Bøndenes utgifter øker enormt, melkeprisen går ned

Med enorm prisøkning på stort sett alle innsatsmidler i landbruket, er situasjonen for bøndene i ferd med å bli kritisk. Det understreker også lederne i Selbu bondelag, Tydal bondelag og Tydal bonde- og småbrukerlag.

Fra hele Norge meldes det om krise i landbruket på grunn av ekstrem prisøkning på de fleste varer som er helt nødvendig for å drive dagens jordbruk. Fra landsende til landsende meldes det at mange bønder har problemer med å betale regningene sine, og at faren for et konkursras i bondenæringen er overhengende.

Aller mest fokus har det vært på strømprisen, noe som også har slått negativt ut for trøndersk landbruk. Men når det gjelder strøm, har de skyhøye prisene slått hardest ut for bønder lenger sør i landet. Like fullt er situasjonen kritisk også i Midt-Norge, på grunn veldig prisstigning på drivstoff, kraftfor og plast, og aller mest på kunstgjødsel. I tillegg slår også økte priser på både maskiner og byggevarer snært negativt ut for jordbruket.

Selbyggen har snakket med lederne i bondelagene i Selbu og Tydal, og med lederen i Tydal bonde- og småbrukerlag, og alle er enige om at situasjonen er dramatisk for landbruket, også her i dalføret. Og de forventer tidenes oppgjør for bøndene ved vårens jordbruksforhandlinger.

– Landbrukets krav ved vårens forhandlinger må bli skyhøye, og det må bli et historisk høyt jordbruksoppgjør, konkluderer de tre bondelederne i Selbu og Tydal med.

Lars Langseth, leder i Selbu bondelag.

– Det har vært ekstrem prisstigning på ett år når det gjelder nesten alle bondens innsatsmidler, en prisøkning som har vært langt over det som har vært normalen, så derfor må landbrukets krav ved vårens jordbruksoppgjør bli skyhøye. Spesielt har prisøkningen for kunstgjødsel vært enorm, og jeg vet at flere bønder vurderer å kutte ned bruken av kunstgjødsel, og heller godta at avlingene vil bli mindre, sier Langseth.

Han er svært spent på hva regjeringa vil tilby og påpeker at de nåværende regjeringspartiene gikk svært høyt ut før valget med lovnader om å tette inntektsgapet i forhold til andre yrkesgrupper i løpet av den kommende fireårsperioden.

– Når vi så fikk den enorme utgiftsøkningen, i tillegg til at bonden hadde kommet langt etter i forhold til inntektsutviklingen ellers i samfunnet, må det gi seg utslag i et skikkelig høyt inntektsoppgjør. Det har jo regjeringa lovt, sier Lars Langseth og påpeker det nesten tragikomiske i at samtidig som alle utgifter eksploderte for bonden, så satte Tine ned literprisen på melk med sju øre. Det siste året har bonden hatt en lønnsreduksjon på 50 000 kroner per årsverk, så lønnsomheten må opp.

Men Lars har også troen på at Staten denne gangen vil komme med et bra tilbud til bøndene ved forhandlingene.

– Det er helt nødvendig, også for Selbus bønder. De siste 10 til 15 årene har det hersket mye positivitet og optimisme i selbujordbruket, og om denne optimismen fortsatt skal være gjeldende, må bonden få betalt for arbeidet, sier Lars Langseth.

Jo Vegard Hilmo, leder i Tydal bonde- og småbrukerlag.

– Med den enorme prisveksten vi nå opplever på det meste av det vi trenger for å drive jordbruk, er situasjonen dramatisk, og bøndene kommer enda mer i minus i forhold til andre

yrkesgrupper enn vi har vært til nå. Prisveksten på kunstgjødsel har blant annet vært ekstrem, og her kan jeg nevne at jeg høsten 2020 kjøpte kunstgjødsel for 70 000 kroner. Sist høst kjøpte jeg omtrent samme kvantum, og nå måtte jeg betale 170 000 kroner. Regjeringa har lovt mye, og det er ingen tvil om at det denne gangen må bli et historisk høyt jordbruksoppgjør. Men da må faglaga kreve etter behov, og ikke etter hva de tror det er mulig å få til. Tida for å stå høflig og bukke og takke for det man får, er over, for tålmodigheten blant bøndene er i ferd med å ta slutt,sier Jo Vegard Hilmo.

En skulle tro at bondelaget og småbrukerlaget nasjonalt skulle samles i måten en skal gå fram på for å oppnå best mulig resultat ved forhandlingene. Men Jo Vegard er slett ikke fornøyd med Norges Bondelags strategier når det gjelder dette.

– Det er hjemmel i jordbruksavtalen for at partene kan kreve tilleggsforhandlinger i avtaleperioden om spesielle forhold tilsier det. Og slike forhold er jo til stede med den enorme prisstigningen som rammer landbruket nå. Småbrukerlaget har invitert bondelaget med på å kreve tilleggsforhandlinger med staten, noe bondelaget har avslått. Det irriterer meg. Her skjønner jeg ikke bondelaget, og jeg begriper ikke at vi ikke skal benytte oss av muligheten som denne hjemmelen åpner for når det gjelder å bedre vilkåra for jordbruket. Det er åpenbart at vi kunne fått mer gjennom tilleggsforhandlinger enn gjennom rene kompensasjonsordninger som bondelaget vil satse på. For nå er situasjonen kritisk, og da må vi bruke de verktøya vi har, sier Jo Vegard.

Ellers er småbrukerlagslederen i Tydal overbevist om at en ikke kan dekke inn hele inntektsgapet i forhold til andre grupper med tilskudd alene. Om inntektsmålet skal oppnås, må også prisene på matvarer opp. Og han håper at myndighetene strammer inn på de store dagligvarekjedenes makt som alltid går i norsk landbruks disfavør.

– Det er helt meningsløst med dagligvaredirektører som sier de må øke matprisene i butikkene fordi kunstgjødselen er blitt så dyr. Meg bekjent er det ingen av dem som har kjøpt såpass som en sekk kunstgjødsel, sier Jo Vegard Hilmo.

Even Østbyhaug, leder i Tydal bondelag.

– Det er helt nødvendig at landbruksnæringen får et skikkelig løft ved vårens jordbruksoppgjør. Utgiftene har eksplodert når det gjelder alle innsatsmidler for bøndene, og derfor må vi kunne forvente en skikkelig økning, også på bakgrunn av at målet først var å få en inntektsutjevning i forhold til andre yrkesgrupper. Så nå må regjeringspartiene holde det de lovte i valgkampen, og det tror jeg at de gjør, sier Even Østbyhaug.

Han mener også at det må satses på en mye høyere sjølforsyningsgrad her i landet.

– Vi må ha mye bedre sjølberging enn vi har i Norge i dag. Slik det er nå, er vi veldig sårbare, og i krisesituasjoner vil det slå ut veldig fort. Vi så tendensen godt da koronaen slo til og det var tomt for enkelte varer i butikkene etter et par dager. Men vi har sterke krefter som motarbeider landbruket også. Jeg fikk sjokk da jeg slo på radioen en morgen, og de der kunne fortelle at alle kommunale måltider i Oslo heretter skulle være kjøttfrie. Det er ikke til å tro. Likevel har jeg store forhåpninger om at det vil bli et betydelig løft for norsk jordbruk til våren, sier Even Østbyhaug.