– Bonden må få bedre betalt, men ikke alt kan regnes i penger

Gjermund Rolseth er 42 år og bonde på Fossan Gård i Tydal. På tross av sin unge alder er han en av de eldste heltidsbøndene i fjellbygda. Det viser at det hersker optimisme blant ungdom som vil satse på jordbruk i Tydal.

Gjermund tok over farsgården i 2007, bygde nytt fjøs med melkerobot i 2019, og driver i dag melkeproduksjon med ca. 35 melkekyr i fjøset. I tillegg forer han hvert år opp ca. 15 okser for kjøttproduksjon.

Avling som er over normalen

Så langt er Gjermund svært godt fornøyd med avlingene denne sommeren. Han kom i gang med førsteslåtten ei uke tidligere enn normalen, og det drivende været har gitt skikkelig bra med gras.

– Jeg legger alt graset i rundball. Når været er så bra som det har vært nå, får vi også med botngraset. Vi får ellers mye mer gras i hver rundball når det ikke er så bløtt. I fjor var førsteslåtten dårlig, men i år var det mye mer gras, så det ble ei avling som var over normalen, sier Gjermund.

Første tur på lenge til Sverige

Han er gift med Anita Sånnevall Rolseth fra Åre i Sverige. De har to barn, Emil som er 11, og Agnes som er 8 år. Anita jobber i 50 prosent stilling som kirketjener og kirkegårdsarbeider i Tydal, i tillegg til at hun også jobber i deltidsstilling på Væktarstua. Og nå skal Anita, Gjermund og barna besøke hennes familie i nabolandet for første gang siden tidlig i mars 2020, like før koronanedstengingen. Etter den turen har de altså ikke truffet slekta i Sverige på grunn av reiserestriksjonene. At de gleder seg til turen, alle fire, er lett å forstå.

Kan ikke regne alt i kroner og øre

Gjermund er heltidsbonde, noe han trives godt med.

– Det å være bonde betyr først og fremst enormt mye arbeid. Men det er et fritt yrke der du sjøl bestemmer arbeidsdagen din. Det innebærer mye positivt i hverdagen, som at når sola skinner, kan en jo en gang iblant ta en tur med familien. Men selvfølgelig må en ta igjen det arbeidet som ikke blir gjort den dagen. At bondeyrket er for dårlig betalt ut fra arbeidsmengden, er det liten tvil om. Men vi kan jo ikke regne alt om i kroner og øre heller, sier Gjermund.

Må være villig å betale for ren norsk mat

Han slår imidlertid fast at de store matvarekjedene har altfor mye makt, og at disse styrer prisene på matvarer her i landet.  Men han er heller ikke i tvil om at det er politikerne som må gripe inn og gjøre noe slik at det skal være mulig å opprettholde jordbruket i Distrikts-Norge.

– Det er bekymringsfullt at det stadig legges ned flere bruk hver eneste dag her i landet. Sjølforsyninga blir stadig dårligere, og den dag det blir problemer med å skaffe nok mat, er vi ille ute. Da hjelper det lite om vi har mange tusen milliarder på bok. Men folk må også være villig til å betale for det som det koster å produsere maten. Norske forbrukere ønsker uten tvil miljøvennlig norsk mat, men da skal den også være veldig billig. Det går ikke helt i hop, for det nytter ikke å sammenligne det å drive jordbruk på slettene i for eksempel Frankrike, og i fjellbygda Tydal, sier Gjermund som nå skal dyrke opp 45 mål i tillegg til det jordbrukslandet han allerede driver på totalt 275 mål.

Ung optimisme i Tydals-jordbruket

I dag er det over ti heltidsbønder i Tydal, og det er flere som blant annet satser stort og bygger nye fjøs.

– Det er mye positivitet og ung optimisme i tydalsjordbruket for tida, og vi kan trygt si at vi har et miljø blant bønder i bygda. I tillegg får vi mye positiv hjelp fra landbrukskontoret. Prosjektet «Ung bonde i Tydal» var absolutt med og skapte denne positiviteten og optimismen gjennom blant annet temakvelder der vi fikk snakket sammen om felles utfordringer. Dette fikk satt tankevirksomheten i gang hos den enkelte bonde, og vi ser ringvirkningene av dette prosjektet fortsatt i dag, sier Gjermund Rolseth.