Busstomta i sentrum – Blir det attraktivt og trivelig?

Dette er et leserinnlegg som gjenspeiler skribentens meninger.

Det foreligger nå forslag til byggeplaner på det som tidligere er kalt «indrefileten» i Selbu sentrum. I og med tomtas plassering: synlig og tilgjengelig for alle og langsmed FV 705,  så bør mange engasjere seg mtp. hvordan det skal bli seende ut her. Oppfordrer alle til å si sin mening og setter derfor pris på Ingebrigt Garberg som ytret sin mening i sitt innlegg i forrige Selbyggen. Så gjenstår det å se hvorvidt «andres meninger» enn byggherrens vil bli tillagt vekt.

Arkitekturen                                                                                                         

De bygg som blir satt opp på hjørnetomta blir «ansiktet utad» i sentrum.  Området skal medvirke til besøk – både av besøkende og oss som bor i bygda.  Området skal fremstå attraktivt og by på trivsel, jfr. kommunens vedtak da området ble lagt ut for salg.

Denne planen slik den foreligger nå har ikke lyktes med ovenstående intensjon etter min mening.

Planens bygninger – som foreløpig er vist på ett bilde fra en vinkel -fremstår som store, høye og bastante. De er lite tilpasset «stedsegen arkitektur» som innebærer hus med saltak og bruk av trepanel.Stedstilpasning er viktig mtp. å utvikle egen identitet. Forretningsbygg har en tendens til å se likedan ut i hele landet og har tradisjonelt ikke tatt hensyn til stedets egen byggestil.

Selbu som en bygd i Trøndelag har tradisjonelt hatt en byggeskikk – selv om den har vært ignorert og forlatt over mange år. Særlig besøkende og turister verdsetter at ei bygd fremhever egen identitet – det være seg byggeskikk, kultur etc. Det kan imidlertid virke som at en del av bygdas egne innbyggere tror at dess mer en ligner på en by, så er det god og vellykket utvikling.  Dette kan være feilsteg mtp. attraktivitet både for bosetting og besøkende.  For eksempel så pekes det på at mange som ønsker å bosette seg på bygda ønsker å bo spredt og helst på et småbruk – ikke i et byggefelt. Dersom de blir henvist til et byggefelt i bygda kan de like gjerne bosette seg i nærheten av en by.

I sentrum av Selbu bør vi satse på flere små lave forretningsbygg enn store høye bygg. Med flere små lave bygg vil du få et mer trivelig og interessant «smågatepreget» sentrum med plass til flere tilbud enn bare butikker.

Den foreslåtte høyden på hovedbygget er i alle tilfeller for høyt.  5 etasjer i Selbu sentrum er ikke heldig mtp. utseende og trivsel.  Høyden og antall planlagte etasjer bør og kan reduseres.  Bør ikke være mer enn 3 etasjer høyt dersom en går for konseptet «kjøpesenter».  

Høyden på hovedbygget er uansett ikke heldig i forhold til middelalderkirken like i nærheten.  Kjøpesenteret må ikke oppleves å «konkurrere» med kirken mtp. høyde og plassering. Det er kjent at det er stilt spørsmål ved dette forhold hos Statsforvalteren.

Det er oppfattet fra Granby sin side at det er nødvendig for lønnsomheten i prosjektet å bygge fire etasjer oppå næringsarealene i 1. etasje. Men er det nødvendig å planlegge for en slik lønnsomhet og avkastning – mtp. finansieringen som en har forstått er oppspart kapital? Eksempelvis så har vi også her i landet mesener.

Andre aktører på busstomta?

Det er for øvrig opplyst at Granby AS ikke har planer i nærmeste tid om flere bygg på den tomta de har opsjon på. Dette er uheldig for denne sentrale plassen i Selbu sentrum. Granby AS vil også med dette stenge for annen næring som kunne tenke seg å etablere seg på området. Hva sier opsjonsavtalen om dette? Har Granby AS alle «fullmakter»?

Grøntareal

Det er lite grøntareali planforslaget. Folk savner mer grønt og beplantning av busker og trær i sentrum – både for opphold og lek. Vi bør ikke tillate at tiltakshaver bestemmer fullt ut over slike trivselsskapende elementer. Det bør ikke være slik at grøntareal blir nedprioritert fordi dette fører til – som tidligere opplyst – at folk da vil oppholde seg her og dermed ikke bruke området til handel.

Parkeringsareal

Planforslaget er dominert av svære og store parkeringsareal – på begge sider av bygget.  Forklaringen er at aktørene som skal inn i kjøpesenteret krever dette og at det uansett er nødvendig. Dette fører til at området nå fremstår som en eneste stor parkeringsplass med en stor og ruvende bygning midt på og en mindre firkantet ved siden av.

Denne forklaringen bør ikke ensidig legges til grunn når reguleringsplanen skal vurderes.  Sentrum har store parkeringsareal spredt rundt om – alle i akseptabel avstand til det meste.   Disse bør brukes og fylles opp før nye areal avsettes til parkering.

Tiltakshaver bør i alle tilfelle sterkt vurdere å ha det meste av parkeringsarealet under jorden.

Privatbilismen

Pr. i dag vet vi at omtrent alle Selbus innbyggere er avhengig av og bruker privatbil mtp. alle slags ærend. Dette er imidlertid ikke fremtidsrettet. Målet er å få ned privatbilismen og øke kollektivtilbudet, og også satse på gang- og sykkelveger. Selv om det fremstår fremmed for mange å sykle til butikken etc. i dag – så er det ikke fremmed for mange av dagens unge.  Derfor vil disse store parkeringsarealene være mindre hensiktsmessige og forhåpentligvis overflødige frem i tid.

Kjøpesenter er på veg ut

Kjøpesenter slik det presenteres i planen er på veg ut mange steder – både her til lands og utenlands. Den fremstår således lite tidsmessig og fremtidsrettet.  For eksempel er nå forretningsstedet City Syd i Trondheim gjenstand for en helt annen utforming enn tidligere.  Her planlegges det nå mindre bygninger med saltak(!) – for å bryte opp i den ensformige planen fra tidligere som preges av ett stort kjøpesenter med en stor parkeringsplass foran.

I Oslo planlegger man nå å rive CC Vest – som også er et svært kjøpesenter med mye parkeringsplass.  Planene går nå ut på å erstatte kjøpesenteret med en ny handlegate.  Altså det hele i mye mindre og mer «trivelige» enheter.

Granby Næring AS sine planer bærer preg av å ikke følge med i utviklingen mtp. kjøpesenter etc.  Kjøpesenter er «ut» i den store sammenhengen.

Busstomta versus de andre «aktørene» i sentrum

Bruken av busstomta må planlegges slik at den samhandler med øvrige aktører i sentrum.  Sånn sett deler Gjelbakkvegen som er planlagt beholdt, sentrum i to. Sikt og forbindelse mot det gamle torget ser ut til å være åpen, men det må også åpnes opp for veg\gangveg fra busstomta og ned til kirken og museet. Det må åpnes opp slik at kirken og museet blir synlig og tilgjengelig – ikke bare via Gjelbakkvegen.

Planene til Granby Næring AS skal ikke bidra til å «sluse» alle besøkende dit. Her kommer også parkeringsplassene inn – «alle» bør ikke parkere på busstomta.

Busstomta med dens beliggenhet er i mange henseende «bygdas ansikt utad» – i hvert fall i sentrum.  Derfor må denne tomtas utvikling vies særlig oppmerksomhet – både mtp. attraktivitet, estetikk og hensiktsmessighet. Her gjenstår etter min mening en del.