Brenner for fagutdanning

– Hvor er du nå, Hanne Sundal Kulseth?

– Nå er jeg akkurat ferdig med å gå igjennom en avlevert fagprøve og sitter på kontoret mitt som jeg er så heldig å få ha ved Selbu VGS. At det er lokalisert nettopp her er helt avgjørende for arbeidet mitt i TONE.

 – Hva er TONE?

– Det er det tverrfaglige opplæringskontoret for Neadalen. Det ble opprettet av bedrifter i dalføret i 2013, og jeg er eneste ansatt. Da det ble lyst ut stilling som daglig leder på TONE, jobbet jeg som lærer ved Selbu ungdomsskole. Jeg hadde lyst til å prøve noe nytt, og nå har jeg vært her i 11 år og ikke angret ett sekund.

 – Hva går arbeidet ditt ut på?

– Hovedoppgaven min er å formidle yrkesfaglige elever som ønsker å ta lærlingeløpet, ut til relevante bedrifter i Selbu eller Tydal. Videre å følge dem opp og bistå dem på best mulig vis gjennom læretida, som vanligvis tar to år. Akkurat nå har vi to fagprøver gående, en på tømrer og en på veidrift. Det er jeg som melder dem opp til fagprøve, mens det er bedriften og ei prøvenemd fra fylkeskommunen som blir enige om oppgaven. Ei fagprøve tar alt fra 3 til 8 dager, alt fra hvilket fag prøven tas i. Jeg liker å være til stede under oppstart, en gang underveis og i hvert fall når resultatet klart, enten det går bra eller ikke.

 – Hva gjør du når det ikke går bra?

– Det er heldigvis meget sjelden at det ikke går bra. De aller fleste lærlingene våre får bestått eller meget godt bestått, som er høyeste karakter. Nemda fra fylket er imponert over det høye faglige nivået både på lærlingene, instruktørene og veilederne deres i bedriftene her i Neadalen. Jeg melder heller ikke opp noen til fagprøve hvis kandidaten ikke er klar for det. Og alle kan jo ha en dårlig dag og få blackout, og da melder jeg opp vedkommende etter en måned. Enkelte trenger kanskje mer tid og må jobbe litt mere, og til slutt kommer stor sett alle igjennom og består.

 – Og da blir du kanskje litt stolt?

– Ikke bare litt, jeg blir kjempestolt. Jeg er opptatt av at det skal være status i et fagbrev og at ungdommene skal føle stolthet over at de har en fagutdannelse som det er veldig stor etterspørsel etter. Vi trenger både mastere og mestere i dette landet, og jeg vil på ingen måte snakke ned de som tar studiespesialisering og går direkte videre på høyskoler. Men for de som tar en yrkesfaglig utdanning på videregående og tenker seg videre på høyskole, er jeg ikke i tvil om hva som er best. Mitt soleklare råd til elevene på VG 1 og VG 2 er at må ta lærlingeløpet og fagbrevet først og deretter eventuelt påbygg og studiekompetanse hvis det fortsatt er aktuelt.

– Hvis de følger ditt råd, vil det ta to år lengre før de er eksempelvis er ferdig utdannet sykepleier. Skjønner du dem som hopper over lærlingeløpet?

– Ja, det gjør jeg, ungdommer i 18-19 års alderen er ofte utålmodige etter å bli ferdig med utdannelsen, og enhver må jo finne ut hva som er best for seg selv. Men hva betyr to år i det lange løp? De som velger å bli lærling får med seg så mye mere enn det rent faglige. Mestring, modning, erfaring, selvrespekt og gleden ved å inngå i et arbeidsfellesskap kan vise seg å være mye viktigere enn seksere på vitnemålet. Det viser seg også at de som har en læretid og fagutdannelse i botn er svært attraktive på arbeidsmarkedet. En annen sak er at næringslivet i Selbu og Tydal mangler lærlinger.

 – Har du noen suksesshistorier å vise til?

– Ja, det er det som er så fantastisk med denne jobben. Jeg følger elevene fra de går ut 10. klasse i ungdomsskolen og til de stolt står der med fagbrevet i hånda. Det kan være skoletapere som har opplevd nederlag på nederlag gjennom hele grunnskolen eller elever som er skolelei og ikke orker tanken på mer teori. Når de begynner på en yrkesfaglig studieretning på videregående, får de holde på med noe som gir mestring og mening. Og gjennom læretida skjer det noe; taperen lærer seg et håndverk og kommer ut som vinner. Å få være vitne til en slik prosess er like stort hver gang.

 – Hvorfor er lokaliseringen på Selbu VGS så viktig for TONE?

– Som jeg sa innledningsvis er den helt avgjørende, for jeg er helt avhengig av samarbeidet med lærene og ikke minst den daglige omgangen med elevene. Men ikke bare for TONE. Selbu VGS er navet i lokalsamfunnet og en grunnstein i hele dalføret. Det er noen mørke skyer i horisonten, og jeg oppfordrer alle som har politisk makt og påvirkningskraft til å framsnakke den videregående skolen i Selbu.