Barna lærte noe alle burde lære

Hvis bamsene deres blir skadet eller så syke at de må på sykehus, vet 1.trinnselevene ved Bell skole alt om hva som må til for å få dem friske igjen.

– Bamsen min var ute og lekte seg, så snubla han i en stein og falt og slo seg. Det ble et stort sår som måtte sys, og da måtte jeg være med han på sykehuset. Men jøss, han klarte seg bra! Nå har såret grodd helt fint og bamsen er like god som før igjen, sier Eik Leon Valli.

Også Jenny Østby måtte ta bamsen sin med på sykehuset.  

– Jeg har en jentebamse som heter Sara. Hun ble veldig syk veldig fort, og jeg måtte skynde meg å få henne på sykehuset og gi henne masse medisin. Jeg måtte sette sprøyte og sjekke hjertet hennes med en ting som heter stetoskop. Etterpå fikk hun trøstemedisin, som egentlig er en slags godterimedisin. Da alt var over, måtte jeg ha litt trøstemedisin jeg også, sier Jenny som er skjønt enig med Eik Leon i at de har lært masse om hva som skjer på et sykehus.

– Før visste vi nesten ingenting om sykehus, og det du ikke vet noe om kan være litt farlig. Nå skjønner vi at sykehuset er et godt sted å komme til når du skader deg eller er veldig syk, og at der gjør de deg frisk igjen. Og så har vi lært litt om førstehjelp, og det kan jo hende vi får bruk for, sier de to 1.trinnselevene.   

Rolleleken går aldri ut på dato

«Bamsesykehuset» er et selvkomponert og tverrfaglig læringsprosjekt som ble gjennomført på tampen av skoleåret, og kontaktlærer Margrete Aas forteller om kjempemotiverte elever og stort læringsutbytte.

– I en pedagogisk sammenheng kan det aldri gjentas ofte nok hvor viktig rolleleken er. Som en del av forberedelsene til «Bamsesykehuset» leste vi boka «Au, det gjør vondt». Den handler om en barnehage der alle har med seg en bamse. Men da alle bamsene blir syke, kommer det en bamselege dit og hjelper dem. Boka ble en sterk inspirasjon til rolleleken, og elevene gledet seg til å gå inn i de forskjellige rollene som en slik sitasjon krever. De er leger og sykepleiere som må samarbeide for å finne løsninger, de er foreldre som sitter på venterommet og trøster det syke barnet sitt og ikke minst; gjennom hele prosessen må de kommunisere og formidle beskjeder og tanker, sier Aas.

Flaskepost og meningsfull skriving

I ei tid da stadig færre barn og unge leser bøker, blir norskfaget og språkstimulering av overordnet tverrfaglig betydning i begynneropplæringa, mener Aas.

– Det er stor forskjell på hvor mye elevene kan når de starter på skolen, men uansett så er alle med på Flaskeposten, det vil si at vi skriver et brev hjem til foreldre/foresatte og forteller om noe vi har holdt på med på skolen. Noen kan bokstavene og skriver litt selv, resten starter med hemmelig skrift, sier Aas som tror meningsfull skriving er nøkkelen til både lese- og skrivelyst.

– Når elevene får skrive om noe de klarer å sette ord på og som de gjerne vil fortelle om, oppleves skrivinga som meningsfull. Etter å ha vært med bamsen sin på sykehuset, hadde de ekstra mye å fortelle om. Det har vært en god progresjon i løpet av året. Skrivinga går stort sett som en lek, og det tror jeg er fordi elevene opplever den som meningsfullt, sier Margrete Aas som avslutningsvis retter en stor takk til Selbu legekontor som stilte med bandasjer, sprøyter, stetoskop og rekvisitter slik at «Bamsesykehuset» ble så realistisk som mulig.

Klikk på bildene for å få dem større.