Rutebilpionerene fra Innstranda

Peder O Balstad har satt spor etter seg i norsk og trøndersk samferdselshistorie. Gjennom fire tiår drev han, sammen med broren Ole, persontransport og bussrute mellom Selbustrand og Trondheim, og da NSB overtok konsesjonen fortsatte historien allikevel.

-Vi vet ikke sikkert eksakt hvilket år det hele startet. Han hadde nok buss allerede tidlig i tjueårene, men jeg tror kanskje ikke at konsesjonen kom på plass før nærmere 1930. Jeg har prøvd å finne det ut, men verken fylkeskommunen eller vegmyndighetene har noen dokumentasjon på det. Det var vel slik den gang at det var kommunestyrene i de berørte kommunene som vedtok å gi konsesjon på rutekjøring, så det kan finnes noe i kommunearkivet hvis det er tatt vare på, sier Sverre Balstad, sønn av Peder O Balstad.

Flere konsesjoner

Kommunestyreprotokollene fra 1920-tallet viser at det har vært flere konsesjoner på bilrutedrift mellom Hommelvik og Selbu. 8. mars 1920 fikk Automobilselskapet Hommelvik – Fuglem tillatelse til å trafikkere veiene i Selbu med personbil. Året etter, 18. april 1921, anbefalte kommunestyret i Selbu at Hommelvik – Selbu Autolag fikk trafikkere strekningen fra Hommelvik til Fuglem på Selbustrand i rute. 25. februar 1924 ble det vedtatt to søknader, fra Ole P. Fuglem på strekningen Hommelvik – Fuglem og M.M. Langseth på strekningen Hommelvik – Selbustrand, i realiteten to konsesjoner på samme strekning. M.M. Langseth er trolig Magnus M. Langseth som samme år startet sagbruksdrift ved Granby, det som nå er Selbuhus AS. 1. februar 1926 var det ny konsesjonsbehandling. Ole P. Fuglem fikk da konsesjon på Hommelvik – Selbustrand, mens Bardo J Hegseth fikk anbefalt konsesjon på kombinert person- og godsrute på samme strekning. 12. februar 1927 ble det anbefalt to konsesjoner på samme strekning, til Ole P Fuglem og nå til Ole O Balstad. Etter den tid tyder det på at konsesjoner på bilruter ble gitt av vegmyndighetene da det ikke finnes noe i kommunestyreprotokollene. Dette skjedde også sannsynligvis i 1926 pg 1927, da kommunestyret anbefalte, og ikke innvilget konsesjon.

Strandbygg

Peder O Balstad var født i 1892 og vokste opp i Skultrøa i Balstadgrenda på Selbustrand, på nordsida av Selbusjøen. Der vokste han opp som nest eldst av tre brødre. Eldstebror Gunnar tok over gården, mens yngste bror Ole Andreas var født i 1898 og skulle følge broren inn i rutebildriften. Peder og Ole hadde hver sin garasje på hjemgården, og i tillegg måtte lastebilen stå ute. Om vinteren var det ikke bare enkelt å få bilene oppå veien. Da måtte alle mannfolkene, flere generasjoner, ut i femtida om morgenen for å måke snø.

   Peder ble gift med Gunelie i 1933 og bygde året etter hus på andre siden av veien. Der drev Gunelie pensjonat og kafé i mange år. Ole ble gift året etter og flyttet da inn i andreetasjen hos Peder og Gunelie, og bodde der til han kjøpte seg tomt i 1943 og bygde sitt eget hus. Eldstebroren Gunnar hadde sju barn, så det begynte etter hvert å bli folksomt i Skultrøa.

Startet med varekjøring

Peder startet egentlig med varekjøring for handelsmann Bardo Hegseth, som drev landhandel i nabolaget.

-Jeg kan ikke forstå hvordan pappa hadde råd til å kjøpe bil. Han var i Militæret og arbeidet deretter på Hommelvik Støperi en tid, men jeg mener at utkommet der ikke var så stort at han hadde råd til å kjøpe bil. Jeg tror kanskje han fikk hjelp av Bardo Hegseth til å kjøpe den første bilen. Handelsmann Hegseth hadde behov for varer, så jeg tror kanskje det var et samarbeid der. Det har jeg imidlertid ikke fått bekreftet, sier Sverre Balstad.

