. Hun er en av de regissørene jeg har jobba mest med, og det er alltid gøy å samarbeide med henne.

Hedrer motstandskvinner

I forbindelse med fredagens urpremiere ble utstillingen Hvorfor glemte De kvinnenes innsats? åpnet i foajeen (Teatergata). Åpningen ble foretatt av biskop Herborg Finnset, teatersjef Elisabeth Egseth Hansen og direktør ved Falstadsenteret, Øyvind Skogvold.

Utstillingen hedrer motstandskvinnene som satt fanget på Falstad under andre verdenskrig.

Drontheim spilles fram til midten av mars.