Lager film om Nedalen: «Det var en gang en dal»

Filmskaper Elisabeth Matheson har nå gjort de første opptakene til filmen «Det var en gang en dal». Dokumentarfilmen skal handle om livet i Nedalen, slik det var før dalen ble lagt under vann. 

Nedalen har ligget under vann i 50 år. Da den stod for tur til å bli nedtappet, fikk Elisabeth Matheson ideen. Hun ønsket å lage en film som viser livet slik det var i Nedalen før, med setervoller og fjellgårder, reindrift, og et yrende plante- og dyreliv.

– Vi skal snakke med folk som husker tilbake fra 30- og 40-tallet. Livet som var der, bortsett fra fjellturismen, begynte å dabbe av fra 50-årene, så vi skal snakke med folk som husker livet fra seterdrift, fjellgårdsdrift og reindrift i Nedalen, forteller Matheson, som er regissør og prosjektleder.

Pilotprosjekt

Hun har fått med seg produksjonsselskapet Camerat, og i løpet av mai og juni har de tatt de første opptakene til dokumentarfilm-prosjektet. De har intervjuet tidsvitner, og etter hvert blir det enda flere. Nå er de midt i forprosjektet.

– Det betyr at vi ikke har penger i prosjektet enda. Nå skal vi lage en liten trailer, en pilot, med noen folk vi har intervjuet. Denne skal vi bruke som grunnlag for å søke om produksjonsmidler. Piloten blir ferdig ila høsten, men det kan ta lang tid å vente på behandling av søknader, forteller Matheson og legger til at filmbransjen er en risky bransje. 

– Man må investere mye arbeidstid for å vise hva man vil lage, og man risikerer å ikke få noen støtte. Men vi har trua på det. Det er ganske særegent at en hel dal blir «avduka».

Hva har folk mistet på veien?

Med filmen ønsker regissøren å vise frem mennesker som levde helt andre liv enn livene vi lever i dag. Fokusord er slit, sjølberging, stolthet og solidaritet.

– Jeg vil undersøke hva vi har mistet på veien. Målgruppen blir nok ungdom, sier hun og peker på at det i dag er for mye fokus på teoretisk prestasjon, sosial anerkjennelse og velstand i form av rikdom. Ungdom kan trenge andre rollemodeller.

– Hva har skjedd i løpet av to generasjoner? Er det slik at den eneste veien er mer? Gjennom filmen vil vi vise at det finnes muligheter for livskvalitet også med mindre materiell rikdom, sier Matheson som understreker at dette ikke er noen aktivist-film mot vannkraft eller romantisering av livet før i tiden. 

– Kraftutbygging førte til mer velstand, men vi må spørre oss om velstanden skal fortsette å vokse og få øynene opp for at økt velbehag undergraver livsgrunnlaget vårt. 

Tydal på kartet

Filmprosjektet skal søkes inn til Den kulturelle skolesekken, og kan da bli tilgjengelig i hele landet. 

– Det er klart at Tydal vil bli satt tydelig på kartet her. I dette prosjektet har vi fokus på kulturarv, og arven vi forvalter er tydalshistorie formidlet på tydalsdialekt, sier regissøren, som tidligere kun har jobbet med fiksjonsfilm.

– Når blir filmen ferdig?

– Med film så tar alt veldig mye tid. Det tar nok minst ett år, svarer regissør Elisabeth Matheson.