Kommunestyreprotokollene bekrefter delvis dette i og med at Bardo J Hegseth fikk konsesjon i 1926 og at Peders bror Ole overtok denne året etter.

   Det er imidlertid litt usikkert hva som skjedde før den tid. Sverre har tatt vare på en minnebok etter sin mor, og der står det i et minne til Gunelie fra 1923 at hun «får sitte på med Peder som kjører Ford. Det finnes et bilde av Peder med Forden, som er tatt i Hommelvik i 1921. Sverre er usikker, men tror det kan være en teori at hans far Peder kunne ha vært sjåfør for andre konsesjonshavere før han og broren fikk egne konsesjoner. Dette kan ha vært en bil tilhørende Hommelvik – Selbu Autolag, som fikk konsesjon på rutekjøring i 1921. Det er også et bilde av Peder med en annen bil, muligens en Dodge fra før 1920. Her mener Sverre å gjenkjenne noen på bildet som Fuglemskarer. Om Peder var sjåfør for andre selskap, eller om han var involvert i disse på noen annen måte, er imidlertid uklart.

Rute til Hommelvik og Trondheim

Peder O Balstad begynte etter hvert med persontrafikk i rute. Ruta startet ved Movegen, 2 km vest for Tømra. Han fikk ikke lov til å kjøre fra Tømra, for det var innenfor NSB Selburutas konsesjonsområde. Tømra er knutepunktet mellom hovedveien fra Selbu til Hell (i dag fv. 705) og Strandvegen (fv. 6712), som fortsetter til Hommelvik. Ruta gikk utover Selbustrand til Fuglem, derfra til Mostadmarka og Hommelvik, og videre til Trondheim. Det ble etter hvert behov for to biler, og da kom broren Ole Andreas inn i firmaet. Peder kjørte da til Trondheim, mens Ole kjørte til Hommelvik. Ruta ble kjørt fire dager i uka. I tillegg til rutekjøringa var det også en del turkjøring. Det var forskjellige utflukter med buss, og det ble også brukt løse påbygg for persontransport på lasteplanet på lastebilene.

-Det var også utflukter med buss for gjestene på pensjonatet, spesielt i påska. Da ble gjestene kjørt med buss oppå Høgda for å gå på ski, forteller Sverre Balstad.

-Konsesjonsvilkårene var strenge. En ting var at de ikke fikk kjøre fra Tømra, men de fikk heller ikke ta på passasjerer etter krysset ved Amdalsvegen. Det var Haldor Kjøsnes som hadde konsesjon på rutekjøring til og fra Mostadmarka, og han var streng på at reglene måtte holdes. Ole hadde slektninger i Mostadmarka og tok på dem noen ganger, men da ble han anmeldt, forteller Sverre Balstad.

Kjøsnes hadde en del kjøring, blant annet kjørte han fast arbeidsrute til Nobø i Hommelvik.

Opphørte i 1957

I 1957 ble konsesjonen for ruta overdratt til NSB Selburuta. Alle dokumentene i forbindelse med overdragelsen har Sverre Balstad tatt vare på. Peder var da 65 år og fortsatte med lastebilkjøring. Han hadde leievognløyve før han fikk rutekonsesjon, og denne løyva hadde han beholdt. Han fortsatte med lastebilkjøringen til 1968, da var han døde, 76 år gammel. Broren Ole Andreas ble i 1957 med over til Selburuta, og fikk da skolebusskjøringa mellom Selbustrand og Mebond. Han ble pensjonist i NSB i 1968. Samme året døde Peder, og Ole fortsatte da å kjøre lastebilen i fem år. Deretter var han lagerbetjent hos sønnen Sigmund, som da hadde tatt over Hegseths landhandel.

