Norske bønder i klimakampens frontlinje
Dette er Selbyggens leder. Meninger i teksten tilhører redaksjonen.
Norge har gjennom Parisavtalen forpliktet seg til å kutte 55% av sine utslipp innen 2050. Gjennom klimaavtaler med staten har norsk landbruk forpliktet seg til å ta sin del av disse kuttene. Nærmere bestemt skal næringen bidra med utslippskutt og økt karbonopptak tilsvarende 5 millioner tonn CO₂-ekvivalenter innen 2030. Dette er store kutt - på få år. Bøndene har gjennom sine interesseorganisasjoner frivillig undertegnet disse avtalene. Likevel er det liten tvil om at forpliktelsene er store.
Klima har i de siste årene blitt en stadig tydeligere del av jordbruksavtalen og landbrukspolitikken. Klimagassutslippenes tale er likevel klar: tempoet i omstillingen må drastisk opp - og det raskt. Skal målene kunne nås, er tiden nå inne for at avtaler, ord og politikk må omdannes til konkrete tiltak.
Slike tiltak utføres ikke av politikere i stortingssaler eller av rådgivere på rådgivningskontorer. Slike tiltak må utføres av de som pløyer jorda, slår gresset og melker kyrne. Slike tiltak må utføres av bøndene.
Å være bonde i dag handler om langt mer enn å tåle lange dager og tungt arbeid. Det er et yrke som krever både omsorg, teknisk teft og evnen til å holde orden på økonomien. Du skal ta vare på dyra, få maskinene til å gå når det trengs, og samtidig drive en sunn bedrift. Når det grønne skiftet nå legger enda flere forventninger på skuldrene til bonden, er det derfor lett å forstå at ikke alle jubler umiddelbart.
Men: klimatiltak i landbruket trenger ikke bare være bra for klimaet – de kan også være bra for bunnlinja for den enkelte bonde. Når bedre fôrutnyttelse eller mer presis gjødsling både reduserer utslipp og sparer penger, slåes det to fluer i en smekk. Derfor er det naivt å tro at bøndene ikke tenker i slike baner allerede.
Utfordringen oppstår når tiltak krever investeringer, nye systemer eller økte kostnader. Skal slike krav da tres ned over hodet på næringen? Og hvis samfunnet ønsker raskere utslippskutt enn det som er bedriftsøkonomisk lønnsomt – hvem skal da ta regningen?
Klima blir et økende fokus i landbruket i tiden som kommer. Hva dette etterhvert vil bety for bøndene i praksis, og hvem som må ta regningen(e) som måtte oppstå, gjenstår enda å se.