Best i Norge på det de driver med: – Kun langsiktig arbeid som teller

Bårseth er opprinnelig fra Støren, men kom i 2009 flyttende til Selbu sammen med selbygg Vigdis Størseth. 

Gjennom Kennel Jøldalen driver paret med småskala oppdrett av engelsk settere. Og arbeidet har gjennom en årrekke gitt oppsiktsvekkende gode resultater. 

Ble nylig norgesmester

Det startet allerede i 1989, da Bårseth vant norsk derby på Kongsvoll (norgesmesterskap for unghunder). Siden har han vunnet en rekke priser og titler. Etter at han kom til Selbu, har det blitt hele fire NM-titler med egne hunder. 

Nylig gikk fireåringen Mellow helt til topps i NM lavland på Hamar. Mellow danket ut 80 andre hunder i konkurransen. 

Bak de gode resultatene ligger årevis med trening. 

– Jeg har drevet med hund siden barndommen. Det startet med at jeg var med faren min på jakt, forteller Bårseth. 

Samboeren Vigdis har også lang erfaring med hund. For hennes del startet det med doberman og schæfer, før hun etter hvert gikk over til engelsk settere. Hun er en viktig årsak til suksessen, påpeker Bårseth. 

– Vi er to om dette. Jeg hadde aldri fått det til hvis Vigdis ikke hadde vært med på laget.

Samarbeid

Under konkurransene viser hundene deres at de er helt i toppsjiktet i landet når det gjelder fuglejakt. For det er det konkurransene handler om; å finne fugl. 

– Konkurransene er egentlig jaktprøver, der hundene skal finne fugl og løse situasjonene godt. De skal ta vare på sjansene og ikke forbryte seg. De skal for eksempel ikke springe etter fuglen. Den skal være rolig når rypa flyr opp. 

For å få til dette må hundeføreren få hunden til å gå imot sine egne instinkter. 

– Instinktet er jo medfødt. Hundene vil naturligvis også få tak i fuglen, så dressurmomentet ligger i at man skal samarbeide med dem slik at hunden venter på at jegeren kommer. Der skal den stå frem til den får beskjed om å gå opp mot fuglen, sier Bårseth. 

Tittelen som henger høyest

Hundene fra Kennel Jøldalens er altså best i landet på akkurat dette. Norsk Engelsksetterklubb skrev følgende på sine nettsider etter NM tidligere i oktober: 

«Med hele 4 fuglearbeider ble Mellow en meget verdig vinner i dag. Vi gratulerer Vigdis Størseth og Jan Terje Bårseth som førte Mellow til en knusende NM-seier!». 

Resultatet de er mest stolt over, er nok likevel NM-tittelen fra 2019. Da var det NM i høyfjell på Dovre. Dette er prestisjearenaen for fuglehunder, der bare 200 hunder får konkurrere. Deltakelse krever kvalifisering på forhånd, og Jøldalen-hunden «The One» gikk hele veien til topps. 

– Det er nok den seieren som henger høyest, sier Størseth. 

Foruten The One, har paret også hundene Blue, Mellow og Alice. Høres navnene kjent ut? Det er ikke så rart, for alle navnene er basert på Elon John-melodier. 

– Av en eller annen grunn har jeg en forkjærlighet for musikken hans. Det har bitt ganske altoppslukende. Jeg har vært på mange konserter Europa rundt, forteller Bårseth. 

De tre T-ene

Men hva ligger egentlig bak de gode resultatene? Svaret kommer kjapt fra Bårseth: 

– Det er de tre «T-ene»; talent, trening og tålmodighet. Sistnevnte er det viktigste. Mange er ute etter raske resultater, men det er kun langsiktig arbeid som teller.

Bårseth forteller at resultater kommer som følge av en kombinasjon mellom gener og målrettet trening. Og mye av treningsgrunnlaget legges når hundene er små. Her spiller Vigdis en viktig rolle. 

– Jeg jobber mye oppmerksomhet. De blir belønnet når de gjør det jeg ønsker. Det handler om å repetere, for da setter det seg etter hvert.

Det øves også mye på innkalling. 

– Det er viktig å kunne kalle dem tilbake, så vi trener mye med fløyte, sier hun. 

– Stort konkurranseinstinkt

Ifølge Vigdis spiller også en annen faktor en betydelig rolle for de gode resultatene. Jan Terje har nemlig et stort konkurranseinstinkt. Tidligere kom dette til uttrykk da han konkurrerte på ski. 

– Det var konkurranseinstinktet som var grunnen til at han begynte med jaktprøver. Motivasjonen i å konkurrere er en stor grunn til at han har nådd såpass langt, sier Størseth. 

Men det er ikke bare gode resultater som motiverer, understreker Bårseth. 

 – Helseeffekten er kanskje det viktigste. Man kommer seg ut og tar vare på helsa.

I tillegg trekker Størseth og Bårseth frem en annen årsak til lidenskapen for hund. 

– Vi treffer så mange trivelig folk, og kjenner folk fra absolutt hele landet. Nettverket gjør at det hele blir fryktelig sosialt og trivelig. 

Bekymringsfull utvikling 

Tidligere skjøt man fugler under konkurranser, men det er det slutt på nå. Nå skytes det med startpistol. Det er det en god grunn til. 

– Bestanden har gått gradvis ned. Tidligere hadde man noen veldige gode år. Jeg minnes min far, som kunne jakte rype og bære dem hjem i sekker helt til de ikke klarte å bære mer. Slike år finnes ikke lenger. 

Også i Neadalen merkes nedgangen godt. Som følge av lav bestand besluttet Selbu Fjellstyre å ikke åpne for jakt i Roltdalen statsallmenning i år. Mindre fugl betyr også at treningsforholdene for hundene blir dårligere.

– Det handler jo om å sette hundene i så mange situasjoner som mulig, der de kan repetere og repetere. 

Slike situasjoner blir det færre av når det er mindre fugl. 

– En høy stjerne hos mange

Bjørn Sand er styremedlem i Fuglehundklubbenes Forbund, og har tidligere vært leder i Nordenfjeldske fuglehundklubb. Strand sier til Selbyggen at Bårseth er en svært anerkjent mann i miljøet. 

– Han har en høy stjerne hos mange, og de fleste i fuglehundsporten i Norge vet hvem han er. Ikke er han bare lidenskapelig interessert i hund, men også i folkene som driver med hund. Han er veldig sosial av seg og har et voldsomt bredt kontaktnettverk, sier Sand og legger til:

– Han er jo ganske beskjeden av seg, men jeg synes det er på sin plass å hedre denne meritterte hundeføreren som vi har i Selbu, sier Sand.

Akkurat nå har Bårseth og Størseth et nytt valpekull. Kanskje er det nye norgesmestere i emning. Men dette blir det siste kullet fra Kennel Jøldalen. 

– Nå får noen andre føre arven videre, smiler Bårseth og Størseth.