   Det var Peders sønn Sverre som tok over driften da faren døde, med Ole som sjåfør. Sverre kjørte opp for buss og lastebil i 1956. Han kjørte for faren i ett år, og kjørte da en Volvo kombinertbuss, 1949-modell, i varerute til Trondheim. Han ble også med over til NSB Selburuta, og var ansatt der som sjåfør i 42 år, til han måtte slutte av helsemessige årsaker i 2000. Debuten i farens og onkelens selskap hadde han nok lenge før han kjørte selv. Mellom Selbustrand og Hommelvik var det 13 grinder, og når han ikke var på skolen måtte han pent stille opp som grindgut. Da hjalp det ikke om han ble aldri så mye bilsyk av den svingete og til dels bratte vegen, han måtte være med og åpne og stenge de 13 grindene.

Utdannelse som jernbanemann

Da Sverre begynte i NSB i 1957 var distriktssjefen stri på at han måtte utdanne seg som jernbanemann.

-Jeg var i Hommelvik og tok denne utdannelsen. Så ble jeg tvangsbeordret til Oslo og var der til jeg skulle inn til militærtjeneste. Da jeg dimiterte i 1960 søkte jeg jobb i NSB i Trondheim. I 1963 ble det ledig stilling på Selburuta og jeg søkte den. Det sto mellom Per Korsvold og meg. Per hadde vært lenger i NSB og lå an til å få jobben, men så trakk han søknaden. Han var allerede etablert med familie i Trondheim, forteller Sverre.

Kjøpte turbuss for lottogevinst

Sverre Balstad måtte som sagt slutte i NSB, og årsaken var hjerteinfarkt som gjorde at han ikke fikk beholde førerkortet for buss og lastebil. Men han ga seg ikke, og da han fikk satt inn stent øynet han håpet om å få kjøre buss igjen.

-Jeg sa til meg selv at hvis jeg vant i lotto så skulle jeg kjøpe buss. I 2002 kom lottogevinsten og i 2003 fikk jeg førerkortet tilbake, og da startet jeg med turbuss. Jeg kjøpte en Mercedes som jeg begynte å kjøre med. Jeg hadde også en Volvo en kort tid. Den var større og tok flere passasjerer, men jeg hadde bare en løyve og solgte den ganske raskt. Mercedesen ble byttet ut med en liten Setra, som jeg hadde til jeg fylte 70. Da solgte jeg bussen for jeg trodde ikke jeg fikk beholde kjøreseddelen lenger. Så ble reglene endret og aldersgrensen hevet til 75 år, så da ble det en Mercedes til, som jeg hadde til mai 2014. Da var jeg godt og vel 75, og det var tid for å gi seg med bussdrift, forteller Sverre Balstad.

Det åt på seg

Sverre hadde vel egentlig ikke så store ambisjoner da han kjøpte turbuss i 2003, men det ble mer og mer.

-Jeg begynte å kjøre Selbu Ballklubbs fotballag til bortekamper. Jeg kjørte billig og tok ikke betalt for venting da. Det åt bare på seg, og flere lag og organisasjoner begynte å bruke meg på turer. Jeg kjørte mye på Rørosmartnan, både for LHL og andre. Jeg hadde et samarbeid med Helge Kvithammer på Væktarstua Hotell i Tydal om å kjøre hotellgjester til Rørosmartnan. Det ble populært, og han måtte etter hvert leie inn enda en buss for å få med alle. Peder Morset Folkehøgskole var også en god kunde i mange år, forteller Sverre Balstad.

Replikk-kunstneren Peder

Brødrene Peder og Ole Balstad var egentlig to forskjellige typer. Ole var av den mer stillferdige typen, mens broren var både kjapp og slagferdig i replikken. En bytur på den tiden innebar som oftest at du måtte gjøre en del ærend for bygdefolket også.

-Pappa var vel nærmest daglig innom Svaneapoteket for å hente medisin til selbyggene, forteller Sverre Balstad.

