Selbygginj villa hå inj te

Dette er en anmeldelse basert på anmelderens opplevelser og oppfatninger

Bare fine sanga kaller Torstein Flakne sitt soloprosjekt. Med den låtkatalogen han rår over er ikke det noe problem å oppfylle det. Og publikum ville ha det.

Rundt 170 tilhørere møtte opp i Tælet kultursal fredag kveld for å høre Torstein Flakne alene på scenen. Det var litt avmålt applaus i starten, men Torstein fikk med seg publikum etter hvert, og da den første nye låten kom, løsnet det for fullt. Til slutt fikk han publikum, mange i godt voksen alder, med på allsang og «inj te».

For seg selv med gitaren

Det var artisten, vokalisten, gitaristen og låtskriveren vi fikk møte på en særdeles naken og ærlig måte. Når du er vant til å ha et band med deg, kan du ikke være mer alene på en scene.

-Men det er jo slik alle låtene er blitt til, sittende for meg selv med gitaren, sa han i et intervju med Selbyggen tidligere i høst.

Og da snakker vi om låter vi er vant til å høre i elektrisk versjon med band, i dette tilfellet hovedsakelig Stage Dolls – puddelrockerne Stage Dolls.

Grunge gjorde puddelrock gammeldags

Han åpnet konserten med You’re the one og fortsatte med Wings of steel. Så kom historien om da puddelrockerne ble utdatert.

-Vi ble fort gammeldagse når grunge-rockerne med Nirvana og Soundgarden i spissen kom for fullt, sa Flakne.

Stage Dolls var bestemt på at de skulle gi seg, men plateselskapet krevde at de skulle oppfylle kontrakten og gi ut ett album til.

-Vi foreslo et greatest hits album, men plateselskapet påsto at de ikke gikk an, «for dere har ingen hits». Da ble det best of i stedet, sa Flakne.

-Jeg hadde skrevet en ny låt som ble gitt ut på den plata. Det var Hard to say goodbye, og den ble spilt på radio og var plutselig en slags hit, fortalte han videre.

Ikke rocka nok – men ble udødelig

Han nevnte videre tiden med The Kids, men valgte å ikke ta med noen låter fra den epoken, men noen toner av Forelska i lærern og Vil du værra med mæ hjem kom allikevel fra gitaren, det samme med Rosenborgsangen.

   En gang skrev han en sang som Stage Dolls fant ut ikke var rocka nok, og var enige om at ikke var noe for dem, men som også var kilde til forbannelse.

-Jeg la den ut på markedet, og en dag ringte produsent Bjørn Nessjø og sa han hadde funnet en som ville spille inn låta, en trompetist. Jeg var forbannet da jeg kjørte til Trondheim for å høre resultatet, jeg hadde ikke lyst til at låta skulle ødelegges av en som spilte trompet, sa han.

Men trompetisten var Ole Edvard Antonsen, og han spilte den på Nobelkonserten. To år senere ville Morten Harket spille den inn også, og da var det Antonsen som ble forbannet.

-Du kan tenke deg til hvor krevende det var å stå mellom de to der, men Harket sørget for at Spanish steps fikk et langt og godt liv, sa Flakne.

Lunefulle skapninger

Så kom låta som fikk publikum til å tø opp skikkelig. En helt ny sang, som i følge Flakne handlet om lunefulle skapninger, også kalt damer, Silent dancer. Den ble etterfulgt av låta som får alle mannfolk født mellom 1965 og 1975, og som står bakerst og nikker på alle Stage Dolls konserter, til å bli i ekstase i fire minutter, Commandoes. Før pausen fikk vi en urpremiere på Kjære dæ.

-Plutselig hadde jeg skrevet en sang på trøndersk uten at det var cupfinale.

Koronasommer

Etter en liten pause fortsatte han med låten han skrev om året 2020 da alle musikeres kalendere ble helt blank på grunn av Korona, Summer we won’forget, Raining on a sunny day, og nok en ny sang, When I think of you. Så kom låta som ble gitt ut som single i Portugal og ble en stor hit der, Sorry is all I can say.

Selbygger og ekstranummer

Da ville han vite om selbyggene var glade i ekstranummer. Da det var klarlagt ville han vite hva selbyggene sa når de ropte musikeren inn på scenen igjen, og det ble enighet om «inj te». Det måtte øves på det før han sang Still in love og takket for seg. Da ble det ropt «inj te» for alvor og to av de mest kjente låtene, Love don’t bother me og Soldiers gun, kom som ekstranummer. Det endte med stående applaus fra salen. Vel fortjent.

Stor stas

Flakne uttrykte tydelig at han syntes det var stor stas å spille i Selbu, hvor farsslekta kom fra. Han fikk også møte flere slektninger etter konserten. Han var også full av lovord om Tælet og sa etter konserten at han likte veldig godt å spille i den nye kultursalen. Torstein Flakne er en stor entertainer, og mestrer også denne typen setting. Det var noe magisk med konserten som fikk utløp i latter, applaus, noen tårer og «inj te». Lørdag spiller han i Levanger.