– Beredskapen har forsvunnet

Fylkesleder i Norges Taxiforbund sør i Trøndelag, Kristian Nilsen, peker på at problemet til drosjenæringen i dag er sammensatt. Blant annet ble taxireformen som ble innført av Solberg-regjeringen i november 2020 en skivebom, ifølge fylkeslederen. 

Den fjernet blant annet kravet om at en bil må tilhøre en taxisentral, og kommunene kunne ikke lenger sette et tak på hvor mange drosjer det skulle være. Kjøreplikten opphørte også. 

– Beredskapen har forsvunnet, og det adresseres direkte til den forrige regjeringen. De har tatt bort denne tryggheten for små samfunn, og det kan man ikke laste den enkelte drosjeeier for. Før hadde drosjenæringen et større samfunnsansvar, og sto i beredskap for samfunnet 24/7 – i bytte mot at de hadde tilgang på markedet hele tiden. Taxireformen baserte seg mye på hvordan man ønsket å ha det i byene. Noe som fører til overetablering sentralt, men dårligere forhold ute i distriktene, sier Nilsen. 

Feilslått politikk

En annen årsak til at drosjenæringen nå sliter er på grunn av pandemien. 

– Den slo ganske hardt ned på næringen vår, og medførte også til at en del trofaste sjåfører enten sluttet eller fant seg noe annet å drive på med – og de er det ikke så lett å erstatte. Med den nye reformen har det også blitt mer vanskelig å bli drosjesjåfør, og det er kø hos statens vegvesen for å få godkjente sjåfører, forteller Nilsen.

Han peker på Sverige som et eksempel på hvordan en feilslått taxipolitikk har fungert. 

– Sverige ble avregulert på 90-tallet, og nå er det omtrent ikke en taxi å oppdrive nord for Sundsvall med mindre man bestiller dagen i forvegen. Da taxireformen ble innført var dette en varslet konsekvens også her til lands, og nå begynner vi å ane konturene av den. Dette er veldig synd for områder som ligger mer avsidesliggende til. Alt blir sentralisert, og den siste beredskapen var drosjen.

Forstår drosjeeierne

Han sier at han har stor forståelse for at lokale drosjeeiere stenger ned tilbudet sitt etter kl. 18.00 med myndighetenes velsignelse.

– De har mye anbudskjøring på dagtid, og for å kunne ha et oppegående tilbud på natt er de avhengig av å ha sjåfører som kan ta vakter på helg, og at det faktisk er kjøring som kan forsvare kostnaden det er å ha beredskapen. Når kjøreplikten nå er opphevet, og pirat-taxi-virksomheten økende, så skjønner jeg hvorfor de gjør som de gjør, sier Nilsen. 

Han mener at beskjeden Mathias Garberg Aas fikk på telefonen fra NorgesTaxi (som ikke kjører i Selbu og Tydal) sin sentral burde ha vært usagt. 

– Den beskjeden anerkjenner jeg selvfølgelig ikke. Og jeg syns det er trist at de kjæreste vi har, ungdommene våre, må ty til alternative løsninger som pirat-taxi og dårlige kjøretøy. Eller i verste fall at det bidrar til økt fyllekjøring. Men dette er ikke unikt for Selbu og Tydal, slik er det i flere distrikter nå, sier Nilsen og legger til:

– Det er muligens en klisjé å si at alt var bedre før, men i dette tilfellet var det det. Frem til november 2020 var det alltid en drosje å ringe 24/7. Og før frislippet måtte man være tilknyttet sentral, man hadde lovpålagt kjøreplikt, vaktplaner og uniformering. Nå trenger ikke løyvehavere å drive på samme måten, dessverre. Hvis man skulle være drosjesjåfør før, måtte man ha det som hovederverv. Nå kan man nesten ha det som hobbyvirksomhet og kjøre bare når det passer seg – og det har ødelagt mye av kvaliteten.

Paradoksalt

Den nye regjeringen har lovet at de skal ta grep, og det er satt ned en kommisjon som har fått frist på et år til å forbedre situasjonen. 

– Det er kun de lavthengende fruktene som kan endres umiddelbart, og det å få endret loven igjen kommer til å ta år. Enn så lenge må vi leve med situasjonen slik den er, og den kommer til å bli verre før den blir bedre. Vi i Norges Taxiforbund jobber aktivt med vår egen næring og våre sjåfører, og vi ser at vi som næring ikke klarer å levere. I byene er det overetablering, og det paradoksale er at det har blitt dyrere å kjøre drosje. Noe som er en utradisjonell konsekvens når det er markedssvikt. I distriktene er det ikke prisen som har gått opp på grunn av myndighetenes regulering av prisene, men det er tilbudet som mangler fordi de ikke er pålagt å være ute, forklarer Nilsen.