Maskinkompaniet var også et firma som ble jevnlig besøkt. Noen ganger hendte det at det ble travelt før turen skulle gå tilbake til Selbustrand. En gang Peder måtte gjøre sitt fornødne i all hast på «det underjordiske» på torget i Trondheim gikk han i farten feil og havnet på dametoalettet. Da han var i ferd med å tømme dråpene kom det en fin byfrue som utbrøt nærmest i sjokk: «Men gid, det her er jo for damer!». Peder snudde seg i det han kikket ned på sine edle deler og svarte: «Det e det det her og».

   En annen historie er når han parkerte feil i byen en gang og det kom en politimann bort til han og spurte: «Hvem er det som eier denne da?». Da svarte Peder resolutt: «Det står på dær’n». Sverre vet ikke om alle historiene som fortelles om faren er sanne, men de beskriver godt hvordan han var.

-Historien om politimannen og feilparkeringa vet jeg er sann, for jeg traff en gang denne politimannen som bekreftet den, sier Sverre.

Siste geita

En historie som har spredd seg som en vandrehistorie i busskretser over store deler av landet sies det med ganske stor sikkerhet at Peder er opphavet til. Det var en gang han sto i Hommelvik og ventet på avgangstid. Bussene var ikke alltid av de nyeste og mest moderne, og en dag kom det en fin byfrue inn på bussen og sa nedlatende: «Når går dette geitefjøset da?» Da svarte Peder i samme øyeblikk: «Det e når sist gjita e kommi på det!. Denne historien har til og med spredd seg til Nord-Amerika, og en norskamerikaner i Minnesota, med aner fra Selbu, syntes den var fornøyelig. Han var i ferd med å lage en himmelseng, og da skar han likeså godt ut geita på sengehimmelen.

   Vi må også ta med historien om Kong Haakon. Peder var litt kort, tykkfallen og rund, og den dagen Johan Nygaardsvold ble begravet i Hommelvik, kjørte Peder rute dit. En lang strandbygg hadde hørt at Kong Haakon var til stede, og da Peder kom tilbake til Selbu spurte han: «Såg du konginn?» «Ja», svarte Peder. Da spurte den lange strandbyggen: «Tykt’n du va tjukk?» Da svarte Peder: «Nei, men henj tykt e kunna virri lite lenger».

Bussruta over Mostadmarka

Det var Peder O Balstad som startet den første bussruta fra Selbustrand over Mostadmarka til Hommelvik og Trondheim. Senere fikk Haldor Kjøsnes konsesjon mellom Mostadmarka og Hommelvik. NSB Selburuta overtok begge disse konsesjonene i 1957, og overtok da også materiell både fra Balstad og Kjøsnes. NSB opprettholdt ruta og det gikk daglig bussrute fra Selbu via Selbustrand og Mostadmark til Trondheim i mange år. Nettbuss opprettholdt også ruta inntil AtB overtok ansvaret for regionrutene i Sør-Trøndelag i 2013. De siste årene gikk ruta bare til Hommelvik stasjon, men korresponderte der med buss videre til Stjørdal eller Trondheim. Det går fortsatt rute hver morgen fra Sneisen i Mostadmarka til Hommelvik, med retur på ettermiddagen, men ruta til og fra Selbustrand er opphørt.

Bussmateriellet

Det eksisterer ingen nedtegnelse over kjøretøymateriellet Peder og Ole Balstad brukte, men disse er i alle fall kjent:
Dodge? Trolig fra siste halvdel av 1910-tallet
U-51 Ford T eller TT, ca 1920-modell
U-51 Chevrolet, ca 1930-modell
U-2810 Rugby lastebil 1928
REO lastebil tidlig 1930-talls, trolig 1933-modell
U-1781 REO kombinert bil 1937 – anskaffet 1941   
U-4577 Bedford 1938
U-4552 Opel Blitz 1941 – anskaffet 1946
U-4631 Volvo Vollabakken Auto 1949 (kombinert bil) 

Sverre Gunnar Balstad:

DE85319 Mercedes Benz O301 Føreland (2003-

AJ19823 Volvo B10M VBK Herning (mai – oktober 2005)

XL13295 Setra S210HD 1988 (-2010)

DH11450 Mercedes Benz O1628 Delta Star 301 1992 (2010-2014)